Slekten Modh - en soldatslekt fra Dalsland

Min gren av slekten Modh gjennom 8 generasjoner

Andre medlemmer av Modh-slekten

Andre steder på nettet hvor slekten omtales / Kilder

Bilder

Min farfars far var født Gustav Isaksson Modh og kom fra Sundals Ryr i Dalsland. Da jeg begynte å forske lenger tilbake i tiden viste det seg at slektsnavnet Modh hadde gått i arv i vår slekt i alle fall siden 1623 og at slekten Modh har vært en ganske utbredt og kjent slekt i Dalsland, spesielt innenfor Färgelanda sogn.
Slekten nedstammer fra Johan Olofsson Modh. Han var kaptein ved Västgöta-Dals regimente. Dette er det første sikre man vet om slekten, men ifølge den "modhske" slektstradisjonen, gjengitt av Bertil Dahlström i artikkelen "Min mormors anor" i Provinstidningen Dalsland i 1947, har Modh-slekten røtter enda lenger tilbake i tiden:
Slektens stamfar skal ha vært et 6 år gammelt "hittebarn", som i begynnelsen av 1600-tallet ble funnet av en offiser som red over Ödskölts moar i Dalsland. Denne offiseren, som tilhørte Västgöta-Dals regimente, lot gutten bli oppfostret på en prestegård. Som voksen ble han innskrevet ved regimentet og fikk navnet Modh, etter "mo". Etter den tidens skrivemåte ble navnet stavet Moo og senere forvansket til Mod og Modh. (Formene Mood, Moodh og Modhe forekommer også.) Hos Noreen i Hallands regementes historia, Västgöta-Dals regimente gikk inn i Hallands bataljon omkring 1910, har dette hittebarnet blitt forbundet med en kaptein Anders Matsson Modh, som ble skutt ved stormingen av Donauwörth den 26. mars 1632. I de militære rullene for Västgöta-Dals regimente for 1625 forekommer imidlertid Anders Modh sammen med en yngre bror Hans Matsson Modh, som da er løytnant på brorens kompani. Det antatte hittebarnet opptrer med det samme son-navnet som broren. Dette kan muligens, ifølge Bertil Dahlström, forklares med at fosterfaren het Mats, eller at den virkelige faren til Anders Modh omsider hadde blitt kjent. Dahlström mener at disse omstendighetene til en viss grad svekker hittebarn-teorien. Han mener imidlertid at en tradisjon bør behandles med respekt, da den som regel viser seg å inneholde en kjerne av sannhet. Denne slektstradisjonen er ikke knyttet til en navngitt person. Hittebarn-historien kan også ha funnet sted et stykke inn på 1500-tallet, slik at Mats Modh er det virkelige hittebarnet. Dahlström lar dette stå åpent, men mener det er mye som tyder på at så er tilfelle. Jeg kan også her ta med at Dahlström bygger mye av stoffet i sine artikler i Provinstidningen Dalsland på Adeline Skarins (f. Modh, 1825-1910) memoarer. Disse memoarene ble publisert i utdrag av Bertil Sundborg i Hembygden for 1928 og senere i skriftserien Dahlia under tittelen "Minnen från Dal".
I Noreens bok kan man ellers lese om Anders Matsson Modh at han fra 1625 var kaptein for et kompani av regimentet som bestod av folk fra Dalsland. Hans kompani befant seg ifølge militære ruller i Elbing i 1628 og 1629. Ved mønstring i Stockholm i mai 1631 står han oppført som kaptein og kvartermester med et kompani av Welam von Saltzburgs "esqvadron". Hans kompani ble utkommandert til slagmarken i Tyskland. Senere er han kvartermester ved Karl Hårds regimente og gikk i januar 1632 med 250 mann til Magdeburg. I mars samme år ble han altså skutt ved Donauwörth.
I ettertid har det vært mange offiserer og inndelte soldater i Modh-slekten. I dag har disse etterkommere over hele Dalsland og (gamle) Älvsborgs län, samt mange andre steder i Sverige - og Norge. Mange av dem bærer fremdeles navnet Modh.

Den følgende framstillingen er først og fremst basert på egen slektsforskning når det gjelder min gren av Modh-slekten. Når det gjelder andre medlemmer av slekten, er omtalen av de eldste generasjonene for en stor del basert på Bertil Dahlströms (se ovenfor) og Bror Anderssons forskning (upubliserte notater fra 1500, 1600 og 1700-talls materiale fra Valbo härad, tilgjengelig i Färgelanda bibliotek). Opplysningene er imidlertid sammenholdt med resultater fra egen forskning.


 

MIN GREN AV SLEKTEN MODH GJENNOM  8 GENERASJONER

[TIL BEGYNNELSEN]

JOHAN OLOFSSON MODH

var født ca. 1623. De militære arkivene forteller at han kom inn under Västgöta-Dals regimente (Infanteriet) i 1654 og var da fenrik ved kaptein Lars Olssons kompani. Dette kompaniet var samme år stasjonert i Bremen-Verden i Nord-Tyskland, som var under svensk kontroll i årene 1648–1719. I 1657 ble han løytnant ved samme kompani og han var med i Carl X Gustafs polske felttog 1656-58. Han deltok sannsynligvis i kampene i og omkring Warszawa i juni-juli 1656 og var også til stede ved mønstringen i Haupts skanse ved Gdansk (ty. Danzig) den 17. april 1657. 
Senere ble han løytnant ved Göran Posses kompani, som ble redusert 1659, og var i 1660 stasjonert ved garnisonen i Marienburg (i dag Malbork) i Polen, som en del av Fredrik Kühns skvadron. Fra 1661 til 1672 var han løytnant ved kaptein Erik Giööks kompani. Det sies i kildene at han i 1666 lå i garnison i Vänersborg. I 1672 ble han kapteinløytnant i baron Erik Stakes sted (Lifkompaniet/Vilhelm Jernskölds kompani) og ifølge kongelig fullmakt av 22. juli 1675 kaptein og sjef for det tidligere Sven Ribbings kompani. I rullene kalles hans kompani for "Johan Olofssons kompani". Dette var Vedbo kompani. Rullene nevner også at han lå i garnison i Landskrona og Riga i 1676 og i Bohus i 1678 og at han i 1679 var "stående i Dal" med sitt kompani, som en del av "Armén mot Norge". Johan Olofsson Modh var også til stede da danskene inntok Landskrona den 10. juli 1676.
I Armäns rulla 1684, officerare til häst och fot er han oppført som kaptein for 4. kompani ved "Skaraborgs Lähn med Dahl".
Som offiser i det militære inndelingsverket bodde han i løpet av sin karriere på flere offiserbosteder rundt omkring i Dalsland og de omkringliggende områdene av Sverige. Dette var bondegårder som ble stilt til disposisjon for offiserene ved regimentet. Jo høyere rang man hadde, jo bedre bosted fikk man. Som løytnant ser han ut til å bo på eller ha tilknytning til Västerberg i Hols sogn (omkring 1663) og Vässenbo i Hemsjö sogn ved Alingsås (1666-74), begge i Kullings härad. Senere, som kaptein, bodde han bl.a. på Vrine i Färgelanda og deretter på kapteinbostedet Önne i Järbo fra omkring 1685 og til sin død. Önne var en av de større gårdene i sognet. Her bodde omkring hundre år senere (1793-1805) en annen kjent svensk kriger, nemlig general Georg Carl von Döbeln.
Johan Modh døde i Vänersborg 10. mars 1693 etter "några dagars sjukdom". Han var da 70 år gammel og ennå i tjeneste. I död- och begravningsboken for Vänersborg er Dahl (Dalsland) oppgitt som hans bosted. Linjene fra kirkeboken gir et lite inntrykk av denne mannen som levde for omkring 400 år siden:
"Hr. capitein Johan Olufsson Modh, ifrån Dahl hijt anländ, blef efter några dagars siukdom och god beredelse døder 10. Mart. wid pass 70 åhr gammal och fördes hädan at begrafwas, en alfwarsam och mycket försökter man."
Johan Modhs barn: Johan, f. ca. 1647, Gustaf, f. ca. 1653 (Dahlström, 1947) og Jacob (Bror Anderssons forskning). Han hadde også en datter (død 1692) som var g.m. Carolus Faxell, komminister i Högsäter. De skal ha hatt en datter som døde like etter fødselen og ble gravlagt i Rännelanda (Edestam, 1973).


JOHAN JOHANSSON MODH

Den eldste sønnen til Johan Olofsson Modh og f. ca. 1647 (i Östergötland?). Han kom i tjeneste i 1675, ble "lärkonstapel" ved artilleriet i 1676, "furir" ved farens kompani av Västgöta-Dals regimente i 1682, sersjant samme sted i 1683, "fältväbel" samme sted i 1685, "premiärfänrik" samme sted i 1698, løytnant ved Västgöta femmänningsregemente til fot (infanteriregimente, inneholdt Älvsborgs län med Dal, samt Skaraborgs län, også kalt Överste Patkulls regimente) i 1703, kapteinløytnant samme sted i 1709, kaptein her i 1710. Han fikk avskjed 24. februar 1718 pga. alderdom og var da nærmere 70 år gammel. Fra 1721 fikk han underhold fra Krigsmanshuset. (Disse opplysningene er bl.a. hentet fra Karl XIIs officerare: biografiska anteckningar, utg. 1977)
I 1682-83 bor han på Amundebyn i Tösse. Dette var et bosted for "fältväbelen". Senere bodde han på Stokkelanda i Högsäter. Omkring år 1700 bor han på Rankebön i Rölanda, som var et fenrikbosted. Han brukte gården "med egen avel" og hadde altså ingen forpakter. I 1705 klaget han, gjennom sin sønn, sersjant Baltzar Modh, over at rotebøndene i sognet ikke utrettet sine plikter på Rankebön. Flere av de offiserene som bodde på Rankebön var med i Karl XIIs kriger og felttog. Det var bl.a. Modh, Blix, Feurenhaber, Gyllenstorm, Svinhuvud og Helling.
Ifølge Bror Anderssons forskning brukte han også sammen med sønnen Baltzar gården Sannerhult i Ödeborg på 1720-tallet og i begynnelsen av 1730-tallet. Johan Modhs kone, Ebba, døde i Ödeborg i 1732, da man kan lese følgende i kirkeboken: "4. april 1732 begrofs vällärda fru Capitenskan Mod i Sannerhult".
Johan Modh brukte for øvrig et slektsvåpen. Det besto av "en framskutt, kledd arm, svingende en sabel, og over dette to korslagte sabler" (Svenska Heraldiska Föreningens vapendatabas). Våpenet finnes på en trohetsed til Karl XII fra omkr. 1705.
Johan Modh døde på Amundebyn i Tösse 5. november 1742. Her hadde han slekt på denne tiden. "Fältväbelen" het da Abraham Bergman, gift med Maria Modh. Dette var med stor sikkerhet hans datter. Hun bodde her til 1752, men sønnen Johannes Bergman overtok som "fältväbel" fram til 1775.
Barn: Baltzar, f. 1679, Olof, f. 1692 i Högsäter og Maria.

Johan Johansson Modhs slektsvåpen, 
fra trohetsed til Karl XII, ca. 1704 
(tegnet etter original av Magnus Bäckmark, 1999)

BALTZAR JOHANSSON MODH

Sønn av Johan Johansson Modh, f. 1679 i Västergötland. Før jeg går videre her, vil jeg nevne at Bertil Dahlström omtaler Baltzar Modh som sønn av Johan Olofsson Modh. Jeg tror dette må være feil. I Rölanda socken i forntid och nutid (del 1, 1992) nevnes det bl.a., i kapitlet om Rankebön, at løytnant Johan (Johansson) Modh i 1705 (Vedbo dombok) klaget, gjennom sin sønn sersjant Baltzar Modh, over at rotebøndene i sognet ikke utførte sine plikter slik de skulle på Rankebön. Ifølge Bror Anderssons forskning nevnes det også i Valbo härads domböcker at kapteinen Johan Johansson Modh og sønnen Baltzar, på 1720-tallet og i begynnelsen av 1730-tallet, brukte gården Sannerhult i Ödeborg.
Det som kan virke forvirrende er at da Baltzar Modh dør i 1759 oppgis ulik alder i husforhørslengden (83 år) og død- och begravningsboken (97 år). Her tror jeg alderen må være angitt feil i kirkeboken. I boken Karl XIIs officerare: biografiska anteckningar, utg. 1977 nevnes det videre at Baltzar Modh var "gemen" ved Garnisonsregimentet i Göteborg allerede i 1686 og "rustmästare" ved Västgöta-Dals regimente i 1689. Jeg har gått gjennom generalmønsterrullen for Västgöta-Dals regimente 1689 og Baltzar Modh nevnes ikke her, så jeg mener dette også må være feil. Senere militære ruller oppgir konsekvent hans fødselsår til 1679. Dette stemmer bra med aldersopplysningen i husforhørslengden.
I Karl XIIs officerare opplyses det videre at Baltzar Modh ble "förare" ved Västgöta tremännings (Överste Köhlers) infanteriregimente i 1700, sersjant ved Bohusläns dragonregimente (Stångenes kompani) i 1704, "fältväbel" samme sted i 1709 og kornett samme sted i 1711. Dette stemmer bra med opplysningene i en annen kilde: Kungliga Bohusläns regemente 1661-1920 : biografiska anteckningar om officerare och vederlikar (1922).
I 1716 ble han løytnant ved Stångenes kompani, som omfattet områder ved Lysekil i Bohuslän (Brastad/Bro). Han fikk avskjed 6. april det samme året. Årsaken var at han hadde blitt "illa qwäst", dvs. hardt såret, under felttoget i Norge. I likhet med sin far var han med i Karl XIIs kriger og felttog. Fra 1727 fikk han underhold fra Krigsmanshuset.
Baltzar Modh var gift 1. gang med Helena Andersdotter Stabel (Stapel). Hun var ganske sikkert datter av sagbruksfaktor og kaptein Anders Stabel og Gunilla Tunwall i Dals-Ed. Ifølge boken Slekten Stabel-Stabell ca. 1200-1950 (Oslo, 1955) var Anders Stabel antageligvis sønn av borgermesteren i Trondheim, Lauritz Bastiansen Stabel. Stabel-slekten er stor i Norge og har sine røtter i Danmark og Tyskland. I Sverige forekommer navnet sjelden. Gunilla Tunwall var ifølge Sjöströms Värmlands Nation i Lund offiserdatter fra Uddevalla.
Baltzar og Helena fikk disse barna: Anna Maria, f. ca. 1700, Stina, f. 1707 på Bärböle i Färgelanda, død som liten?, Stina Catharina, f. 1709 i Brastad i Bohuslän (Moren oppgis her å være Lina Andersdotter), Johan (Johannes), f. 1710 i Håby i Bohuslän,  Ulrica, f. 1715 i Bro i Bohuslän, Anna Lisken (Lisa), f. 1717 i Bro, Anders, f. 1718 i Bro, Jakob, f. 1720 i Rölanda, Thure, f. ca. 1725, antageligvis i Ödeborg. Ifølge Bror Andersson hadde han også en datter til: Maria.
Han hadde også sønnen Peter, f. 1713 i Bro. (Moren oppgis i kirkeboken å være Annika Andersdotter, men det er sannsynligvis en skrivefeil, slik at Helena også er hans mor.) 
Et barn av Baltzar Modh døde i Ödeborg i 1731.
Som "fältväbel" bodde Baltzar Modh på gården Lerberg i Håby sogn. I sin tid i Bro bodde han på offiserbostedet Åker, som var en av sognets beste gårder. Taxeringslängden år 1715 för Bohuslän oppgir at kornett Baltsar Modhs "lösa egendom" var verdsatt til 210 "daler silvermynt". I 1718 flyttet familien til gården Ferlev i samme sogn.
På 1720-tallet må altså Baltzar ha flyttet til Sannerhult i Ödeborg. Hans første kone, Helena, døde i Ödeborg i 1737, 53 år gammel.
På sine eldre dager slo Baltzar Modh seg ned på gården Rimseröd i Naverstad i Bohuslän. Dette sognet grenser til Østfold i Norge. Han giftet seg her 2. gang i 1746 med enken Anna Christina Pohl. Hun var datter av pistolsmeden Gottfried Pohl og Annika Schröder fra Svarteborg i Bohuslän. Gottfried Pohl var født i Königsberg i Tyskland.
På Rimseröd bodde senere også datteren Anna Lisken Modh, hennes mann Gabriel Augustin og barna deres Petter, Johannes, Helena og Christina. Baltzars sønn Thure bodde også her en tid.
Baltzar Modh døde av alderdomssvakhet den 17. mai 1759 på Rimseröd i Naverstad. Anna Christina Pohl døde i Naverstad i 1785, 87 år gammel.

