NOVELLER OG KORTPROSA norsk 1.2 tirsdag 25.mars

Pensum: Mjør s. 53-109 og 219-230

Kompendium med noveller og kortprosa

Forelesninga vil dreie seg om sjanger og tekstlesing og vil bli fulgt opp med fortellerverksted fredag 28.mars og analyse av narrative elevtekster 1.april

Her følger litt novelle-teori og forslag til hvordan man kan analysere og tolke noveller og annen narrativ kortprosa:

Etymologisk (it. novella = nyhet) (På engelsk betyr novel = roman, uvanlig, ualminnelig, ny)

Litterært leksikon: "episk sjanger som aldri har fått noen fullt tilfredsstillende definisjon. Den grenser mot anekdoten [kort historie med karakteristisk poeng] , men novellen rommer noe mer enn et tilspisset poeng - og til den andre siden: romanen [men novellen gir altså da avkall på en utførlig utvikling og bredere skildring. Novellen samler seg om

· den enkelte hendelse eller situasjon; kanskje en konflikt eller en krise; kanskje bare en (triviell) episode, hvor ett eller noen få mennesker avtegner sine karaktertrekk

· slektskap med enakts-drama

· snever def: framstilling av en merkelig begivenhet (nyhet) som med fører en "vending" i hovedpersonens liv ( til forskjell fra skisse, fortelling, historie

· Historisk: "Novellen har i nyere tid tatt opp i seg alle litterære stilarter": …

· CH Grabo opererer med 5 kategorier, ettersom hovedvekten ligger på handling, karakter, ide, sted eller "emotional tone"

Pegasus, språk og litteratur (for 8.klasse)

"En novelle er en fortelling som er skrevet på en spesiell måte. Det er altså formen som bestemmer om en fortelling kan kalles novelle. Avhengig av innholdet kan vi dele inn noveller i kriminalnoveller, kjærlighetsnoveller eller science fiction

Kjente sjangerkjenetegn for novellen er

· Novellen er kortere enn en roman

· Foregår vanligvis over et kortere tidsrom

· Det er få personer med

· Forteller ofte om en enkelt begivenhet/situasjon

· Handlingen foregår gjerne innenfor et lite område

· Novellen inneholder ofte frampek

· Konsentrasjon og poengtering

· Novellen har en spenningskurve med dramatisk høydepunkt

Gyldendals norskbøker

Språk og sjanger 9

· Ordet novelle er italiensk og betyr liten nyhet. N er kort fortelling sammenliknet med romanen

· Novellefortelleren har mindre plass til rådighet enn romanforfatteren, derfor foregår handlingen over kortere tidsrom og blir mer konsentrert.

· Få personer deltar i handlingen

· Person- og miljøbeskrivelsene antyder mer enn de utdyper.

· Novellen slutter gjerne overraskende. Ofte blir det bare antydet en løsning.

· Det blir ofte sagt at det viktigste med en novelle kan vi lese mellom linjene. Novellen kan ha et tema som blir belyst av selve handlingen (motivet).

Andre lærebøker (for videregående)

· episk tekst som kjennetegnes ved sin konsentrasjon om få personer og en hovedhandling

· tydelig trefasemønster (begynnelse, midte og slutt)

· slutten skal være overraskende (og ikke hensette oss i fullstendig harmoni) eller (slutten mangler avrundende formuleringer, men den skal likevel virke forsonende) eller (slutten kan være åpen, ende i kaos)

· novellen skal ha høydepunkt eller vendepunkt (sier noen), eller har ofte et høydepunkt/vendepunkt

Kritiske tilnærmingar til noveller og annan episk kunstprosa i kortformat (eller korleis analysere og tolke?)

(Det er ikkje konklusjonane dine som avgjer kor god tolking du gir, men korleis du kjem fram til konklusjonane)

1. Ta vare på det umiddelbare inntrykk (dei første inntrykka, overraskingane, forventningsbrota, underleggjeringa, retardasjonane ..). Etterkvart vil du sjå og vektleggje andre ting enn det du gjorde umiddelbart; kanskje noe som endrar seg, er motsett av kva du først tenkte. Kva? Kvifor? Korleis?

2. Kva handlar teksten om heilt umiddelbart og overflatisk? Kva er den raude tråden i teksten?

3. Er det noe som er spesielt påfallande, underleg, rart, uvant (…) med teksten?

4. Ver meir opptatt av konfliktar, motsetningar og spenning enn kva forfattaren eigentleg vil seie (bodskap). Kva er konfliktane?

5. Ein tekst vil ofte både ha enkle og komplekse sider. Kva er enkelt i denne teksten (i skrivinga er det her du skal byrje)? Kva er meir samansett, komplekst, gåtefullt, fleirtydig?

6. Er det ein eller fleire av personane i teksten som har eit prosjekt? Er det noen som vil det same? Er det noen som har motstridande interesser? (Kan ein bruke Greimas aktantmodell?)

7. Finst det ein tydeleg hovudperson? Kven er dei viktigaste personane? Korleis vil du karakterisere dei viktigaste personane? Kva slags miljø finn vi? Er det ein eller fleire som kjem inn utanfrå? Korleis er forholdet mellom personane? Endrar det seg? Kvifor? Korleis?

8. Komposisjon: Korleis byrjar teksten? Korleis sluttar den? Korleis står slutten i forhold til byrjinga. Kva skjer i midten? Korleis utviklar konflikt/en/ane seg? Kva er den viktigaste hendinga i teksten? Kva fører fram til hendinga og kva fører hendinga til?

9. Korleis blir teksten fortald (1.person? 3.person?)? Dersom det er ei eg-forteljing, kan vi stole på forteljaren? Er forteljaren dramatisert? Kven har synsvinkelen? Kva har alt dette å seie for teksten?

10. Kartlegg forholdet mellom referat og scene (forteljing og dialog).

11. Korleis vil du beskrive språket (høgstil, mellomstil, lågstil; påfallande språk, usynleg språk? Munnleg stilisering? Sjargong? Biletspråk? Nøkternt? Blir språket prega av hovudpersonen eller miljøet? Hypotakse - paratakse?)

12. Korleis vil du oppsummere dette? Ikkje sei at teksten har fleire tema eller kan bli tolka på fleire måtar, dersom du ikkje kan seie noe meir konkret om det (td vise eller peike på fleire mulege tolkingar).