 ULRICA BALTZARSDOTTER MODH

Datter av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabell, f. 17. januar 1715 på Åker i Bro, Bohuslän. Hun giftet seg 1. gang 13. desember 1737 med Hans Torbiörnsson fra Brunberg i Rölanda. Hun er oppført som "piga" og han som dreng. Hans Torbiörnsson døde i Rölanda allerede et år senere, den 15. januar 1738, bare 25 år gammel. Et år senere treffer vi på Ulrica Modh i Ödeborg, der hun den 14. oktober gifter seg 2. gang med trommeslageren Isak Salomonsson Björkman. Morgengaven var på 30 "lod silver". Isak Björkman var f. ca. 1710 i Frändefors. Han hadde vært 1. trommeslager i Överstelöjtnantens kompani ved Västgöta-Dals regimente siden 1736. Her var han til han fikk avskjed i 1767, da sønnen Salomon overtok etter ham.
Ulrica og Isak fikk i alle fall 5 barn sammen. Det var Britta, f. 1740, Sara, f. 1745, døde antageligvis i 1747 (kirkeboken sier "ett barn i Kinken, 2 år"), Salomon, f. 1746, Petter, f. 1749, Anna Maria, f. 1753 og Johan, f. 1757. De hadde også en datter Lena, f. 1744 (død på Sjökas i Färgelanda i 1801), men dette var antageligvis et barn Björkman hadde utenfor ekteskap. Alle barna ble født på Lilla Svarvane (Kinken) i Ödeborg. Dette var et trommeslagerbosted.
Familien flyttet fra Lilla Svarvane en gang på 1760-tallet, for i husforhørslengden for Färgelanda 1761-71 finner vi Ulrica og Isak på gården Tveten. De bor her hos Ulricas slektninger. I husforhørslengden nevnes bl.a. bøndene Johan Modh og Peter Modh (Ulricas brødre). Både Johan og Peter var for øvrig gift med henholdsvis Lisken og Annika Knutze, som kom fra en annen kjent offiserslekt fra Dalsland. Flere medlemmer av Modh-slekten bodde på Tveten i Färgelanda også i senere generasjoner.
I en periode før eller etter dette bodde Isak og Ulrica også som "inhyses" på Lilla Kalserud i Ödeborg.
I 1781 har de i alle fall flyttet tilbake til Ödeborg, der de bor på Stora Svarvane sammen med datteren Lena og hennes 4 barn. Datteren er enke. En tid senere flytter de sammen med datteren til torpet Kullen. Isak Björkman dør her i trange kår 8. juli 1788 og Ulrica 25. januar 1789. Dødsårsaken oppgis bare som "ålderdom".

Ödeborgs kirke

PETTER ISAKSSON MODH

Sønn av Ulrica Baltzarsdotter Modh og Isak Salomonsson Björkman, f. 19. september 1749 på Lilla Svarvane (Kinken) i Ödeborg. Som faddere finner vi flere personer fra Tveten i Färgelanda, bl.a. Annika Knutze. Han var født Björkman, men endret, i likhet med flere av sine søsken, navn til Modh ca. 1788.
Petter var dreng på Stora Vrine i Ödeborg en tid før 1770. Den 3. januar 1773 giftet han seg i Färgelanda med pigan Anna Larsdotter, som bodde på Ryk.
Petter ble, i likhet med faren og broren Salomon, trommeslager i Överstelöjtnantens kompani ved Västgöta-Dals regimente. Han ble inntatt som 2. trommeslager i 1771, da den forrige trommeslageren, Eric Kohl, fikk avskjed. Broren var på denne tiden 1. trommeslager ved kompaniet. Petter ble tildelt trommeslagerbostedet Klypan i Sundals Ryr.
Klypan var en liten bondegård som hadde vært bosted for 2. trommeslageren ved Överstelöjtnantens kompani helt siden inndelingsverkets begynnelse i 1685. Da jeg for mange år siden leste om Klypan i Brålandaboken, fikk jeg lyst til å oppsøke denne plassen. Jeg og min bror, Jørn Aril Modh Isaksen, dro ut på en av våre mange Dalslandsturer, for å se om det ennå kunne finnes spor etter våre forfedre. Vi kjørte fra Halden, over Kornsjø til Mellerud og derfra til Brålanda og Sundals Ryr. Etter et besøk på Sundals Ryrs gamla kyrka, der mange av våre svenske slektninger har hatt sin kirkegang, begynte vi å spørre oss fram etter Klypan. Etter en stund kom vi på rett spor, men det viste seg at Klypan lå et godt stykke utenfor allfarvei, slik at vi ikke kom fram før langt ut på kvelden. Vi ble imidlertid ikke skuffet: Klypan viste seg å være et idyllisk Dalslandstorp med koselige rødmalte bygninger. Ved et senere besøk i Sundals-Ryr kom vi i kontakt med Klypans daværende eiere, Ingrid og Tage Gustavsson. Vi fikk komme inn i den gamle bygningen, som antageligvis er fra 1600-tallet. Det var en spesiell opplevelse å gå gjennom rommene der våre forfedre hadde levd for over 200 år siden. Klypan er i dag en verneverdig bygning.
Tilbake til Petter Modh: Ved generalmønstringen i 1790 får han avskjed som trommeslager og det sies at han har vært "i kronans tjänst genom sjuklighet i 20 år". Han omtales imidlertid også ved generalmønstringen i 1821, han kan ha blitt gjeninnsatt, og også her nevnes det at han har fått avskjed og har vært i tjeneste siden 1771. Vi får også vite grunnen til hans "sjuklighet": Under sjøslaget ved Hogland i 1788 ble han skadet i det høyre låret. Han blir anmeldt til underhold, dvs. pensjon. Hans etterfølger som trommeslager på Klypan blir først sønnen Andreas Modh og senere den yngre sønnen, Isak Modh.
Det bodde i perioder mange personer på Klypan. I tillegg til Petter og Annas mange barn og etterhvert barnebarn, var det også tjenestefolk på gården. I husforhørslengden 1774-77 nevnes bl.a. flickan Lena Andersdotter og drengen Johan Bryngelsson.
Petter Modh bodde på Klypan til omkring 1830, den siste tiden sammen med sønnen Isak og hans familie. Alle flyttet deretter til Årbol i Sundals Ryr, der Petter Modh døde 14. januar 1831. Neste beboer på Klypan var en Johan Rejman. Petters hustru Anna Larsdotter døde i 1821 og det er da et skifte etter henne. Verdien på det de da eide ble satt til 216 rd. og gjelden var på 137 rd.
Petter og Anna hadde mange barn. Det var sønnene Salomon, f. 1773, Petter, f. 1780, Andreas, f. 1781, Johan (Jan), f. ca. 1786 og Isak, f. 1793, samt døtrene Anna Maria, f. ca. 1776, Caisa, f. ca. 1788, og Ulrica, f. 1796.

ANDREAS PETTERSSON MODH

Sønn av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter, f. 14. januar 1781 på Klypan i Sundals Ryr. Han etterfulgte faren som trommeslager, men flyttet til Tåsterud i Brålanda ca. 1810. Også etter at han flyttet hit blir han omtalt som trommeslager. Det ser ut til at han hadde denne tjenesten mellom 1790 og 1819.
Han ble gift med Kjerstin Ahlsdotter (f. 1784), datter av bonden Ahl Olofsson og Karin Andersdotter på Tåsterud. I husforhørslengdene er han også en tid oppført som bruker i Tåsterud. Omkring 1821 flytter de til Amundebyn i Brålanda, der Andreas er husmann (torpare). Kjerstins bror, Pär Ahlsson var selveiende bonde her. Andreas og Kjerstin fikk to sønner: Isak, f. 1814, og Johannes, f. 1821. De hadde også en datter, Cajsa, som døde bare 3 år gammel.
Andreas Modh ble ingen gammel mann. Han døde av slag i Amundebyn 23. februar 1829, 48 år gammel. Ved skifte etter ham oppgis verdien på eiendelene til 236 rd., gjelden var på 97 rd. Hustruen Kjerstin døde på Amundebyn i 1853.

Brålanda kirke

ISAK ANDREASSON MODH

Sønn av Andreas Pettersson Modh og Kjerstin Ahlsdotter, f. 8. august 1814 på Tåsterud i Brålanda. Han bodde i Amundebyn, der han var dreng, til 1835. Da giftet han seg 1. gang 29. august 1835 med pigan Greta Ersdotter (f. 1814) fra Ör og slo seg ned som husmann på Bönstorp i Sundals Ryr. 1839-41 var han "backsittare" på Thorgerderud, før familien flyttet til Lersäter i 1841, der Isak også bl.a. var husmann. Fra 1844 bor de på Bön igjen, men er tilbake på Lersäter fra 1851. Hustruen Greta døde 12. mai 1856. Isak fikk 6 barn med henne: Peter Erik (f. 1836), Christina (f. 1839), Johannes (f. 1842, død 1850), Johanna (f. 1844, død 1851), Anders Magnus (f. 1848) og Karl Johan (f. 1851).
Isak giftet seg igjen 25. september 1857 med pigan Anna Cajsa Svensdotter fra Bön. Hun ble født 1832 i Sallebyn i Sundals Ryr og var datter av husmannen og soldaten Sven Andersson Rolf og Anna Maja Andersdotter. Deres første barn var min farfars far Gustav, som ble født i 1859. Isak og Anna Cajsa fikk også flere barn. Det var Johannes (f. 1861), Johan Fredrik (f. 1863), Edvard (f. 1866, død 1867) og Jan Erik (f. 1868). Til sammen fikk altså Isak Modh 11 barn.
Isak Andreasson Modh døde på Lersäter 13. september 1869, bare 55 år gammel. Som dødsårsak oppgis at han hadde falt ned fra et tak. Det kan også nevnes at han ved et par anledninger blir omtalt som soldat og skomaker.
Anna Cajsa Svensdotter giftet seg på nytt i 1889 med Olof Peter Amundsson fra Bolstad. Hun fikk også to barn til: Stina Maja (f. 1872) og Lars Peter (f. 1875) og levde helt til 1908.

Sundals Ryrs gamla kyrka
 

GUSTAV ISAKSSON MODH

Min farfars far var sønn av Isak Andreasson Modh og Anna Cajsa Svensdotter og ble født 8/3-1859 på Lersäter i Sundals Ryr. Han bodde på Lersäter, der han var gårdsarbeider, til 1880, men oppholdt seg 1878-79 på Ör. Her var han dreng på gården Berga under Assarby. I årene 1881-86 bodde han på Björserud i Sundals Ryr, men oppholdt seg periodevis i Idd sogn ved Halden i Norge. En tid bodde han også i Moss. I januar 1887 tok Gustav et definitivt farvel med Sundals Ryr og Sverige og flyttet til Norge for godt. Det var nok mulighetene for å få arbeid i steinindustrien ved Iddefjorden som lokket. Innvandringen fra Sverige til grensetraktene i Norge var stor på denne tiden. To av brødrene til Gustav, Fredrik og Johannes, flyttet også over grensen på midten av 1880-tallet. Se: Svenskeinnvandringen: Historien om tre brødre.
Gustav fikk opphold på gården Tellesås i Enningdalen og her traff han sin kommende kone, Olina Amalia Kristiansdotter. Hun var født 1859 i Naverstad i Sverige og var datter av husmannen Kristian Andersson og Marthe Helene Olsdatter. Moren var fra Enningdalen, og Olina hadde slekt bl.a. på Tellesås. Gustav og Olina Amalia giftet seg 27/3-1887. Omkring 1889 flyttet de til Tistedalen, nærmere byen, der Gustav fikk arbeid som sagbruksarbeider ved Saugbrugsforeningen. Senere var han bl.a. steinhugger, jordarbeider og kolportør (kramkar), og han arbeidet også ved en kullmile.
Gustav og Olina Amalia fikk 5 barn: Anna Marianne, f. 1887 i Enningdalen, Iver Kristoffer (også kalt Kristian), f. 1888 i Enningdalen, Alf Marinius, f. 1889 i Asak sogn, Gunda Emilie, f. 1893 i Tistedalen og Mads Sverre, f. 1896 i Idd sogn. Sistnevnte var min farfar.
Familien bodde på flere steder i og omkring Tistedalen. Gustav Isaksson døde 19/2-1935 på Berg gamlehjem i Halden og ble gravlagt på Berg kirkegård. Olina Amalia Kristiansdotter døde i 1932.

      

 

 

 Gustav Isaksson på gamle dager

 

 

 

ANDRE MEDLEMMER AV MODH-SLEKTEN

[TIL BEGYNNELSEN]

II. GENERASJON:

GUSTAF JOHANSSON MODH: ^(01.01.24) f. ca. 1653. Han var sønn av Johan Olofsson Modh og skal ha blitt født på Landbogården i Hol sogn i Västergötland. Han var i tjeneste ved Västgöta-Dals regimente i 1672, men var senere "styckjunkare", fenrik (1707) og løytnant ved artilleriet i Göteborg og forlagt til Bohus festning. Som "styckjunkare" skal han ha vært med ved beleiringen av Bohus festning i 1676. I kirkebøkene for Kungälv er Gustaf Modh og hans "hustru" oppført som faddere en rekke ganger fra 1696 og utover på 1700-tallet. I Taxeringslängden år 1715 för Bohuslän er han oppført som fenrik og har "lös egendom" verdt 75 daler (silvermynt). Han fikk avskjed i 1719, ved slutten av Den store nordiske krigen.
Barn: sønnene Michael Gustaf, f. i Bohuslän i 1684 og Petrus (Dahlström, 1947). Han hadde også datteren Maria. I kirkeboken for Kungälv nevnes nemlig i forbindelse med en barnedåp i 1710 at "fenrik Mods dotter Maria bar barnet". Dette var antageligvis da Gustaf Johansson Modhs datter, og ikke datteren til sønnen Michael Gustaf, som også tjenestegjorde på Bohus festning.
Gustaf giftet seg på nytt en gang mellom 1715 og 1720 med Elisabet Lund, som var enke etter Jöns Hagell, "vaktmästare" på Bohus. Det er usikkert når Gustaf Modh døde, men han levde i alle fall år 1730.

Gustaf Modhs signatur i en bouppteckning fra Kungälvs rådhusrätt i 1711

JACOB JOHANSSON MODH
Sønn av Johan Olofsson Modh. Han var korporal "under gardet" (Svea livgarde) og var forlovet med Elisabet (Lisken) Gudmundsdotter Dahlöf (fra Åkerud i Råggärd?) før sin avreise til Polen. Hun ble senere gift med Anders Knutze (Bror Andersson). I 1713 finnes en anmerkning i Valbo härads domböcker om at Jacob Modh enten er tatt til fange eller er død  (Anders Edestam: Ur Valbo härads domböcker 1613-1732).

 
III. GENERASJON:

OLOF JOHANSSON MODH: f. 1692 på Stokkelanda i Högsäter. Sønn av Johan Johansson Modh og hustru Ebba. Et barn av "fältväbel" Johan Modh dør på Stokkelanda i Högsäter i september 1693, 9 måneder gammel. Det er antakeligvis Olof.

MARIA JOHANSDOTTER MODH: Hun var med stor sikkerhet datter av Johan Johansson Modh og hustru Ebba. Hun ble gift før 1717 med "fältväbel" og regementsadjutant Abraham Bergman. I 1717 bodde de på Brötegården i Ödeborg og fra 1739 til Abraham døde i 1750 på offiserbostedet Amundebyn (Amnebyn) i Tösse. Marias far, Johan J. Modh, bodde sammen med dem her da han døde i 1742. Da mannen døde fikk Maria beholde bostedet til 1752. I 1753 flyttet hun til Lindheden i Edsleskog (Hässelskog) sogn, sammen med "gamla hustrun Britta Modh, Maria Bergman, en "piga" og en dreng. Hun døde i Tössbo härad i 1766, da det på anmodning fra provincialchefen Daniel Boding blir opprettet et skifte (bouppteckning) etter henne. I skiftet kalles hun "Maria Mode".
Barn: Johannes Bergman, f. på Brötegården i Ödeborg i 1717. I kirkeboken er kaptein Johan Modh oppført som fadder. Dette, sammen med at Johan bodde hos Maria da ha døde, viser at han med stor sannsynlighet var Marias far. Johannes Bergman ble også "fältväbel" og overtok på Amundebyn fra 1752 til 1775, der han døde i 1793. Han var g.m. kapteindatteren Anna Lena Höökenberg, f. 1722 i Tösse. De fikk igjen sønnen Johan Magnus Bergman, som også ble "fältväbel" og bodde på Amundebyn en tid.

MICHAEL GUSTAF GUSTAFSSON MODH: f. 1684 i Bohuslän. Sønn av Gustaf Johansson Modh. Han kom i tjeneste som "volontör" ved Garnisonsregimentet i Göteborg i 1699. Fra 1700 tjenestegjorde han ved Västgöta tremännings infanteriregimente, først som rustmästare og senere som "fältväbel" (1709). Deretter gjennomgikk han alle underoffisergradene: fenrik (1710), løytnant (1711), "sekundärkapten" (1717) og "premiärkapten" (1718). Han tilhørte senere Garnisonsregimentet i Göteborg. Michael Gustaf deltok i Den store nordiske krigen. Han fikk avskjed i 1744.
Michael Gustav Modh og hans "hustru" er ført opp som faddere i kirkebøkene for Kungälv en rekke ganger fram mot 1730 og han var sannsynligvis da i tjeneste på Bohus festning.
Svenska Heraldiska Föreningens vapendatabas beskriver Michael Gustav Modhs slektsvåpen slik: "Sköld: Kluven, dexter ett lejon svingande ett svärd, sinister Fortuna med sitt segel balanserande på ett klot, Hjälmprydnad: En harneskklädd arm uppskjutande ur en hjälmkrona och svingande ett svärd, Initialer: MGM" (Mtl Gbg och Bohus 1728).
Michael Gustav døde i Göteborg i 1745 og ble gravlagt på Gustavi kirkegården (Göteborgs domkyrka). Ingen barn er kjent.

Michael Gustaf Modhs slektsvåpen, fra Mantalslängd for Göteborgs och Bohuslän 1729 (tegnet etter original av Magnus Bäckmark, 2005)

PETER (PETRUS) GUSTAFSSON MODH: ^(13.02.23) Sønn av Gustaf Johansson Modh. Peter Modh nevnes som fadder et par-tre ganger i kirkeboken for Nya Älvsborgs forsamling i 1706-8, og han var da antageligvis i tjeneste på Nya Älvsborgs festning. Han omtales bl.a. som "velborne Hr. översteleutnantens Präceptor, Monsieure Petter Modh". "Präceptor" (præceptor) er så vidt jeg kan forstå en forholdsvis sjelden tittel i militær sammenheng og betyr rådgiver eller privatlærer. "Översteleutnanten" som omtales her var Christoffer Georg Witting, som var kommandant på Nya Älvsborg fra 1701 til 1709.
I 1710 er Peter Modh oppført i manntallet som slottspredikant ved Nya Älvsborgs festning.
Peter giftet seg samme år eller året etter med Margareta Holst, enke etter borgermesteren/rådmannen i Kungälv, Hans Holst, som døde i 1708. 1711-13 var han slottspastor på Bohus festning. Han og hans "hustru" er oppført som fadder i kirkebøkene for Kungälv en rekke ganger 1711-12. Peter opptrer også som fadder i Kungälvs kirkebøker både i 1703, 1704 og 1709, så han var muligens også tilknyttet Bohus festning over en lengre periode.
Etter borgermester Hans Holsts død opptrer slekten Holst ofte i dombøkene, og som oftest gjelder det arvetvister og formynderskapet for barna hans. I domboken for Göta hovrett i 1712 kan det også se ut til at Hans Holsts bror, Johan Holst, stevner Peter Modh for sine brorsbarns farsarv.
Peter Modh døde i Kungälv allerede 4. mai 1713, og Margareta omtales som enke i dombøkene f.o.m. august dette året. Det er nok den samme Margareta Modh som står oppført i Taxeringslängden år 1715 för Bohuslän, som hustru med en fast eiendom verdsatt til 230 "daler silvermynt". Hun er bosatt i Kungälv va. 8 i Kungälvs stad. Under Kungälv va. 113 står også oppført "Margareta Modz tvenne barn" med fast eiendom verdt 110 daler. Dette er nok barn fra ekteskapet hennes med Hans Holst.
Etter Peter Modhs død forteller dombøkene for Kungälvs rådhusrätt og Göta hovrätt (1714) at det blir en arvetvist mellom Peters far, Gustav Modh, og enken Margareta. Den gjelder sønnens alle bøker, samt en del kister, glasskap, kapper og "trykte skrifter". I dombøkene opptrer også Peters bror, Michael Modh, på vegne av faren, og de ser ut til å ha vunnet saken.
Ut fra det som sies om "bøker og trykte skrifter" her, samt at han var rådgiver for Christoffer Georg Witting, forstår vi at Petrus Modh var en lærd og belest kirkens mann.
Det er usikkert når Margareta døde, men hun levde i juni 1723, da "Hr. Petter Modhs änka" igjen er oppgitt som fadder i kirkeboken for Kungälv.
Ingen barn av Petrus Modh er kjent.

Peter Modhs signatur fra manntallet for Nya Älvsborgs festning 1710. Her bruker han navneformen "Petrus".

IV.GENERASJON:

ANNA MARIA BALTZARSDOTTER MODH: ^(17.12.23) f. ca. 1700. Datter av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabel (ifølge Bror Anderssons forskning). Det er nok denne Anna Maria Modh som man i siste halvdel av 1720-årene finner i kirkebøkene for Rölanda sogn. Hun er her oppført flere ganger som fadder (dopvitne) og omtales bl.a. som "piga" på Rölanda prestegård. Det kan stemme bra med familietilknytningen. Morens søster, Catharina Stabel, var gift med Andreas Ruderberg, kyrkoherden i Rölanda.
Anna Maria giftet seg omkring 1730 med dragonen Hans Modal. De bodde bl.a. på Sannerhult, Kinken og Lilla Svarvane i Ödeborg og fikk barna Ingrid, f. 1731 (noe usikkert, i kirkeboken står en Jon Svensson oppgitt som far, med det kan være feil), Hans, f. 1736, Jakob, f. 1739, død 1745, og Johan, f. 1741, alle født i Ödeborg.
I 1749 var hun enke og giftet seg på nytt i Färgelanda med soldaten Anders Hellman. Han var født i Ärtemark. De bodde først på Gärdsäter, senere (fra 1752 til omkring 1770) på Laggargården soldattorp og soldatstom i Färgelanda. Fra omkring 1770 finner vi dem først på Lilla Brasäter i Högsäter, hos Anna Marias niese Britta Isaksdotter. Sønnen Johan bor også her på denne tiden. Senere bor de på Milleryr i samme sogn, der også Anna Marias brødre Johan og Thure bor.
Noe senere flyttet de til Önne, dit sønnen Johan også hadde flyttet nå, og Anna Maria døde her i 1780 (husforh.l.). Mannen Anders Hellman døde i 1801. Anna Maria og Anders fikk ingen barn.

STINA CATHARINA BALTZARSDOTTER MODH: f. 1709 på Säleby i Brastad, Bohuslän. Datter av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabel. I kirkeboken oppgis moren å være Lina Andersdotter, men dette kan være en feil.
Gift 1745 i Färgelanda m. dragonen Anders Andersson fra Lillesäter. De bodde på Gärdsäter (Hjertsäter) i Färgelanda til omkring 1760. 1781-84 bodde de på Grindebol. Stina døde på Grindebol i 1784. Barn: Lars, f. 1749.

JOHAN BALTZARSSON MODH: ^(28.12.23) f. 1710 på Lerberg i Håby, Bohuslän (i kirkeboken står det "Johannes", men det må være samme person). Sønn av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabel. Her må det nevnes at ifølge Dahlström var Johan og hans søsken Peter, Thure og Anna Lisa, barn av Michael G. Gustafsson Modh. Ifølge Bror Anderssons forskning, som er grundig dokumentert, er de imidlertid Baltzar Modhs barn. Dette stemmer også bra med min egen slektsforskning.
Johan Modh bodde 1744-68 på Milleryr i Högsäter. Fra slutten av 1760-tallet var han bonde på Tveten, senere på Västra Stigen i Färgelanda. Gift 1744 i Högsäter m. enken Lisken Olofsdotter Knutze fra Milleryr, datter av offiseren Olof Andersson Knutze og Kerstin Gudmundsdotter Dahlöf. 
Johan døde 1781 på Tveten. Lisken døde 1786 på Tveten. Barn: Johan, f. 1745, død 1746, Zacharias, f. 1746, død 1748, Andreas, f. 1748, Helena, f. 1751, døde samme år.

PETER BALTZARSSON MODH: f. 1713 på Åker i Bro, Bohuslän. Sønn av Baltzar Johansson Modh og Helena Andersdotter Stabel. (Moren oppgis i kirkeboken å være Annika Andersdotter, men det er sannsynligvis en skrivefeil.) Han var bonde på Tveten i Färgelanda fra omkring 1745 og på Västra Stigen fra omkring 1758. Han blir i husforh.l. omtalt som "afskedad dragon" (dragon var en slags ridende infanterist) og "danneman" (uttrykk som enten betyr hedersmann el. gift bondemann). 
Gift 1. g. 1741 i Valbo Ryr med pigan Ingeborg Persdotter. I kirkeboken står det at Peter da bodde på gården Gärdsäter (Hjertsåter) i Färgelanda, der han da var dreng. Hans første kone døde allerede i 1743 på Fölen i Färgelanda, bare 21 år gammel. 
Gift 2. g. 1745 i Färgelanda m. enken Annika Olofsdotter Knutze fra Tveten, som antageligvis var søster av Lisken Knutze (se over). Hun hadde fra før sønnen Elias, f. 1742. Annika døde i 1752.
Gift 3. g. 1752 i Färgelanda med Maria Andersdotter fra Dyrtorp, datter av kronolänsman Anders Gunnarsson og Maria Hansdotter. 
Peter Modh døde i 1763 på Tveten i Färgelanda, av "torrverk". Maria giftet seg på nytt med Jöns Pettersson og døde på Norra Kylsäter i 1793.
Barn med Annika Knutze: Johan, f. 1746, Zacharias, f. 1749, døde sannsynligvis før 1752, Kerstin, f. 1750, døde like etter fødselen. Alle ble født på Tveten.
Barn med Maria Andersdotter: Anders, f. 1753 på Tveten, Annika, f. 1756 på Tveten, død før 1793 (?), Abraham, f. 1758 på Västra Stigen, Helena, f. 1760 på Västra Stigen.

ANNA LISKEN (LISA) BALTZARSDOTTER MODH: f. 1717 på Åker i Bro, Bohuslän. Datter av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabel. Hun bodde omkring 1747-50 hos broren Johan på Milleryr i Högsäter. Gift 1751 i Naverstad, Bohuslän med bonden Gabriel Petersson Augustin. Han var Sønn av "fältväbelen" Peter Augustin, som i 1715 bodde på Norra Säm og senere på Tingvall i Naverstad. 
Anna Lisken og Gabriel bodde på Rimseröd i Naverstad til omkring 1778. En tid bodde de også på Norra Tingvall. Faren til Anna Lisken hadde noen år tidligere giftet seg med enken Anna Stina Pohl og bodde fra før på Rimseröd. En bror av henne, Thure Modh, bodde også en tid her. 
Fra omkring 1779-86 finner vi Anna Lisken og Gabriel på Södra Tingvall, der det fremdeles bodde mange medlemmer av Augustin-slekten. Senere bodde de på Grothög, Bakken og Tegen.
Anna Lisken døde på Tegen i 1791. Gabriel Augustin giftet seg på nytt i 1792 og døde i Naverstad i 1808.
Husforh.l. for Högsäter og Naverstad oppgir at Anna Lisken skal være født henholdsvis 1723 og 1725. Det er derfor mulig at den Anna Lisken som ble født i 1717 døde som barn, og at dette er en yngre datter av Baltzar Modh.
Barn: Helena, f. 1751, død samme år, Helena, f. 1752, død 1763, Petter, f. 1755, Johannes, f. 1757, Christina, f. 1761, død 1764 og Gottfrid, f. 1765, død 1766. Sønnen Petter ble senere soldat og tok navnet Orädd.

THURE BALTZARSSON MODH: ^(27.12.23) f. ca. 1725 i Dalsland, antageligvis var det i Ödeborg. Sønn av Baltzar Johansson Modh og Helena Stabel. Han bodde omkring 1747-51 hos broren Johan på Milleryr i Högsäter. I begynnelsen av 1750-årene må han også ha bodd på Rimseröd i Naverstad, Bohuslän, der faren hans hadde slått seg ned noen år tidligere. Han er flere ganger oppført som fadder i kirkebøkene her og omtales som "dragon".
Thure ble antatt som dragon ved Södra kompani av Bohusläns dragonregemente i 1753. Ifølge Centrala Soldatregistret tilhörte han roten Stora Röd i Torsby sogn i Bohuslän, og generalmønsterrullene for 1767 og 1773 har den samme opplysningen. Det ser imidlertid ikke ut til at han noen gang bodde der. Han var bare "ansatt" som dragon av en "rustholder". Hans første hest, som han fikk i 1755, hadde hvite bakbein. Den 21. januar 1759 ble han tatt til fange i Pommern og mistet da hesten sin. I 1767 fikk han en ny, en rød vallak. Han fikk avskjed i 1773.
Thure giftet seg i 1757 i Högsäter med Ingeborg Svensdotter. De bodde som nygifte på Hede i Högsäter. Fra 1758 til 1773 bodde de på Milleryrs soldatstom/torp og Lilla Brasäter, der Thure også omtales som dragon i husforhørslengdene. De flyttet så til Tåsterud og deretter til Bodane, der de bodde til 1782. Etter dette finner vi dem på Södra Vanneryr og Fölen i Färgelanda. Thure døde på Fölen i 1787.
Barn: Bernt, f. 1760, Johan (Jan), f. 1762,  Lena, f. 1768, Maria, f. 1769, død som spedbarn, og Andreas, f. 1775.

V. GENERASJON:

BRITTA ISAKSDOTTER: f. 1740 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Datter av Ulrica Baltzarsdotter Modh og Isak Björkman. På midten av 1750-tallet har hun og søsteren Anna Maria flyttet til Milleryr i Högsäter sogn, der de bor hos morens bror Johan Modh.
En annen av brukerne på Milleryr er Rasmus Pärsson. Han har sønnen Olof Rasmusson, som Britta gifter seg med i Högsäter kirke i 1759. Olof var nämdeman, som var en slags legmannsdommer.
Britta og Olof bodde på Milleryr i alle fall fram til 1765, senere på Lilla Brasäter. Omkring 1770 har de flyttet til Skriketorp i Färgelanda og fra omkring 1772 bodde de på Upsala i Torp sogn. Olof Rasmusson døde 50 år gammel av "huvudfeber" på Upsala i 1772, og Britta blir enke bare 32 år gammel, mens hun er gravid med et nytt barn.
Britta flyttet nå tilbake til Färgelanda, for i 1776 giftet hun seg her med drengen Anders Jonsson fra Tveten. Antageligvis hadde Britta også flyttet hit, siden hun hadde slekt på morens side på Tveten (Modh).
Britta og Anders bosatte seg først på Norra Bandene, senere på Högsäter (frälsegården) og Södra Vanneryr. Fra 1791 finner vi dem som husmenn på Bengtstorp under Kylsäter.
I 1803 ble Britta enke for annen gang da mannen Anders Jonsson døde av "feber" på Bengtstorp. Bare to år senere, i 1805, døde også Britta her. I kirkeboken står det at hun døde av "håll", som "fattig enke".
Barn med Olof Rasmusson: Her ser det ut til å være en del feil og sammenblandinger av navn og fødselsår i kirkebøker og husforhørslengder (som det også er i forhold til Brittas alder). Prestene var ikke alltid like "nøyaktige". Men det ser ut til at dette er korrekt:
Maria, f. 1759 i Högsäter, døde ung?, Lena, f. 1761, i Högsäter, Maria, f. 1765 i Högsäter, Anna Lena, f. 1770 i Högsäter og Olof, f. 1773 i Torp.
Barn med Anders Jonsson: Anders, f. 1776, Ulrica, f. 1779, Sara, f. 1781, Marta, f. 1783. Alle ble født i Färgelanda.

SALOMON ISAKSSON BJÖRKMAN: f. 1746 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Sønn av Ulrica Baltzarsdotter Modh og Isak Björkman. Salomon bodde på Stora Vrine en tid på 1760-tallet.
Han overtok etter sin far som 1. trommeslager i Överstelöjtnantens kompani ved Västgöta-Dals regimente i 1767. I 1768 giftet han seg i Ödeborg med Maria Gabrielsdotter.Vi finner ham i rullene til Överstelöjtnantens kompani fram til 1784, der også broren Petter var trummeslager på denne tiden. I denne perioden bodde familien på trommeslagerbostedet Lilla Svarvane i Ödeborg. Så skjer det noe dramatisk: Den 27. juni 1784 rømmer Salomon Bjørkman fra tjenesten, noe som var en alvorlig forbrytelse den gangen. Hele familien, bortsett fra datteren Ulrica, forsvinner fra husforhørslengdene i Ödeborg. Registeropplysninger fra det svenske Krigsarkivet viser at Salomon søkte om benådning for sin forbrytelse i 1786. Saken ble behandlet i Göta hovrett, men det har ikke lykkes å finne rettens avgjørelse i saken.
Så, i 1801, dukker Salomon og Maria med barna Salomon, Andreas og Johan (Jan) opp i folketellingen for Fredrikshald (Halden) i Norge. En eller annen gang mellom 1784 og 1801 har de altså tatt seg over grensen til nabolandet. Kanskje etter at Salomon har avtjent en form for straff? Familien bodde her i Søndre Tistedalen, og Salomon hadde arbeid som kolledreng (sagbruksrbeider).
Allerede i juni 1801 døde Salomon Bjørkman i Tistedalen og konen Maria samme sted tre måneder senere.
Barn: Gabriel, f. 1768, død 1769, Salomon, f. 1770, var matros i 1801, død i 1808 i Tistedalen, Norge, Ulrica, f. 1772, Peter, f. 1774, Isak, f. 1777, Andreas, f. 1779, Anna Lena, f. 1781, Johan, f. 1783. Det er uvisst hvor det ble av barna Peter, Isak og Anna Lena.

ANNA MARIA ISAKSDOTTER: f. 1753 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Datter av Ulrica Baltzarsdotter Modh og Isak Björkman.
På midten av 1750-tallet flyttet hun sammen med søsteren Britta til morens bror Johan Modh, på Milleryr i Högsäter. Da søsteren giftet seg med Olof Rasmusson ble hun boende med dem, først på Milleryr fram til omkring 1765, deretter på Lilla Brasäter til omkring 1770. Maria ble konfirmert i Högsäter i 1769. Det kan også se ut til at hun var "piga" hos halvsøsteren Lena og mannen på Lilla Svarvane i Ödeborg en tid på 1760-tallet. Her stopper foreløpig sporene etter Anna Maria Isaksdotter.

JOHAN ISAKSSON: f. 1757 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Datter av Ulrica Baltzarsdotter Modh og Isak Björkman.
Han bodde hos søsteren Britta på Lilla Brasäter i Högsäter en tid omkring 1770. Foreløpig har jeg ikke funnet flere spor etter Johan.

HANS HANSSON: ^(13.12.23) f. 1736 på Kinken i Ödeborg. Sønn av dragonen Hans Modal og Anna Maria Baltzarsdoter Modh. Han flyttet med moren og hennes nye mann til Gärdsäter i Färgelanda i 1749. I 1759 bodde han på Laggargården stom, der han var dreng, og giftet seg samme år i Färgelanda med Marta Jacobsdotter. Hun var tjenestejente på Södra Wanneryr. De bodde like etter giftemålet på Västra Stigen, der morens bror Peter Modh var bonde. Senere bodde de på Bengtstorp, Tomten (Södra Hällan) og Kolhuset (Fölen). Hans er en tid oppført som dragon i husforhørslengdene. Han og Marta døde på Kolhuset mellom 1781 og 1790.
Barn: Lena, f. 1759, Hans, f. 1761, Elin, f. 1764, Maria, f. 1767, alle i Färgelanda.

JOHAN HANSSON: ^(18.12.23) f. 1741 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Sønn av dragonen Hans Modal og Anna Maria Baltzarsdoter Modh. Han bodde nok fra 1749 med moren på Gärdsäter og Laggargården soldattorp i Färgelanda. Fra omkring 1760 var han dreng en tid hos onkelen Johan Modh på Milleryr og Tveten. I 1767 giftet han seg i Högsäter med Elin Andersdotter, som var født på Skallsjö. De bodde ved giftemålet på Milleryr, men flyttet like etter til Lilla Brasäter, der de bodde en kort tid. Fra omkring 1770 er de tilbake på Milleryr igjen, før Johan en gang mellom 1775 og 1779 blir bonde på Önne. Johans mor Anna Maria bodde også på Milleryr og Önne. Her blir de boende resten av livet. Johan døde på Önne i 1818 og Elin samme sted året etter.
Barn: Ingrid, f. 1769, Anders, f. 1771, Petter, f. 1774, Johan, f. 1775 (døde som barn?), Jacob, f. 1779, Johan, f. 1782 og Anna Maria, f. 1784 (finner ikke i kirkeboken for Högsäter, men står oppført i husforhørslengden).

LARS ANDERSSON: f. 1749 på Gärdsäter i Färgelanda. Sønn av Stina Catharina Baltzarsdotter Modh og Anders Andersson. Han giftet seg i 1776 i Färgelanda, med Märta Andersdotter fra samme sogn. Ved tiden for vielsen bodde han på Grindebol, men de flyttet snart til Norra Vanneryr, der de var til 1782. De flyttet så til Södra Hällan, og fra omkring 1888 bor de igjen på Grindebol. Lars døde her allerede i 1797 og Märta i 1831.
Barn: Ingeborg, f. 1777, død 1782, Märta, f. 1779, Anders, f. 1782, død som spedbarn, Johan, f. 1783, død som spedbarn, Sven, f. 1784, Anders, f. 1788, død 3 måneder gammel, Erik, f. 1789, også død 3 måneder gammel, Johan, f. 1791, død 1792, Ingeborg, f. 1793, og Anders, f. 1795, alle født i Färgelanda.

ANDREAS JOHANSSON MODH: f. 1748 på Milleryr i Högsäter. Sønn av Johan Baltzarsson Modh og Lisken Knutze. Han var bonde i Tveten og kirkeverge i Färgelanda (Edestam: Dalbor). Gift 1774 i Färgelanda med sin kusine Margareta Bergman fra Norra Fagreskog. Hun var også fra en dalslands offisersslekt. Hennes mor var født Knutze. Margareta døde i 1826.
Andreas Modh døde på Tveten så sent som i 1834.
Barn: Jacob, f. 1777, Maria Helena, f. 1779, Lisa, f. 1782, død 1788, Sophia, f. 1785, Johan (Jan), f. 1787, Zackarias, f. 1790, Lisa, f. 1793, død samme år, Britta Stina, f. 1795, Magnus, f. 1798.

JOHAN PETERSSON MODH: f. 1746 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Peter Baltzarsson Modh og Annika Knutze. Dette er sannsynligvis den Johan (Jan) Petersson som bodde på Södra Hillingsäter fra omkring 1775. Han giftet seg i 1775 i Färgelanda med Elin Larsdotter og var ved giftemålet dreng på Ryk. Omkring 1784-86 bodde de på Krono Hede og fra omkring 1794 på Västra Stigen. Johan døde på Västra Stigen i januar 1817, av "lungsott", og Elin i november samme år.
Barn: Per, f. 1775, døde av rødsot (dysenteri) på Krono Hede i 1785, Anders, f. 1777, Annika, f. 1779, døde på Hillingsäter i 1782, Johan, f. 1782, Margareta, f. 1784, døde av rødsot på Krono Hede i 1785, Peter, f. 1786, døde av drukning i 1794.

ANDERS PETERSSON MODH: f. 1753 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Peter Baltzarsson Modh og Maria Andersdotter. Etter at faren døde flyttet Anders med moren og hennes nye mann, Jöns Pettersson, til Norra Kylsäter. Det er sannsynligvis den samme Anders (Andreas) Pettersson som bor på Baggetorp, Fölen og Södra Hällan mellom 1783 og 1789. Han giftet seg i 1783 i Färgelanda med Ingerd Bengtsdotter og døde på Södra Hällan allerede i 1789.
Enken Ingerd og sønnen Abraham finner vi et par år senere på Slätthult, der hun er "piga". Ingerd giftet seg senere med bonden Sven Larsson på Stora Ryk. Hun døde på Markuserud i 1836.
Barn: Abraham, f. 1784 og Anders, f. 1788, døde like etter fødselen.

ABRAHAM PETERSSON MODH: f. 1758 på Västra Stigen i Färgelanda. Sønn av Peter Baltzarsson Modh og Maria Andersdotter. Etter at faren døde i 1763 bodde Abraham hos onkelen Johan Modh på Milleryr og på Tveten, der han var dreng. Han døde på Tveten allerede i 1783.

HELENA PETERSDOTTER MODH: f. 1760 på Västra Stigen i Färgelanda. Sønn av Peter Baltzarsson Modh og Maria Andersdotter. Etter at faren døde flyttet Helena med moren og hennes nye mann, Jöns Pettersson, til Norra Kylsäter, der hun var "piga". Her døde hun av "yrsot" allerede år 1800. Helena var ugift og hadde ingen barn.

PETTER GABRIELSSON ORÄDD: ^(19.12.23) f. 1755 på Norra Tingvall i Naverstad, Bohuslän. Sønn av Gabriel Augustin og Anna Lisken Baltzarsdotter Modh. Som soldat tok han namnet Orädd. Mens han bodde på Södra Tingvall som ung, brukte han også en del av gården Hökelund, som "halvnadsbrukare". Han giftet seg i Naverstad i 1782 med enken Ingrid Jonsdotter. Ved giftemålet bodde de på Bakken og Ingrid døde her allerede i 1789. De fikk ingen barn.
Etter at Ingrid døde flyttet Petter til foreldrene sine på Tegen, og i 1790 giftet han seg på nytt med Martha Olsdotter. De bodde en tid på Tegen og deretter en kort periode på Orremyren. Omkring 1793 flyttet de til Sörgård, der de bor i alle fall fram til 1797. Senere er de en kort tid på Hökelund. Både på Sögård og Hökelund er Petter oppført som bonde i kildene. Omkring år 1800 flytter de igjen, til Östad Västergården. Martha Olsdotter døde her i 1802, 38 år gammel.
Petter ble boende noen år på Östad etter dette, sammen med en del av barna. En gang mellom 1805 og 1808 flytter han til Smedbergslägret/Halmhuslägret, der han var "inhyst". Barna Christina, Anna Lisa og Anders bor tidvis hos ham, fram til han dør i 1825. Christina steller for ham til det siste. Hun giftet seg med soldaten Johan Ingelsson Lind i 1823 og de bodde en tid på Halmhuset.
Barn av Petter Gabrielsson Orädd og Martha Olsdotter: Christina, f. 1790, Anna Lisa, f. 1792, Helena, f. 1793, døde 6 måneder gammel, Johan, f. 1795, døde 6 dager gammel, Anders, f. 1796 og Johan, f. 1799 (død som barn?).

JOHANNES (JOHAN) GABRIELSSON: ^(19.12.23) f. 1757 på Rimseröd i Naverstad, Bohuslän. Sønn av Gabriel Augustin og Anna Lisken Baltzarsdotter Modh. Han giftet seg i Naverstad i 1782 med Margareta Carlsdotter og ble bonde på Södra Tingvall, der foreldrene også bodde. Her bodde han helt til han døde i 1801, selv om det i kirkeboken står at han døde på Hästekasen. Margareta døde svært fattig på Gillanda i 1825.
Barn: Johan, f. 1784, døde i 1785, Johan, f. 1786, Andreas, f. 1787, Karl, f. 1790, Peter, f. 1792, Anders, f. 1795, Gottfried, f. 1799.

BERNT THURESSON MODH: f. 1760 på Milleryr i Högsäter. Sønn av Thure Baltzarsson Modh og Ingeborg Svensdotter. Han bodde omkring 1773 en tid på Önne i Högsäter, senere på Tveten i Färgelanda. Gift i Färgelanda 1787 med Brita Jonsdotter, datter av Jon Skårberg og Elin Persdotter i Katthusen (Anderss.). I årene etter giftemålet bodde Bernt og Brita både her, på Mossekasen og på Laggaregården. Bernt døde allerede i 1791, av "yrsot", og bodde da på Gärdsäter. Brita døde en del år senere.
Barn: Jan, f. 1788, Pehr, f. 1790.

JOHAN (JAN) THURESSON MODH: f. 1762 på Lilla Brasåter i Högsäter. Sønn av Thure Baltzarsson Modh og Ingeborg Svensdotter. Han bodde 1784 på Önne i Högsäter og omkring 1785 på Tveten i Färgelanda. Han giftet seg i 1791 i Ödeborg med enken Maria Eriksdotter fra Mölnerud i Ödeborg. Johan var da dreng på Mölnerud. De flyttet etter giftemålet til Brohagen under Tveten i Färgelanda, der Johan var husmann. Johan døde av "lungsott" på Brohagen i 1808.
Barn: Kerstin, f. 1787, Ullrika, f. 1791, Anna Maria, f. 1798, Lena, f. 1801, Sophia, f. 1805, død 1808, alle født på Brohagen.

LENA THURESDOTTER MODH: f. 1766 på Lilla Brasåter i Högsäter. Datter av Thure Baltzarsson Modh og Ingeborg Svensdotter. Gift i Färgelanda i 1793 med soldaten og vicekorpralen Hans Svensson Fällbom fra Olsby i Hede. Hans foreldre var soldaten Sven Fager og Elin Andersdotter. Lena og Hans bodde på Evensäter stom, Dyretorp i Färgelanda. Lena døde her av gikt i 1809.
Barn: Anna Maria, f. 1792, død ca. 1794, Sven, f. 1795, Lisa, f. 1799, Anna Maria, f. 1802 og Elin, f. 1806. Alle ble født i Evensäter (Anderss. m.fl.).

ANDREAS THURESSON MODH: f. 1775 på Tåsterud i Högsäter. Sønn av Thure Baltzarsson Modh og Ingeborg Svensdotter. Han var omkring 1793 dreng på Fölen i Färgelanda, 1795-1801 bodde han på Tveten og senere var han dreng på Skansen under Näsböle.

VI. GENERASJON:

ULRICA SALOMONSDOTTER MODH: f. 1772 på Lilla Svarvane i Ödeborg. Datter av Salomon Isaksson Björkman og Maria Gabrielsdotter. Ulrica var født Björkman, men endret senere etternavnet sitt til Modh.
Hun var en tid tjenestepike på Dagsholm, før hun i 1789 flyttet til Vänersborg. Hun flyttet senere til Göteborg, der hun en tid bodde i Domkyrkoförsamlingen, men fra 1804 finner vi henne i Garnisonsförsamlingen. I 1808 giftet hun seg her med Samuel Möller, som var sersjant ved Göta artilleriregimente. Han var født i Göteborg. Ved tiden for giftemålet arbeidet Ulrica som husholderske.
Ulrica ble enke allerede i 1813, da ektemannen døde av lungesot. Hun ble boende i Garnisonsförsamlingen (2. roten og Nya Haga), der hun ble bokført under etternavnet Möller, og døde her i 1850, .
Barn: Andreas, f. 1803, død samme år, Anna Charlotta, f. 1805, død av kolera i 1834 og Carl August, f. 1810, død i 1811. Alle barna ble født og døde i Garnisonsförsamlingen. To av barna ble født før ekteskapet, mens Ulrica og Samuel var forlovet. Ingen av barna overlevde altså Ulrica.

SALOMON PETTERSSON MODH: f. 1773 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Han giftet seg 1. gang omkring 1797 med Karin Nilsdotter fra Sundals Ryr. De bodde bl.a. på Sandfället, Häljebyn og Klypan. Karin døde i 1821. Salomon giftet seg 2. gang i Sundals Ryr i 1826 med Kerstin Nilsdotter, som var tjenestepike på Klypan. Hun døde i 1839. Salomon flyttet fra Klypan til Sallebyn i 1842, sammen med de to yngste barna, Petter og Johannes. De bodde her hos sønnen Nils, som var husmann og senere arrendator på Sallebyn. Salomon døde på Sallebyn i 1848.
Barn: Johan, f. 1798, Britta Stina, f. 1800, Petter, f. 1804, død samme år, Johannes, f. 1806, død før 1807?, Nils, f. 1808, Caisa, f. 1811, død som liten?, Caisa, f. 1815, død 1817, Caisa, f. 1819, død 1825, Petter, f. 1827, død 1828, Petter, f. 1830, Johannes, f. 1833 (alle i Sundals Ryr).

ANNA MARIA PETTERSDOTTER MODH: f. 1776 på Klypan i Sundals Ryr. Datter av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Hun giftet seg i Sundals Ryr i 1810 med skredderen Olof Larsson Häll i Sandfället og flyttet dit. Anna Maria døde på Sandfället i 1839.
Barn: Caisa, f. 1811, døde i 1835, Olavus, f. 1813, Joseph, f. 1818 (alle født i Sundals Ryr).

PETTER PETTERSSON MODH: f. 1780 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Dette er antageligvis den Petter Pettersson som er bruker på Bollungsnäs fra omkring 1800. Han var da gift med enken Kjerstin Andersdotter. Kjerstin døde omkring 1810. Petter giftet seg på nytt i 1813 med enken Anna Jansdotter i Bäcken og ble bruker der. Fra omkring 1825 var de brukere på Sallebynäset. Anna døde her i 1844 og Petter flyttet da til datteren Märtha på Hägnan. Han døde her i 1854.
Barn med Kjerstin Andersdotter: Märtha, f. 1802 og Börta, f. 1806.

JOHAN (JAN) PETTERSSON MODH: f. ca. 1786 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Han bodde på Klypan til 1819, da han flyttet til "Sallebynäset". Han giftet seg ca. 1820 med Maja Jansdotter. De bodde fra omkring 1825 på Thorgerderud, der Johan var "backsittare". Her døde han allerede i 1829. Maja og barna flyttet da til Sallebyn og senere til Thorgerderud igjen. Her giftet Maja seg på nytt i 1836, men både hun og mannen døde året etter.
Barn: Anna Lisa, f. 1821, død 1823, Johannes, f. 1824, Olaus, f. 1826, Anna Lisa, f. 1829, død samme år.

CAISA PETTERSDOTTER MODH:  f. ca. 1788 på Klypan i Sundals Ryr. Datter av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Hun bodde på Klypan til 1825, da hun giftet seg med enkemannen Hans Herlogsson på Höljebyn og flyttet dit. Hun hadde da et barn fra før, Ahl Pärsson, og Hans hadde i alle fall 4 barn fra det første ekteskapet.
I husforhørslengdene er det anmerket at Caisa er syk og skrøpelig og ikke arbeidsfør. Hun lider av gikt og blir etterhvert nesten blind på gunn av en øyesykdom. En tid har hun også vært innlagt på lasarettet. Caisa døde i 1842. Hans Herlogsson døde i en brann i 1850.
Barn: Ahl (ukjent far), f. 1810 i Sundals Ryr, Anna (med Hans Herlogsson), f. 1827 i Sundals Ryr.

ISAK PETTERSSON MODH: f. 1793 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Han overtok etter sin far som 2. trommeslager i Överstelöjtnantens kompani ved Västgöta-Dals regimente 1815-20 og bodde på Klypan til omkring 1830, da han fikk avskjed. Han flyttet da til Årbol i Sundals Ryr. Faren levde fremdeles og flyttet med til Årbol. 
Isak giftet seg i Sundals Ryr i 1815 med Ingeborg Larsdotter fra Årbol. Han døde 1866 i Sundals Ryr. 
Barn: Johannes, f. 1817 og Petter, f. 1821, begge i Sundals Ryr.

ULRICA PETTERSDOTTER MODH: f. 1796 på Klypan i Sundals Ryr. Datter av Petter Isaksson Modh og Anna Larsdotter. Hun var en tid tjenestepike på Bäcken og Snabbetorpet, men flyttet tilbake til Klypan, der hun døde av "gikt" i 1821. Hun hadde ingen barn.

JACOB ANDREASSON MODH: f. på Tveten i Färgelanda i 1777. Sønn av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Han var kronolänsmann i Valbo härad 1819-25. Han var også hovrättsnotarie. Jacob bodde fra omkr. 1802 på Baggetorp, senere på Skriketorp i Färgelanda. Han var eier på disse gårdene. Gift 1. g. 1802 i Färgelanda m. Margareta Olofsdotter fra Högsäter og 2. g. 1810 i Högsäter m. Gustava Fortuna Fogelberg fra Kronohede.
Sistnevnte var av presteslekten Fogelberg fra Fågelviks sogn i Väse herred i Värmland. Hennes far var furir Gustaf Adolf Fogelberg. Moren hennes, Märta Beata Didron,  var datter av offiseren Johan Magnus Didron, f. på Stigen i 1716, og Maria Agneta Cederholm von Schmalensee. Disse var igjen beslektet med slektene Ahlman, Karowitz, Leijongren, Silfersvärd, Wäsenberg, Kafle, Soop, Stuart, Månesköld og en rekke andre adelsslekter av svensk og utenlandsk opprinnelse.
I det første ekteskapet fikk Jacob datteren Kristina Margareta, f. 1805, død s.å. 
Med sin andre kone fikk han fem sønner og to døtre: Maria Beata, f. 1811, Jan Peter, f. 1812, Augusta, f. 1814, Aron, f. 1816, Anders Wilhelm, f. 1819, Carl August, f. 1821 og Fredrik Ferdinand, f. 1823. 
Jacob bodde fra 1846 igjen på Baggetorp og døde her i 1854. Gustava Fogelberg døde i 1864.

MARIA HELENA ANDREASDOTTER MODH: f. 1779 på Tveten i Färgelanda. Datter av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Gift 1800 i Färgelanda med bonden og kirkevergen Anders Pärsson fra Ålnäs. De bodde senere på Ålnäs i Färgelanda. Maria Helena døde på Ålnäs i 1825 og mannen samme sted i 1837.
Barn: Carolina Elisabeth, f. 1802, Maria Christina, f. 1804, Jan, f. 1806, Margareta, f. 1808, Maria Greta, f. 1810, Lisa Christina, f. 1813, Maria Stina, f. 1816, Jan Petter, f. 1818, Anders Petter, f. 1821, Johannes, f. 1824.

SOPHIA ANDREASDOTTER MODH: f. 1785 på Tveten i Färgelanda. Datter av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Gift 1808 i Färgelanda m. kronolänsman og hovrättscommissarie Samuel Andersson fra Åkerströms gård i Hjärtrum (v. Trollhättan). De bodde på Näsböle i Färgelanda omkring 1810, men flyttet kort tid senere til Stora Ödeborg i Ödeborg, der Samuel står oppført som eier. Sophia døde på Stora Ödeborg i 1844 og Samuel samme sted i 1873.
Barn: Anna Christina, f. 1809, død 1818, Adolph, f. 1811, Maria Brita, f. 1813, Wilhelm, f. 1818, døde på Stora Ödeborg, der han var gårdbruker, i 1864, Anna Charlotta, f. 1824, død 1834, Johan Alexander, f. 1829, død 1832.

JOHAN (JAN) ANDREASSON MODH: f. 1787 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Gift 1814 i Hjärtrum m. Anna Katharina Andersson. De bodde på Näsböle i Färgelanda og eide gården. Johan omtales også som fanjunker. Han døde av tuberkulose i 1821, bare 34 år gammel. Enken giftet seg med broren, Magnus Modh, i 1824 og de ble boende på Näsböle. Hun døde der i 1838.
Barn: Anders Adolf, f. 1815, Carl Johan, f. 1816, død 1818, Juliana Charlotta, f. 1818, død 1819.

ZACKARIAS ANDREASSON MODH: f. 1790 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Han var "sexmann" og bonde og eier på Tveten fra 1825, da gården ble delt mellom ham og broren Magnus. Gift m. Christina Hermansdotter fra Krokstad i Bohuslän. I årene 1827-29 var Zackarias nämdeman i Tångelanda tingsrett. Både Zackarias og Christina døde på Tveten i 1877.
Barn: Jan Henrik, f. 1821, Anna Britta, f. 1823, Maria Lena, f. 1826, Greta Maria, f. 1828, Hedda (Hedvig) Beata, f. 1831, Adolf, f. 1833, Anders Magnus, f. 1837, Augusta, f. 1840. (Opplysninger om Zackarias Modh og barna hans har jeg bl.a. fra Mats Modh, Uddevalla.)

BRITTA STINA ANDREASDOTTER MODH: f. 1795 på Tveten i Färgelanda. Datter av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Gift 1816 m. bonden Petter Eriksson fra Norra Hällan i Färgelanda. De bodde senere på Norra Hällan, og Britta Stina døde her i 1852. Mannen døde året før. 
Barn: Maria Christina, f. 1818, Jan Magnus, f. 1820, Andreas, f. 1823, død 1835, Johan Fredrik, f. 1826, Anders Aron, f. 1828, Christina Charlotta, f. 1832, Anna Sophia, f. 1838.

MAGNUS ANDREASSON MODH: f. 1798 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Andreas Johansson Modh og Margareta Bergman. Magnus var lantjägmästare. Han skal ha vært en driftig mann, og bygdefolket spurte ham ofte om råd i viktige spørsmål.
Magnus bodde på Näsböle fra 1824, da han giftet seg m. Anna Katharina Andersson. Han omtales som "hejderidare" i kirkeboken. 
Anna Katharina var enke etter broren, Johan Modh, som døde i 1821. Hun var fra Åkerström ved Göta elv. Hun var mye syk og døde av "nervfeber" (tyfus) allerede i 1838. Hennes mor var spansk. 
Våren 1840 brant hovedbygningen på Näsböle ned til grunnen. Magnus klarte så vidt å redde seg ut, men ble etter dette alvorlig syk. Familien måtte flytte til Bärböle, som Magnus arrenderte. Etter en tid fikk imidlertid Magnus helsen tilbake og bygde senere huset på Näsböle opp igjen. Dette ble en dyr affære for ham, men bygdefolket hjalp til med tømmer.
På Näsböle var det til tider 4-5 pigor og 6-8 drenger. Magnus kjøpte et vannfall og anla et teglbruk der. Han hadde også et brenneri og arrenderte i blant flere gårder, bl.a. Bärböle. I tillegg måtte han se etter Tveten, som han eide en part i.
Magnus døde av "ryggmärgstvinsot" i 1866. Hans gravsten er i dag det største monumentet på Färgelandas gamle kirkegård. På Näsböle står det også en minnesten over Modh-slekten, som Magnus Modh har reist.
Barn: Carl Johan, f. 1824, død 1825, Adeline Charlotta, f. 1826, Gustav Amandus, f. 1828, død av "nervfeber" (tyfus) i 1838, Anna Sophia, f. 1831, død 1832.

Magnus Andreasson Modhs gravsten på Färgelanda gml. kirkegård

ANDERS JOHANSSON: f. 1777 på Södra Hillingsäter i Färgelanda. Sønn av Johan Petersson Modh og Elin Larsdotter. Anders giftet seg med Anna Jacobsdotter og ble i voksen alder bruker på Västra Stigen, der han tok seg av sine gamle foreldre. Han døde her i 1831. Anna flyttet da med barna Britta Stina og Johan til Hanekas under Brohagen. Sønnen Johan druknet i 1833 og Anna ble boende hos datteren Britta på Brohagen til 1838. Da flyttet hun til Sollid under Östra Stigen, der hun døde i 1842.
Barn: Cajsa, f. 1805, g. 1827 m. Anders Andersson, Britta Stina, f. 1809, g. 1830 m. Andreas Bengtsson i Norra Hälla, Margreta (Maja Greta), f. 1812, Johan (Johannes), f. 1817, død 1833, Andreas, f. 1820, død 1822.

JOHAN JOHANSSON: ^(30.12.23) f. 1782 på Södra Hillingsäter i Färgelanda. Sønn av Johan Petersson Modh og Elin Larsdotter. I husforhørslengder og kirkebøker brukes navneformen Jan Jansson. Han bodde med foreldrene på Västra Stigen fram til 1807, da han flyttet til Horntveten. Han hadde da giftet seg med Margreta (Greta) Nilsdotter, som var datter av nämdemannen Nils Jonsson. Jan og Margreta var brukere på Horntveten fram til 1832. Da flyttet de med 5 barn til Blomskog i Rännelanda sogn, der Jan var arrendator i noen år.
I 1836 ser det imidlertid ut til å ha skjedd noe dramatisk, for familien forsvinner brått fra Blomskog. I husforhørslengden er det senere lagt til en anmerkning om at Margreta døde i 1840, og at i 1841 oppholder familien seg i Färgelanda. Kildene viser videre at far og barn ble spredt på forskjellige gårder i Färgelanda, der de levde i enkle kår som tjenestfolk og husmenn. Den yngste sønnen ser ut til å ha vokst opp som forsterbarn hos ulike familier. Så det var kanskje en økonomisk krise som rammet familien i 1836?
Jan Jansson døde i Färgelanda i 1849. Det må være han som bor på plassen Tungan mellom 1846 og 1850. Han er oppført som enkemann, og datteren Anna og mannen Elias er husmenn her.
Barn: Anna Caisa, f. 1808, Maja Lena, f. 1811, døde i 1823, Margreta, f. 1815, døde en måned gammel, Eva Kristina, f. 1818, Johannes, f. 1821, Maja Lena, f. 1824 og Jonas, f. 1829.

ABRAHAM ANDERSSON: f. 1784 på Baggetorp i Färgelanda. Sønn av Anders Petersson Modh og Ingerd Bengtsdotter. Han bodde med foreldrene på Baggetorp, Fölen og Södra Hällan fram til omkring 1789, da faren døde. Han flyttet da med moren til Slätthult, der hun var "piga" en tid. I 1796 giftet hun seg med bonden Sven Larsson på Stora Ryk og Abraham flyttet med dit. Ingerd fikk også to døtre med Sven Larsson, født i 1800 og 1804.
Omkring 1803 flyttet Abraham til nabosognet Ödeborg, der han var gårdsdreng på Vrine og Toresberg fram til 1809. Da giftet han seg med Anna Britta Andreasdotter fra Ellenö i Torp. De flyttet til Rubbestad, der Abraham ble gårdbruker.
Omkring 1818 flyttet familien til Sundet, der det ser ut til at de er brukere fram til omkring 1830. Da har Abraham endret status til husmann.
I 1832 flytter de så til Högsängen i Färgelanda, der Abraham er "hälften brukare". Her ble de bare i to år, for fra 1834 finner vi dem som husmenn, først på Tyskerud og så på Kullen under Södra Kylsäter.
Etter bare to år blir det flytting igjen, denne gangen til Härötorpet i nabosognet Rännelanda. Fra 1844 er familien tilbake i Färgelanda igjen, som backstugsittare på Nyhagen under Norra Hillingsäter. Abraham døde på Nyhagen i 1853 og konen Anna Britta i 1855. De hadde da bare den yngste sønnen boende hos seg.
Barn: Maria Lisa, f. 1812, Andreas, f. 1814, Johannes, f. 1817, Sara, f. 1820, død som liten, Jonas, f. 1820, Anders Magnus, f. 1823, Gabriel, f. 1827, Jan, f. 1830 og Jan Petter, f. 1834.

VII. GENERASJON:

JOHAN (JAN) SALOMONSSON: f. 1798 i Sundals Ryr. Sønn av Salomon Pettersson Modh og Karin Nilsdotter. Han bodde sammen med familien på Sandfället og Klypan fram til omkring 1813-15. Så oppholdt han seg på Råskog i Brålanda en kort tid, før han ble dreng på gården Västra Skog i nabosognet Frändefors. Etter kort tid er han tilbake i Sundals Ryr, som dreng på Östra Blekan (Snabbetorpet) og Katteberg.
Omkring 1823-24 giftet Johan seg med Maria Jansdotter, datter av bonden Jan Olofsson på Östra Blekan, og de ble nå brukere her helt fram til 1839. Da flyttet de til Bollerud, der de også var brukere, og her ble de boende livet ut.
Maria døde i 1865 og Johan i 1867. Sønnen Anders overtok bruket på Bollerud etter faren.
Barn: Petter, f. 1824, Johannes, f. 1829, døde i 1830, Johannes, f. 1831, Anders, f. 1834, Karin, f. 1838, Gustav, f. 1841, døde i 1843.

BRITTA STINA SALOMONSDOTTER: f. 1800 i Sundals Ryr. Datter av Salomon Pettersson Modh og Karin Nilsdotter. Hun bodde med familien på Sandfället, Häljebyn og Klypan til omkring 1815-19, da hun ble tjenestejente på Västra Skog i nabosognet Frändefors. Broren Johan arbeidet også her på denne tiden. En kort periode er hun tilbake i Sundals Ryr, som "piga" på Högetakan, før hun igjen befinner seg på Västra Skog.
I 1831 giftet hun seg med Olof Jansson, som var dreng på Västra Bodane. De ble husmenn på Tjärtakan i Frändefors et års tid, før de flyttet til Bollungsnäset i Sundals Ryr, der de også var "torpare". I de kommende årene flytter de ofte. De er husmenn på Sjöbotten 1833-34, brukere på Paradis 1834-37, og husmenn på Klypan 1837-38. Fra 1838 til 1839 var de "inhyst" på Granan, noe som tyder på at de hadde fått det dårligere økonomisk sett. Fra 1839 er de backsittare/backstugsittare på Västra Blekan.
Britta Stina døde på Västra Blekan i 1846, bare 46 år gammel. Enkemannen Olof flyttet til Ödeborg et par år senere og barna havnet på Högetakan i Sundals Ryr.
Barn: Johan (Jan), f. 1832, Petter Erik, f. 1835 og Anders, f. 1846, døde 2 måneder gammel. Alle barna ble født i Sundals Ryr.

NILS SALOMONSSON: f. 1808 på Sandfället i Sundals Ryr. Sønn av Salomon Pettersson Modh og Karin Nilsdotter. Han bodde hos foreldrene på Sandfället, Häljebyn og Klypan fram til omkring 1820, da han flyttet til Högetakan. Der fikk han arbeid som "vallgosse" (gjetergutt) og gårdsdreng. Omkring 1830 hadde han et kort opphold på Thorgärderud, før han ble husmann i Häljebyn.
Han giftet seg i 1830 med Cajsa Hansdotter, som bodde her. De ble boende på Häljebyn til omkring 1840, da de flyttet til Björserud (Huselund), der Nils også var husmann. Allerede i 1842 ble det flytting på nytt, denne gangen til Sallebyn, der Nils nå har tittelen "statartorpare". En statartorpare eller stattorpare var en husmann som hadde rett til å bebo et (stats)torp på husbondens eiendom og til å bruke det tilstøtende jordstykket.
Et par år senere har han "avansert" til arrendator, dvs. at han hadde leiekontrakt på en jordeiendom.  Nils' far Salomon og brødrene Petter og Johannes flyttet også til Sallebyn omtrent samtidig og oppholdt seg her en tid. Det kan se ut til at de bodde i samme hushold som Nils og familen og har vært svært fattige. Faren døde i Sallebyn i 1848.
Nils og familien ble boende i Sallebyn i 12 år. I 1854 går ferden videre til Häljebyn, der Nils nok en gang har "avansert", til gårdbruker. Her blir familien værende helt til 1868. Nils er nå 60 år og blir husmann og senere "backstugusittare" på Björserud. Som det sistnevnte fikk man bo i et mindre hus på gårdbrukerens eiendom, men til forskjell fra husmannen (torparen) leide man ikke noe jordstykke. Bare to av barna flyttet med til Björserud, men snart er Nils og Cajsa alene igjen i "backstugan". Nils Salomonsson døde på Bjørserud i 1878, og Cajsa i 1880.
Barn: Anna, f. 1830, Johannes, f. 1833, død samme år, Christina, f. 1834, Maria (Maja), f. 1838, døde i 1843, Augusta, f. 1841, døde i 1862, Johannes, f. 1844 og Herlog, f. 1846.

PETTER SALOMONSSON: f. 1830 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Salomon Pettersson Modh og Kerstin Nilsdotter. Han flyttet med faren og den yngre broren Johannes til Sallebyn i 1842, der broren Nils var husmann og arrendator. Her bodde han fram til 1845, da han flyttet til Hägnan. Mellom 1847 og 1854 bodde han vekselsvis på Högetakan og Sallebyn, før han oppholdt seg på Evenstorp i en kort periode. Han arbeidet som dreng på disse gårdene.
I 1855 giftet han seg med Maja Lisa Lindqvist, som også var født i Sundals Ryr, og de flyttet til Årbol. Petter var husmann og gårdsarbeider her til han døde i 1923. Da hadde han vært enkemann siden 1893.
Barn: Anna Cajsa, f. 1856, Anders Johan, f. 1858, Maja Kristina, f. 1860, død 1864, Johan Fredrik, f. 1862 og Christina, f. 1865.

JOHANNES SALOMONSSON: f. 1833 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Salomon Pettersson Modh og Kerstin Nilsdotter. Han flyttet med faren og den eldre broren Petter til Sallebyn i 1842, der broren Nils var husmann og arrendator. Her bodde han fram til han var 14 år gammel. Han flyttet da til Kärr som fosterbarn hos torparen Petter Andersson. Det var fattige kår hjemme hos faren.
En kort periode omkring 1850 oppholdt Johannes seg på gården Rud i Frändefors. Mellom 1851 og 1857 var han så dreng blant annet på Ryr og Årbol i Sundals Ryr. I 1857 flyttet han til Hagen i Ödeborg sogn og bodde senere på Vrine kvarn og Kaserna under Vrine i samme sogn. En kort periode på begynnelsen av 1860-tallet ser han også ut til å ha oppholdt seg på Tengelsröd i Lane Ryr utenfor Vänersborg.
Johannes giftet seg i Ödeborg i 1862 med Elin Larsdotter fra Torp sogn. Det virker som de var en kort periode på Årbol i Sundals Ryr før de i 1863 flyttet til Larstorp i Färgelanda, der Johannes var torpare. I 1865 er det notert i kirkeboken at familien har flyttet til Nordamerika, men det ble det ikke noe av. De flyttet i stedet tilbake til Årbol i Sundals Ryr, der Johannes ble gårdsarbeider. Her bodde de helt fram til 1876, da de flyttet til Kärr. Elin døde på Kärr i 1907 og Johannes samme sted i 1924.
Barn: Salomon, f. 1863, Anders Peter, f. 1866, August, f. 1870, Lars Karl, f. 1874, Johanna Kristina, f. 1878, Johan Albin, f. 1881 og Augusta, f. 1885. Alle ble født i Sundals Ryr.

MÄRTHA PETTERSDOTTER: f. 1802 på Bollungsnäs i Sundals Ryr. Datter av Petter Pettersson Modh og Kjerstin Andersdotter. Hun giftet seg med Jon Ersson fra Frändefors og de bodde på Hägnan i Sundals Ryr fra omkring 1828. Hun døde på Hägnan i 1852 og Jon samme sted i 1864.
Barn: Eric, f. 1829, Johannes, f. 1832, Gustav, f. 1835, Herlog, f. 1840, Otto, f. 1845, død samme år, August, f. 1846.

JOHANNES ANDREASSON MODH: f. 1821 på Tåsterud i Brålanda. Sønn av Andreas Pettersson Modh og Kjerstin Ahlsdotter. Noen få år etter fødselen flyttet familien til Amundebyn i Brålanda. Her fikk han i ung alder arbeid som gårdsdreng hos en Anders Bryngelsson. Fra omkring 1860 bor han på Lersäter i Sundals Ryr. Han giftet seg med Kerstin Nilsdotter fra Gestad. i 1857. I husforh.l. omtales han bl.a. som snekker. Johannes Modh døde på Lersäter i 1899. Kerstin døde senere samme år.
Barn: Gustav, f. 1858,  død 1861, Justina, f. 1860, Otto, f. 1869, død 1870, Aron, f. 1871, Anna Charlotta, f. 1875 (alle født i Sundals Ryr).

JOHANNES JANSSON: f. 1824 på Sallebynäset i Sundals Ryr. Sønn av Johan Pettersson Modh og Maja Jansdotter. Begge foreldrene døde før han fylte 14 år og han var da dreng på flere gårder i Sundals Ryr fram til 1847: Hägnan, Thorgerderud, Kärr, S. Blekan og Sallebyn. I 1847 flyttet han til Nuntorp i Brålanda, men kom tilbake til Ryr igjen året etter. Han var da dreng hos slektninger på Kärr. Han giftet seg i 1849 med Britta Maja Andersdotter fra Gestad og flyttet dit. De bodde på Rågtvet. I 1856 flyttet de til Slobacka i Brålanda. Johannes døde her i 1884. Britta Maja og datteren Mathilda flyttet til Nässjö i 1888.
Barn: Anders Johan, f. 1850, Maja, f. 1852, død 1854, Maja Stina, f. 1854, Mathilda, f. 1857, død 1859, Peter, f. 1860, Lars, f. 1863, død samme år, Mathilda, f. 1864, Anna Lisa, f. 1868.

OLAUS JANSSON: f. 1826 på Sallebynäset i Sundals Ryr. Sønn av Johan Pettersson Modh og Maja Jansdotter. Begge foreldrene døde før han fylte 12 år og han flyttet da til slektninger på Årbol. I 1845 var han dreng på Kärr, der han også hadde slekt. Olaus flyttet til Norge i 1846.

JOHANNES ISAKSSON MODH: f. 1817 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Isak Pettersson Modh og Ingeborg Larsdotter. Han flyttet med foreldrene til Årbol omkring 1830. I 1841 giftet han seg med Cajsa Persdotter fra Årbol. De bosatte seg på Kärr, der Johannes var bruker. I 1853 flyttet de til Slommehagen i Gestad, der Johannes var både arbeider og bruker. Johannes og Cajsa døde med en måneds mellomrom på Slommehagen i 1870.
Barn: Jan Peter, f. 1841, August, f. 1844, Johannes, f. 1847, Anders, f. 1850, Carl, f. 1853, Aron, f. 1857.

PETTER ISAKSSON MODH: ^(25.08.23) f. 1821 på Klypan i Sundals Ryr. Sønn av Isak Pettersson Modh og Ingeborg Larsdotter. Han flyttet med foreldrene til Årbol omkring 1830. Fra omkring 1855 var han selv bruker på Årbol. Han ble gift omkring 1855 med Beata Petersdotter fra Färgelanda. I 1866 flyttet de til Göteborg. Petter døde her allerede i 1870, av tyfus. I kirkeboken er han oppført som "arbetskarl". Famlien bodde da i Domkyrkoförsamlingen.
Beata bodde i Karl Johans forsamling i alle fall fram til 1885, da også barna Carl Magnus, Johan Adolf og Anders Peter bodde sammen med henne.
Barn: Ada, f. 1856, død samme år, Carl Magnus, f. 1858, Johan Adolf, f. 1860, Anders Peter, f. 1862, Anna Beata, f. 1865 (alle født i Sundals Ryr).

JAN PETER JACOBSSON MODH:  f. 1812 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Gift 1836 i Färgelanda m. enken Anna Lena Andersdotter fra Norra Högsäter. Mellom 1835 og 1855 var han bruker og eier både på Norra Högsäter, Baggetorp og Skriketorp og fra 1855 på Dyrtorp. 1863-65 er han oppført i husforhørslengden som leieboer på Stensberg under N. Högsäter, og fra 1865 bodde han hos datteren Lisa Caisa på Västra Stigen. Han ble enkemann i 1864. Selv døde han i 1866.
Barn: Jan Jakob, f. 1836, Lisa Caisa, f. 1838, Beata Fredrika, f. 1840, Anna Sophia, f. 1842, Adolfina, f. 1846, død 1847.

AUGUSTA JACOBSDOTTER MODH: f. 1814 på Skriketorp i Färgelanda. Datter av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Hun bodde hos foreldrene på Skriketorp og Baggetorp til 1857, da hun giftet seg med snekkeren Andreas Olsson på Frändöga. De bodde på Stensberg under Norra Högsäter. En kort tid var de også på Södra Vanneryr, som Andreas arrenderte. Augusta døde på Stensberg i 1896.

ARON JACOBSSON MODH: f. 1816 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Han var eier på flere av de gamle slektsgårdene i Färgelanda: Västra Stigen, Tveten, Skriketorp og Baggetorp. Gift 1843 i Färgelanda m. Margareta Jacobsdotter, en rik bondedatter fra Norra Högsäter i Färgelanda. Medgiften skal ha vært "en tønne gull", noe som den gangen tilsvarte over 16600 rdr. Aron og Margareta bodde først på Norra Högsäter til omkring 1850, der Aron også var eier, senere på Östra Stigen og Skriketorp.
Aron gikk på midten av 1860-tallet uforsiktig nok i borgen for et par av sine yngre brødre, som hadde slått seg ned som kjøpmenn i Uddevalla. brødrene utvandret senere til Nord-Amerika og overlot sine dårlige forretninger til broren. Aron mistet all sin eiendom og i 1866 måtte familien flytte fra Skriketorp. Fra 1866-70 bodde de på Baggetorp, der Aron også hadde vært eier tidligere. Etter hvert ble barna spredd på forskjellige gårder, og tre døtre flyttet til henholdsvis Rylanda i Ryda, Stenåsen i Dala (Skaraborgs län) og Vänersborg (Dahlström, 1947). I 1870 flyttet Aron og Margareta og 5 av barna til Dyrtorp kvarn. 5 år senere bodde bare 3 av barna hjemme og fra 1876 bodde bare datteren Helena Beata hos foreldrene. Fra 1886 bodde Aron og Margareta alene på Dyrtorp. Aron var da "backsittare". Aron Modh døde på Dyrtorp kvarn i 1895. Margareta døde på Dyrtorp i 1908.
Barn: Carl Johan, f. 1846, Augusta Fortuna, f. 1848, August, f. 1851, Anna Beata, f. 1853, død 1856, Anders Ferdinand, f. 1856, Anna Gustava, f. 1859, Jacob Martin, f. 1862, Maria Elisabeth, f. 1864 og Helena Beata, f. 1868.

ANDERS WILHELM JACOBSSON MODH (Modhe/Moodhe): f. 1819 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Han flyttet til Göteborg i 1837. Noen få år senere slo han seg ned som kjøpmann i Uddevalla. En tid bodde han sammen med sine to yngre brødre, som også flyttet til byen. 
Anders Wilhelm giftet seg i 1849 i Bäve ved Uddevalla med Thekla Carolina Charlotta (Maria?) Norén. Hun var født i Göteborg, men bodde nå på Nedre Bräcke sammen med sin mor og sine søsken. Fra 1851 til 1858 bodde Anders Wilhelm og Thekla på gården Grindhult i Bäve. I 1859 flyttet de til Hjärtum sogn ved Trollhättan, der Anders Wilhelm var arrendator på gården Uttersåker. Det kan nå se ut som om han har avsluttet sin forretningsvirksomhet. 
I 1863 flyttet familien videre til nabosognet Västerlanda. Her var Anders Wilhelm en kort tid arrendator på Stora Groröd. Snart skjedde det imidlertid tragiske ting i familien Modh. I husforhørslengdene for Västerlanda kan man lese at Anders Wilhelm Modh er anklaget for mordbrann og har rømt til Amerika. Dette må ha vært omkring 1863/64. Konen Thekla ser også ut til å ha blitt innblandet i dette, for 14. desember 1863 blir hun innbragt til Uddevalla länsfängelse, også hun anklaget for mordbrann. Hun kom imidlertid på frifot igjen lille julaften. Inlands Torpe häradsrätt hadde besluttet å utsette saken for nærmere gransking ved neste vinterting.
Det er foreløpig ikke brakt på det rene om Thekla fikk noen dom, men i 1867 flyttet hun og sønnene til Kristine forsamling i Göteborg. De har nå byttet etternavn til Norry. Sønnene skal ifølge husforhørslengdene for Kristine forsamling ha oppholdt seg i Amerika allerede fra slutten av 1860-årene. Dette stemmer nok for de tre eldste sønnene, men for yngstesønnen Charles Emil tok historien først en omvei. Allerede fra 1864 er han innskrevet ved Gustavsbergs barnhus i Uddevalla, før også han utvandret til USA i midten av 1870-årene. Her møtte sønnene faren sin igjen. Les mer om dette under det som er skrevet om Charles Emil og brødrene hans.
Konen Thekla bodde i Kristine forsamling fram til 1886, da hun flyttet til Lysekil i Bohuslän. Her bodde hun først på Kungsgatan 39 og deretter på Landsvägsgatan 8, som "hyresgäst". Hun døde her i 1917 og ble gravlagt på Åkerbräckans kyrkogård. I husforhørslengdene står det at hun fortsatt var gift med landbruker A.W. Modh og at han reiste til Amerika i 1863. Ved skiftet/bouppteckningen etter Thekla er det anmerket at hun er enke og at alle gjenlevende barn og barnebarn oppholder seg i USA. Hennes bror C.J. Noren, som var disponent i Stockholm, var til stede ved arveforretningen.
Anders Wilhelm Modh vendte aldri tilbake til Sverige. Han slo seg ned i bydelen Brooklyn i New York og ser ut til å ha brukt etternavnet Moodhe. I 1876 fikk han statsborgerskap i USA (naturalization). Han bor da på 86 South 6th Street og er registrert med yrket "clerk" (kontorist). Noe årstall for når han innvandret til landet oppgis ikke. I 1892 bodde han sammen med sønnen Albin Wilgott og familien hans i Brooklyn. Siden de andre sønnene hans også slo seg ned her, er det nok sannsynlig at de alle hadde kontakt med faren. Om Anders Wilhelm ble gjenforent med brødrene sine, Carl August og Fredrik Ferdinand, som skal ha utvandret til Amerika i 1867, vites ikke.
Anders Wilhelm Modh (William Moodhe) døde i Brooklyn i 1898. I registrene er det feilaktig opplyst at han da var enkemann.
Barn: Anders Leopold, f. 1850 i Uddevalla, Albin Willgott, f. 1852 i Bäve, Axel Olof Theodor, f. 1853 i Bäve, Charles Emil, f. 1855 i Bäve og Tekla Gerda Magdalena, f. 1861 Hjärtrum, død samme år.

CARL AUGUST JACOBSSON MODH (Modhe): f. 1821 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Han flyttet til Uddevalla i 1846 og prøvde seg her en tid som kjøpmann. De første 4-5 årene bodde han sammen med brødrene Anders Wilhelm og Fredrik Ferdinand.
I årene 1851-56 oppholdt Carl August Modh seg i California, der han deltok i det såkalte "gullrushet". Denne perioden i livet hans er godt "dokumentert". På reisen til Amerika og under oppholdet der hadde Carl August en reisekompanjong ved navn Carl Allvar Kullgren. Han var kjøpmannssønn fra Uddevalla. (I parentes kan det her nevnes at Carl Allvar Kullgren var Sønn av den kjente Carl August Kullgren, som sammen med Nils Ericson grunnla Sveriges første stenhuggeribedrift på Malmön utenfor Lysekil i 1842. Dette ble starten på den omfattende stenhuggervirksomheten i Bohuslän.)
Nå hadde det seg slik at denne Kullgren førte dagbok i alle disse årene og gjennom den får man også vite en del om Carl August Modh. Dagboken ble senere tatt vare på av Kullgrens etterkommere og er i dag oppbevart ved Landsarkivet i Göteborg. Den er grundig omtalt i en artikkel av Axel Fridman i "The Swedish-American historical quarterly", nr 2, 1983 ("Two Swedes in the California goldfields: Allvar Kullgren and Carl August Modh, 1850-1856"). 
Den første tiden i Uddevalla bodde Carl August på samme sted som noen andre medlemmer av Kullgren-slekten, og det var nok gjennom disse han ble kjent med Carl Allvar. 
Kullgren og Modh dro fra Uddevalla til Göteborg i god tid i desember 1850. I Göteborg bodde de i ti dager på Göta Källare, før de den 17. desember gikk ombord i seilskuten Svea med kurs for San Francisco. Avreisedagen var den 19. desember. Skipet ble forsinket noen dager pga. is, men den 12. januar 1851 nådde de den Engelske kanal. 
Etter nesten tre måneder på havet nådde de den brasilianske kysten. Den 29. mars gikk de i land ved Santa Cruz. Deretter gikk ferden videre sørover til Valparaiso i Chile. Den 4. august 1851 seilte de endelig inn i San Franciscos havn. Etter noen uker i San Francisco bega de seg ut på "feltet". Her traff de flere landsmenn som var ute i samme ærend. 
I løpet av de 5 årene de var i Amerika prøvde de lykken flere steder i California og levde en ganske omflakkende tilværelse. En periode holdt de til i Sonoma County, og Sacramento nevnes også. I Sonoma arbeidet de for en mann som het Lübeck. I dagboken blir Carl August Modh omtalt som en praktisk og nevenyttig mann. I løpet av oppholdet i Sonoma bygde han og Kullgren bl.a. en stor bro. 
Til tider kunne Modh og Kullgren tjene ganske godt på gullgravingen, men det var også mange "nedturer". Noen formue ble det aldri snakk om. I februar 1856 reiser Carl August tilbake til Sverige og Uddevalla. Kirkeboken for Uddevalla opplyser at han flytter inn hos broren Fredrik Ferdinand. Kullgren reiste antageligvis tilbake sammme år. Deres hjemkomst til Sverige ble faktisk også omtalt i avisen "Folkets röst" den 7. mai 1856. I artikkelen omtales Carl August som "handelsbokhållare".
Tilbake i Uddevalla bor han igjen noen år sammen med broren Fredrik og det virker som om de driver forretningsvirksomhet sammen. Brødrene er stadig på flyttefot. Carl August omtales som "handelsbetjent" og Fredrik som "handlare". På midten av 1860-tallet må noe imidlertid ha gått veldig galt. Det anmerkes i husforhørsbøkene at broren er tiltalt for tyveri og dømt til straffearbeid. De neste årene er både han og Carl August oppført i listene over Uddevallas "lösdrivare". 
I mars 1867 utvandrer Carl August og broren sammen til Nord-Amerika. Dette stemmer bra med historien som ble fortalt innenfor Modh-slekten i Färgelanda (Dahlström, 1947). Den eldre broren Aron hadde gått i borgen for to av brødrene sine. Dette var nok Carl August og Fredrik, og kanskje også Anders Wilhelm (se ovenfor). De skal ha levd et utsvevende liv og etterhvert gikk det dårlig med forretningene. Da de forlot landet måtte broren Aron ordne opp i gjelden de etterlot seg. Dette førte bl.a. til at han måtte gå fra gårdene sine i Färgelanda. 
Sporene etter Carl August og broren Fredrik stanser foreløpig i 1867. Kanskje slo de seg ned i de områdene i California der Carl August hadde vært tidligere? Ifølge slektshistorien skal den amerikanske slektsgrenen ha tatt navnet Mody. Dette kan nok også henspille på den eldre broren Anders Wilhelm, som utvandret til USA noen år tidligere, og hans etterkommere. Etternavnet deres ble skrevet på ulike måter i amerikanske kilder, både som Moody, Moodhey, Moodie, Mood og Moodhe.

FREDRIK FERDINAND JACOBSSON MODH (Modhe): f. 1823 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Jacob Andreasson Modh og Gustava Fortuna Fogelberg. Han flyttet til Uddevalla i 1845, der han i likhet med sine brødre drev forretningsvirksomhet. De første 4-5 årene bodde han sammen med begge brødrene, senere bare med broren Carl August. Som nevnt under det som er skrevet om broren Carl August ovenfor havnet også Fredrik på "skråplanet" i 1860-årene. I april 1863 ble han av Uddevalla rådhusrätt dømt  for innbrudd og tyveri. Straffen ble en klekkelig bot, alternativt 28 dager på vann og brød i Uddevalla länsfängelse og deretter 1 år og 6 måneders straffearbeid. Dessverre for Fredrik ble straffen den sistnevnte. I 1867 utvandrer han så til Nord-Amerika sammen med broren Carl August, og her stanser altså foreløpig alle spor.

ANDERS ADOLF JOHANSSON MODH: f. 1815 på Näsböle i Färgelanda. Sønn av Johan Andreasson Modh og Anna Katharina Andersson. Faren døde da sønnen var 6 år gammel, og moren giftet seg senere med broren hans, Magnus Modh. Anders Adolf bodde på Näsböle mer eller mindre fram til 1843. Det opplyses imidlertid i husforh.l. at han hadde et opphold i Göteborg omkring 1831-32. Her arbeidet han bl.a. som handelsbetjent. 1836-37 oppholdt han seg i Småland og 1838-39 bodde han på Skriketorp i Färgelanda. I 1843 flyttet han igjen til Bohuslän.
Det er nok den samme Anders Adolf Modh som fra 1848 bor i Gärdhem sogn ved Trollhättan, først som arrendator på Stubbered, deretter, fra 1849, som selveier på Ryr. Han omtales også som "bokhållare/bruksbokhållare" og "possessionat". 
Han giftet seg 1848 i Gärdhem m. jungfru Augusta Christina Petersson, som var født på Stubbered.
Anders Adolf døde i 1897 på Ryr i Gärdhem. dødsårsaken var "ålderdomssvakhet". Augusta døde samme sted i 1901.
Anders Adolf Modh er antageligvis den eneste i Modh-slekten som har fått en gate oppkalt etter seg: Modhs väg i Skoftebyn 6 km. sør for Trollhättan sentrum.
Barn: Johan Pontus, f. 1849, Alma Catarina, f. 1854, Magnus Tullius, f. 1857, Hilma Adelina, f. 1860, død 1861 og Anna Amalia (tvillinger), f. 1860, Carl Adolf, f. 1863, død 1864, Karl Otto, f. 1865, Elvira Mariana, f. 1869.

JAN HENRIK ZACKARIASSON MODH: f. 1821 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Gift 1846 i Färgelanda m. Gustava Bergner, datter av komminister Andreas Bergner. De bodde en kort periode på Bäckeböle og Slätthult, men fra 1848 bodde de på torpet Brohagen under Tveten. Jan Henrik livnærte seg bl.a. som skomaker. Konen Gustava døde i 1894. Jan Henrik døde i 1907 på Tveten i Färgelanda.
Barn: Anders Wilhelm, f. 1846, død 1850, Emilia Christina, f. 1849

ANNA BRITTA ZACKARIASDOTTER MODH: f. 1823 på Tveten i Färgelanda. Datter av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Gift 1846 i Färgelanda m. Olaus Johannesson fra S. Bandane. De bodde på S. Bandane. Olaus døde allerede i 1856. Anna Britta giftet seg 2. gang i 1863 med med Lars Erlandsson. De flyttet til Timmervik, der Lars var eier. Her bodde de også i 1890 (Folkräkningen). Anna Britta døde på Timmervik i 1897.
Barn med Olaus Johannesson: Mathilda Beata, f. 1847, Anna Sophia, f. 1849 og Augusta Christina, f. 1855. Barn med Lars Erlandsson: Maria og Charlotta (tvillinger), f. 1864 og Adeli, f. 1867.

MARIA LENA ZACKARIASDOTTER MODH: f. 1826 på Tveten i Färgelanda. Datter av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Hun bodde på Tveten til 1844 og giftet seg da med bonden Hans Henrik Jonasson på Tenarsrud. De bodde først på Tenarsrud og senere, fra omkring 1858, på torpet Dammen under Tenarsrud. Hun ble enke i 1869. I 1880 flyttet hun med noen av barna til Norra Hillingsäter. Her bodde hun også i 1890 og 1900 (Folkräkningen). Hun er oppført som eier på Norra Hillingsäter. Maria Lena døde på Tenarsrud i 1914.
Barn: Jan Magnus, f. 1844, Augusta, f. 1846, Johan Jakob, f. 1848, Carl Gustav, f. 1851, Hedda Christina, f. 1853, Fredrik, f. 1855, Adolf, f. 1858, Elisabeth, f. 1860, Anders Magnus, f. 1863, Herman, f. 1865 og Johan Martin, f. 1869. Flere av barna utvandret til Nord-Amerika i 1880-årene.

GRETA MARIA ZACKARIASDOTTER MODH: f. 1828 på Tveten i Färgelanda. Datter av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Gift 1856 i Färgelanda m. Magnus Andersson fra Gatersbyn. De bodde først på Gatersbyn, der Magnus var arrendator. Fra 1868 bodde de på Norra Vanneryr, der Magnus var torpare.
I 1879 flyttet familien til Resteröd sogn i Bohuslän. Der bodde de først på torpet Nykasen under Ryr, der Magnus er oppført som arbeider. Deretter bodde de på Vågeryr, der Magnus var "statardreng". Senere samme år flyttet de videre til Bokenäs sogn. Her var Magnus husmann på Bönneröd. Allerede året etter flytter familien igjen, denne gangen til Forshälla sogn.
I 1890 (Folkräkningen) finner vi dem på gården Mellområdane i Ödeborg, der Magnus var "torpare". Det var han også da han døde på St. Ödeborg i 1906. Greta Maria døde samme sted i 1912.
Barn: Carl Johan, f. 1856, Anders Wilhelm, f. 1857, Christina Emilia, f. 1859, Anna Amanda, Abraham Ferdinand, f. 1863, Johan Martin, f. 1866, Alma Sofia, f. 1870, Ingegerd Adelina, f. 1872.

HEDDA (HEDVIG) BEATA ZACKARIASDOTTER MODH: f. 1831 på Tveten i Färgelanda. Datter av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Hun flyttet til Frändefors i 1883 og giftet seg her med enkemannen og "undantagsågaren" Johannes Olsson på Södra Flicksåter i 1886. Hun hadde da vært "piga" på gården i noen år. Sammen med dem bodde Johannes' datter Anna Lena. Johannes døde på Södra Flicksåter i 1898. To år sere flyttet Hedda Beata til søsteren Augusta på Tjärtakan. Her døde hun i 1910.
Johannes og Hedda Beata hadde ingen barn sammen.
 

ADOLF ZACKARIASSON MODH: f. 1833 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Gift 1875 i Järbo m. bondedatteren Maria Kajsa Jonasdotter fra Branserud i Järbo (f. 1851 i Rännelanda, datter av nämdemannen Jonas Olsson). Han var eier på Tveten fra 1868. Ved siden av gårdsdriften var han dyrlege i bygda. Årene 1884-87 arrenderte han også Hillingsäter ström, der han hadde inntekter fra en kvern. I 1887 reiste han til USA for skaffe familien ekstra inntekter. Han kom tilbake i 1889. I mellomtiden hadde Maria Kajsa og de to eldste barna drevet gården. Etter hjemkomsten livnærte han seg fortsatt som dyrlege og importerte medisiner fra USA. 
Adolf Modh døde i 1908. Hans gravsten står ennå på Färgelandas gamle kirkegård, ved siden av gravmonumentet over onkelen, Magnus Modh. Maria Kajsa døde i 1936.
Barn: Karl Viktor, f. 1876, Anders Gustav, f. 1877, Johan Hjalmar, f. 1880, Hilda Kristina, f. 1883, Anna Maria, f. 1885, Jan Magnus Leonard, f. 1887, Jonas Verner, f. 1890, Amalia Elisabeth, f.1893. (Opplysninger om Adolf Modh og barna hans har jeg bl.a. fra Mats Modh, Uddevalla.)

ANDERS MAGNUS ZACKARIASSON MODH:  f. 1837 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Han skulle gifte seg med Maja Stina Andersdotter, men lysningen ble opphevet i 1865. I 1866 flyttet han til Krokstad i Bohuslän og giftet seg der samme år med bondedatteren Maria Karolina Andersdotter fra Röd. 
De bodde på Röd fram til 1871, da de flyttet tilbake til Färgelanda. Her bodde de først på torpet Brohagen under Tveten. I begynnelsen av 1880-årene bodde de på Håbyn.
Anders Magnus utvandret til Amerika i 1882 (Emigranten). I Folkräkningen for 1890 er han oppført under "kvarstående obefintlige", og det er anmerket at han oppholder seg i Amerika. Det står også at han er enkemann (hustruen døde i 1886) og f.d. "hemmansägare".
Barna Augusta og Johan Wilhelm utvandret også til Amerika, i 1886-87. Et brev fra Johan Wilhelm hjem til bekjente i Färgelanda bekrefter dette. Brevet er datert desember 1891, og Anders Magnus og sønnen bor da i Bayonne, New Jersey (opplysninger fra Mats Onsjö).
I kirkeboken for Färgelanda opplyses det at Anders Magnus døde 30. juni 1901. Det er også her notert at han er "obefintlig", dvs. ikke oppholder seg i sognet, så han døde ganske sikkert i USA.
Barn: Augusta, f. 1866, Johan Wilhelm, f. 1871, Amanda Kristina, f. 1873, Frans, f. 1879.

AUGUSTA ZACKARIASDOTTER MODH:  f. 1840 på Tveten i Färgelanda. Datter av Zackarias Andreasson Modh og Christina Hermansdotter. Hun giftet seg i 1874 med Olof Andersson, som var selveiende bonde på Tjärtakan i Frändefors, og flyttet dit. Han var enkemann og hadde 6 barn fra 1. ekteskap boende hos seg.
Olof og Augusta bodde her også i 1890 (Folkräkningen). Olof døde på Tjärtakan i 1899 og Augusta samme sted i 1922.
Barn: Karl Hjalmar, f. 1876, Hilda Maria, f. 1878 (giftet seg og flyttet til Uddevalla i 1911), Selma Kristina, f. 1881 (utvandret til USA i 1902), alle født i Frändefors (Opplysninger hentet bl.a. fra boken Vår bygd 1891-1991, utg. av Fören. Vår bygd 1891 i 1997).

JAN MAGNUS PETTERSSON:   f. 1820 på Norra Hällan i Färgelanda. Sønn av Britta Stina Andreasdotter Modh og Petter Eriksson. Han giftet seg i 1850 i Färgelanda med Lotta Andersdotter fra Torp sogn i Dalsland. De var først brukere på Åttingsåker, men fra omkring 1856 overtok de på Norra Hällan. Lotta døde her i 1866, bare 36 år gammel, og Jan Magnus i 1887.
Barn: Christina Augusta, f. 1850, Johan Adolf, f. 1853, Alma Sofia, f. 1856, død 1857, Alma, f. 1857, død som barn, Anna Sophia, f. 1859.

JOHAN FREDRIK PETTERSSON:  f. 1826 på Norra Hällan i Färgelanda. Sønn av Britta Stina Andreasdotter Modh og Petter Eriksson. Han giftet seg i 1854 i Färgelanda med Albertina Hansdotter fra Torp i Dalsland. De var brukere på Åttingsåker fram til omkring 1868. Omkring 1870 er Johan Fredrik husmann under Stora Ryk. I 1880 finner vi familien i Uddevalla og i 1890 arbeider Johan Fredrik som baker i byen. Han døde i Uddevalla i 1904 og hadde da vært enkemann i et år.
Barn: Maria Christina, f. 1854, Johan Petter, f. 1856, Anders Adolf, f. 1859, Alma Fredrika, f. 1862, Hans Julius, f. 1864, Karolina Charlotta, f. 1868, Anna Sofia, f. 1870 og Vilhelm, f. 1873. Alle ble født i Färgelanda.

ANDERS ARON PETTERSSON:  f. 1828 på Norra Hällan i Färgelanda. Sønn av Britta Stina Andreasdotter Modh og Petter Eriksson. Han flyttet til Slätthult i 1853, der han var bruker en kort tid fram til 1855. I 1854 giftet han seg i Valbo-Ryr med Märtha Lisa Brunsson fra Flatebyn i samme sogn, og de flyttet hit året etter. De var brukere på gården Rölanda fram til omkring 1870. Märtha Lisa døde på Rölanda i 1870, bare 37 år gammel. Sporene etter Anders Aron stopper foreløpig da datteren hans også dør på Rölanda året etter.
Barn: Petter Benjamin, f. 1855 i Färgelanda, Anders Gustav, f. 1859 i Valbo-Ryr, Karl August, f. 1862 s.s., døde i 1863, Anna Elisabet, f. 1864 s.s., døde i 1871.

CHRISTINA CHARLOTTA PETTERSDOTTER:  f. 1832 på Norra Hällan i Färgelanda. Datter av Britta Stina Andreasdotter Modh og Petter Eriksson. Hun giftet seg i Färgelanda i 1851 med gårdbrukeren Jan Jakob Johannesson fra Högsäter. Ved vielsen blir hun omtalt som "dannemansdotter". De ble brukere på Hjärtsäter i Färgelanda. Jan Jakob var også "nämdeman" i en periode. Han døde på Hjärtsäter i 1893, men Christina Charlotta levde her helt til 1918.
Barn: Britta Christina Elisabeth, f. 1853, Johan August, f. 1857, Maria Adelina Rebecka, f. 1861, Fredrik Petter Ferdinand, f. 1863, døde i 1869, Karl Frithiof, f. 1874. Alle ble født i Färgelanda.

ADELINE CHARLOTTA SKARIN, f. MODH:  f. 1826 på Näsböle i Färgelanda. Datter av Magnus Andreasson Modh og Anna Catarina Andersson.
Adeline Skarin var en skrivefør kvinne. Gjennom hennes memoarer, som ble publisert i utdrag av Bertil Sundborg i "Hembygden" for 1928, har vi fått vite mye om hennes liv, slekten Modh og det gamle Dalsland. Da hun vokste opp levde fremdeles farfaren hennes, Andreas Modh, på Tveten og på Tveten hadde hun også sin første skolegang. Her gikk hun sammen med seks "Modh-barn" fra Tveten og tre fra Skriketorp. I 1835 ble hun flyttet til Ödeborg for å lese for en informator Ödman, bl.a. sammen med sine kusiner fra Stora Ödeborg.
Sommeren 1836 kom hun i halvpensjon hos presten Hammarin på prestegården i Färgelanda. Senere kom hun i pensjon hos Wicklander i Vänersborg, der hun fortsatte sin utdannelse. Her var hun til 1840, da barndomshjemmet på Näsböle brant ned og hun måtte komme hjem.
Adeline giftet seg i 1862 med handelsmannen Olof Victor Skarin fra Vänersborg og flyttet dit. I 1870 flyttet imidlertid ekteparet til Näsböle for å drive gården. De eide også en andel av Tveten. Olof og Adeline hadde ikke egne barn, men i 1872 tok de til seg 8 år gamle Maria Elisabeth Modh, som var datter av fetteren Aron Modh.
I 1882 flyttet Olof og Adeline tilbake til Vänersborg. Her var de bl.a. bosatt i kvarteret Rosen. Fra 1888 bodde de på Landeriet Fredrikslund. Olof døde i 1890 og i 1892 flyttet Adeline til eiendommen Fridhem i Öxnered i Vänersborg.
Adeline Skarin var den første "föreståndaren" (bestyreren) på Mariahemmet på Restad i Vänersborg. Dette var et hjem for psykisk syke kvinner, startet i 1891 av Maria Andersson fra Östra Stigens säteri i Stigen, Färgelanda. Det var unikt i Sverige på denne tiden, en tid da det psykiske helsevesenet var dårlig utbygd. Mariahemmet var en forløper for Vänersborgs hospital och asyl, som åpnet på Restad i 1905.
Adeline Skarin og Maria Andersson hadde hatt kontakt tidligere. I 1870-årene startet de en kvinneforening i Färgelanda. Foreningen engasjerte seg i arbeidet med å få jernbane gjennom Valbo härad og samlet inn penger til saken bl.a. gjennom salg av håndarbeid. I 1895 åpnet jernbanestrekningen Uddevalla-Lelången. (Kilde: Tidning för Vänersborgs stad och län, 29.07.1895)
Adeline Skarin døde på Fridhem i 1910 og er gravlagt på Strandkyrkogården. Fosterdatteren Maria Elisabeth Modh arvet huset på Fridhem og hun solgte det til Anna Amalia Modh i 1912. Da Anna dør i 1933 arver broren hennes, Karl Otto, huset. Han selger det og det går ut av familiens eie. I 1956 ble det solgt til Lydia Hagelin og Erik Dahlberg. Mellom gulvbjelkene i det gamle huset ble det funnet en rekke gamle brev til og fra Adeline Skarin, mannen hennes og fosterdatteren Maria, samt en del gamle bøker. Dette materialet oppbevares nå på Vänersborgs museum ("Arkiv från Fridhem"). Senere har det også blitt funnet en del andre brev og bøker på loftet i huset. Gjennom ord og uttrykk som blir brukt i brevene forstår man at Adeline var en svært godt likt person. (Kilde til informasjon om Fridhem er bl.a. Marie Louise Hammarsträng, Vänersborg.)

Adeline Skarin	Olof og Adeline Skarins enkle gravsten på Strandkyrkogården i Vänersborg

 

VIII. GENERASJON:    

JUSTINA JOHANNESDOTTER MODH: f. 1860 på Lersäter i Sundals Ryr. Datter av Johannes Andreasson Modh og Kerstin Nilsdotter. Hun giftet seg med Karl Gustav Johansson fra Holm i 1886 og flyttet dit. År 1900 bor de på Östra Vestby, som gårdeiere og brukere. Karl Gustav døde der i 1942 og Justina i 1951.
Barn: Karl Viktor, f. 1886, Augusta Viktoria, f. 1888, Johan Esaias, f. 1892, Lars Oskar, f. 1895.

ARON JOHANNESSON MODH: f. 1871 på Lersäter i Sundals Ryr. Sønn av Johannes Andreasson Modh og Kerstin Nilsdotter. Han bodde på Lersäter til 1891, da han utvandret til Amerika.

ANNA CHARLOTTA JOHANNESDOTTER (JOHANSDOTTER): f. 1875 på Lersäter i Sundals Ryr. Datter av Johannes Andreasson Modh og Kerstin Nilsdotter. Hun flyttet til Norge i 1899. I 1933 flyttet hun til Gustav Vasa forsamling i Stockholm. Hun døde i Maria Magdalena forsamling i Stockholm i 1946 (1953?) og var da ugift.

ANDERS JOHAN JOHANNESSON NYQVIST: f. 1850 på Rågtvet i Gestad. Sønn av Johannes Jansson og Britta Maja Andersdotter. Han bodde hos foreldrene på Slobacka i Brålanda til 1873. Da flyttet han til Nord-Amerika, men kom senere tilbake til Sverige igjen. på denne tiden tok han etternavnet "Nyqvist". Han bodde en tid i Göteborg, men flyttet til Nässjö i Småland i 1876. Han giftet seg i 1880 med Mathilda Christina Palmgren fra Hunseberg i Nässjö. De bodde fra omkring 1880 på Nässjö stasjon. 1916-17 bodde de på Träslända i Nässjö landförsamling, men flyttet tilbake til Nässjö stad igjen. Anders Johan arbeidet som "vagnssmörjare" og er oppført som "ägare" (av bygård?) i husforhørslengdene. Han døde i Nässjö i 1920 og Mathilda Christina i 1925.
Barn: Johan Oskar Emanuel, f. 1882, Maria Christina Elisabeth, f. 1883, Gustaf Natanael, f. 1885, Edvard Josef Esaias, f. 1891, Hanna Elsa Vilhelmina, f. 1893, Carl Nils David, f. 1895, død 1899.

MAJA STINA JOHANNESDOTTER NYQVIST: f. 1854 på Rågtvet i Gestad. Datter av Johannes Jansson og Britta Maja Andersdotter. Hun bodde hos foreldrene på Slobacka i Brålanda til 1874, da hun flyttet til Göteborg. I 1876 flyttet hun til Nässjö, der hun bodde hos broren Anders Johan på Nässjö stasjon og arbeidet som tjenestepike. Hun tok også etternavnet Nyqvist. Seks år senere flyttet hun til Stockholm.

PETER JOHANNESSON NYQVIST: f. 1860 på Slobacka i Brålanda. Sønn av Johannes Jansson og Britta Maja Andersdotter. Han flyttet til Skön forsamling i Medelpad i 1880. De første årene bodde han i Vestland og arbeidet som skomaker. Han tok etternavnet Nyqvist omkring 1880. I 1897 giftet han seg med Ida Bernhardina Kastman fra Kvillinge i Östergötland. De bodde i Vestland, Gångviken og Finsta. Fra omkring 1906 er han oppført som tomteeier og handelsmann i forsamlingsboken. Ida Bernhardina døde i Gångviken i 1925 og Peter i Vestland  i 1933.

ANNA LISA JOHANNESDOTTER NYQVIST: f. 1868 på Slobacka i Brålanda. Datter av Johannes Jansson og Britta Maja Andersdotter. Hun flyttet til Nässjö i 1882. Her bodde hun den første tiden hos broren Anders Johan på Nässjö stasjon og arbeidet som tjenestepike. Hun tok også etternavnet Nyqvist. Anna Lisa meldte seg inn i Metodistsamfunnet i 1897 og giftet seg samme år med musikksersjanten Sven Johan Rosell fra Nässjö. Mannen døde i 1936 og Anna Lisa på Åkersborg i Nässjö i 1955.
Barn: Elvira Anna Maria, f. 1898, Sven Emanuel Sune, f. 1902, Johan Kurt David, f. 1904.

 

Bildet til venstre: brudeparet Sven Johan Rosell og Anna Lisa Nyquist
Bildet til høyre: barna Elvira, Kurt og Sune
(Kilde: Rötters Porträttfynd)

JAN PETER JOHANNESSON BRUN: ^(28.08.23) f. 1841 på Kärr i Sundals Ryr. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han flyttet med foreldrene til Slommehagen i Gestad i 1853 og bodde der fram til 1858, da han flyttet til Åttersrud i Brålanda. Her var han gårdsdreng. I 1862-63 flytter han tilbake til Gestad. Han er nå soldat og bor på et soldattorp under Slommehagen. Nå tar han soldatnamnet Brun.
I 1873 finner vi Jan Peter i Göteborg, der han arbeider som snekker. Han gifter seg i Domkyrkoförsamlingen dette året med Inga Maria Hansdotter fra Bolstad. Tre uker senere emigrerer det nygifte ekteparet til USA. Her bodde de antageligvis bl.a. i Fall Brook i Pennsylvania, for i 1875 er de vittner da broren Anders gifter seg. I Amerika brukte de etternavnet Brown.
Men i november 1879 vender Jan Peter og Inga Maria tilbake til Sverige og Gestad. De må ha lagt seg opp en del penger i Amerika, for nå er de  "hemmansägare" (selveiere) på gården Vässby.
Jan Peter døde på Vässby i 1911. Inga Maria flyttet til Gråfållerud i Bolstad i 1915, der hun døde i 1919. Jan Peter og Inga Maria fikk ikke egne barn, men fra 1887 til 1899 hadde de en fostersønn, Alfred Brun, boende hos seg. Senere hadde de også en fosterdatter i noen år.

AUGUST JOHANNESSON: f. 1844 på Kärr i Sundals Ryr. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han bodde på Slommehagen i Gestad, der han var gårdsarbeider. Han giftet seg med Kerstin Larsdtr. i 1865 og i 1873 flyttet de til Amerika.
Barn: Karolina, f. 1863, Sofia, f. 1866, Simeon, f. 1869, Albin, f. 1872.

JOHANNES JOHANNESSON: f. 1847 på Kärr i Sundals Ryr. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Slommehagen i Gestad til 1863, da han flyttet til Bolstad. Her var han dreng på Lefors og Tängelsbol til omkring 1870. Etter dette er han oppført i registeret over "personer på ubestemt sted". Kanskje utvandret han til Amerika, som brødrene sine?

ANDERS JOHANNESSON: f. 1850 på Kärr i Sundals Ryr. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Slommehagen i Gestad til 1867, da han flyttet til Bolstad. Her var han dreng på Gillesbyn og Bakerud til omkring 1870, da han reiste til Amerika.

CARL JOHANNESSON: f. 1853 på Slommehagen i Gestad. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han bodde og arbeidet her som gårdsdreng fram til 1873, da han utvandret til Amerika.

ARON JOHANNESSON: f. 1857 på Slommehagen i Gestad. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Cajsa Persdotter. Han fulgte sine brødres eksempel og utvandret til Amerika i 1873.

CARL MAGNUS ISAKSSON: f. 1858 på Årbol i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Beata Petersdotter. Han flyttet med foreldrene til Göteborg i 1866. Omkring 1885 bor han sammen med moren og søsknene i Karl Johans församling. Han giftet seg i 1885 med Britta Maria Andersdotter fra Torp i Bohuslän. År 1900 bor de i "nionde kvarteret" i Gustavi församling. De bodde ellers flere steder i Göteborg. Carl Magnus er oppført som "arbetare" og "arbetsförman" i husforhørslengdene. Britta Maria døde i Karl Johans församling i 1929 og Carl Magnus samme sted i 1930.
Barn: Charles Wilhelm, f. 1886 i Karl Johans församl., Hulda Wilhelmina, f. 1888 i Lundby, John Ossian, f. 1890 i Lundby.

JOHAN ADOLF ISAKSSON: f. 1860 på Årbol i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Beata Petersdotter. Han flyttet også med foreldrene til Göteborg i 1866. Senere giftet han seg med Emma Charlotta Johansson Kjellgren fra Göteborg og i 1900 bodde de i Magasinskvarteret i Kristine församling. Anders Adolf arbeidet da som "godsräknare" (en slags kontrollør).
Barn: Agnes Eugenia Fredrika Kjellgren (hans stedatter), f. 1879 i Kristine församl., døde i Göteborg i 1973.

ANDERS PETER ISAKSSON: f. 1862 på Årbol i Sundals Ryr. Sønn av Petter Isaksson Modh og Beata Petersdotter. Han flyttet også med foreldrene til Göteborg i 1866. År 1900 bor han i Karl Johans församling, er havnearbeider og ugift.

JAN JAKOB JANSSON MODH: f. 1836 på Norra Högsäter i Färgelanda. Sønn av Jan Peter Jacobsson Modh og Anna Lena Andersdotter. Etter at moren døde i 1864 bodde han sammen med faren på Stensberg og Västra Stigen. I 1867 flyttet han til Torp sogn, der han var dreng på Uppsala og Skällebo, men kom tilbake til Västra Stigen som dreng i 1873. Han giftet seg i 1875 med Kristina Zakariasdotter fra Södra Vanneryr. De bodde først på Föhlen (Kolhuset) fram til 1879, da de flyttet til Södra Vanneryr. Jan Jakob er oppført som "arbeider" i husforhørslengdene. I 1896 flyttet de til torpet Gubberud under Västra Stigen. Kristina døde her i 1904 og Jan Jakob i 1925.
Barn: Anna Justina, f. 1875, Arvid, f. 1877, Karl Vilhelm, f. 1880, Johan Jakob, f. 1882, Gustav Adolph, f. 1886, Augusta Elisabet, f. 1889, Alma Ottilia, f. 1894, alle født i Färgelanda.

LISA CAISA JANSDOTTER MODH: f. 1838 på Norra Högsäter i Färgelanda. Datter av Jan Peter Jacobsson Modh og Anna Lena Andersdotter. Gift 1858 i Färgelanda m. garveren Jonas Eriksson på Västra Stigen. De bodde på Västra Stigen fram til 1889, da det ut fra husforhørslengdene ser ut til at Lisa Caisa ble enke. I 1891 flyttet hun til Krokstad i Bohuslän, sammen med datteren Anna Lovisa.
Barn: Johan Edvard (tok senere navnet Stigler), f. 1859, Helena Justina, f. 1861, Fredrika Martina, f. 1863, Carl Bernhard (tok senere etternavnet Stigler), f. 1866, Anna Lovisa, f. 1869, Johan Wilhelm, f. 1872, død som liten?, Johan Linus, f. 1875, Alma Otilia, f. 1879.

BEATA FREDRIKA JANSDOTTER MODH: f. 1840 på Norra Högsäter i Färgelanda. Datter av Jan Peter Jacobsson Modh og Anna Lena Andersdotter. Hun giftet seg i 1863 med Zacharias Hansson og flyttet til Torp sogn. Her bodde de på Upsala, som Zacharias arrenderte, til omkring 1868. Senere, i alle fall fram til 1872, bodde de på Skällebo, der Zacharias var "statartorpare". Omkring 1876 bodde de antakeligvis igjen i Färgelanda (datteren Augusta er født der).
Beata Fredrika ble enke i 1875 og flyttet deretter til Ödeborg. I 1880 flyttet hun til Uddevalla og giftet seg 2. gang med arbeideren og "dagkarlen" Hans Svensson. De bodde på "17.roten utom Söder Tull", i alle fall fram til 1900 ifølge husforhørslengdene.
Barn: Maria Helena, f. 1864, Carolina, f. 1866, Juliana, f. 1868, død som liten?, Anna, f. 1870, Elisabeth, f. 1872, alle i Torp, Augusta, f. 1876 i Färgelanda, Matilda Charlotta, f. 1881 i Uddevalla og Hilda Kristina, f. 1884 i Uddevalla.

ANNA SOPHIA JANSDOTTER MODH: f. 1842 på Norra Högsäter i Färgelanda. Datter av Jan Peter Jacobsson Modh og Anna Lena Andersdotter. Etter at moren døde i 1864 bodde hun et par år sammen med faren og søsteren på Västra Stigen. Her var hun "piga". I 1867 giftet hun seg med bonden August Johannesson fra Hedenstorp i Torp sogn og flyttet dit. Senere bodde de på Högen. August arbeidet også som skomaker.
Barn: Johan Edvin, f. 1868, Karl, f. 1870, Nils, f. 1873, Jakob, f. 1882, Wilhelm, f. 1884.

CARL JOHAN ARONSSON MODH: f. 1846 på Norra Högsäter i Färgelanda. Sønn av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Han flyttet med foreldrene til Baggetorp da de mistet gårdene sine i 1866. I 1867 flyttet han imidlertid til Erikstad sogn. Han hadde da fått "attest för inträde vid lantbruksskolan i Westergården".
En Carl Johan Modhe utvandret ifølge databasen "Emigranten" til New York i 1878, 31 år gammel.

AUGUSTA FORTUNA SAMUELSON, f. ARONSDOTTER MODH: f. 1848 på Norra Högsäter i Färgelanda. Datter av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Etter at foreldrene mistet eiendommene sine i 1866, bodde hun sammen med dem på Baggetorp i et par år. I 1868 måtte hun imidlertid ta tjeneste på Rylanda säteri i Ryda sogn i Skaraborgs län. Fra 1871-73 bodde hun i Lena sogn i Älvsborgs län.
I november 1873 flyttet hun til Saleby sogn i Skaraborgs län, der hun var husholderske på gården Nordhalla. Hun giftet seg i 1874 med bokholderen Johan Gustaf Samuelson og de ble boende på Nordhalla til 1884, da de flyttet til Ekedal säteri i Hyringa i samme län. Her var Johan Gustaf arrendator og godseier. Han døde i 1913, men Augusta Fortuna bodde på gården til 1930, da en av sønnene hennes overtok. Augusta Fortuna døde i 1938.
Barn: Hilma Maria, f. 1874, Frans Oskar, f. 1876, Tyra Ingrid, f. 1878, Karl Gustaf, f. 1880, Johan Einar, f. 1886, død 1890, Johan Erik, f. 1893. De to yngste barna ble født på Ekedal, de andre på Nordhalla i Saleby.
Karl Gustaf ble senere løytnant ved Västgöta-Dals regimente. Frans Oskar var en tid godseier på Thamstorp og senere sjef på Flyinge stuteri i Skåne. Johan Erik ble konteradmiral og sjef for kystflåten.

AUGUST ARONSSON MODH: f. 1851 på Östra Stigen i Färgelanda. Sønn av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Han flyttet med foreldrene til Baggetorp da de mistet gårdene sine i 1866. I 1870 flyttet han til Östra Stigen. Her arbeidet han som "färgarelärling".
Ifølge husforhørslengdene reiste han til Nord-Amerika i 1871. Han vendte imidlertid tilbake til Sverige. Omkring 1880 oppholdt han seg i Norrbärcke sogn i Kopparbergs län. Deretter hadde han et kort opphold på Kvarnegården i Varola sogn  i Skaraborgs län, der han er oppført som lærling i husforhørslengdene. I 1881 flyttet han videre til Hägnen i Odensåker sogn, der han var "färgaregesell" og "färgare" på Törnsfors färgeri. Året etter giftet han seg med Emma Charlotta Johansdotter fra Varola. De flyttet videre til Brotorp i Locketorps sogn i 1886, der August utøvde det samme yrket. August Modh døde på Brotorp i 1894. Emma Charlotta flyttet med barna til Skövde stadsforsamling i 1902, der hun levde helt til hun døde i 1932.
Barn: Gustav Arthur William, f. 1884 i Odensåker, Joseph Einar Leonard, f. 1887 i Locketorp, Carl August Rudolf, f. 1891 i Locketorp.

ANDERS FERDINAND ARONSSON MODH: f. 1856 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Etter at foreldrene mistet gårdene sine i 1866, bodde han sammen med dem på Baggetorp og senere på Dyrtorp kvarn. I 1876 flyttet han til Östra Stigen, der han arbeidet som "färgarelärling". I 1880 utvandret han ifølge husforhørslengdene til Amerika.

ANNA GUSTAVA ARONSDOTTER MODH: f. 1859 på Skriketorp i Färgelanda. Datter av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Da foreldrene mistet gårdene sine i 1866, bodde hun sammen med dem på Baggetorp og Dyrtorp kvarn til hun var 17 år gammel. Hun flyttet da til Haga i Göteborg. 1877-78 finner vi henne i Värsås i Skaraborgs län. Her bor hun hos Gustav Berg på Brunntorp. Sammen med henne bor en slektning fra Färgelanda, Emilia Christina Modh. I 1878 flyttet hun til Dala sogn, der hun var hushjelp hos Eva Löfdal på Stenåsen.. Bortsett fra et kort opphold i Borås 1881-82 bodde hun her til 1892, da hun flyttet til Hyringa. Her bodde hun bare en kort tid, først på Hedåker, deretter på Kråkebacken, under Ekedal säteri. Her bodde også bokholderen Johan Gustav Pettersson, som hun senere giftet seg med. søsteren Augusta Fortuna var gift med godseieren Johan Gustaf Samuelson på Ekedal. I 1893 flyttet hun sammen med Johan Gustav Pettersson til Kvänum. Her var hun husholderske hos Johan Gustav på Badenes Stommen, der han var arrendator. Svogeren J.G. Samuelson arrenderte også en del av Badene. Anna Gustava og Johan Gustav Pettersson giftet seg i 1905, og det var faktisk en annen svoger, Sven Olof Sundborg, komminister i Vänersborg, som forrettet vielsen. Johan Gustav døde allerede i 1918 og Anna Gustava flyttet da til Stridsborg. I 1924 flyttet hun fra Kvänum til Vänersborg, der hun bodde på Frederiksberg. To år senere flyttet hun videre til Grästorp i Tengene, og her døde hun i 1939.

JACOB MARTIN ARONSSON MODH: f. 1862 på Skriketorp i Färgelanda. Sønn av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Baggetorp og Dyrtorp kvarn til 1876. Da flyttet han til Uddevalla, der han var malerlærling hos Aron Mauritz Rehnström. I 1880 flyttet han til Skövde og videre til Lidköping i 1883, der han ble boende resten av sitt liv. Både i Skövde og Lidköping arbeidet han som maler. De første årene i Lidköping var han "malergesell" hos malermesteren Johan Gustav Good og maleren Nils Andersson. I 1890 (Folkräkningen) bor han i Nya Staden og er fortsatt oppført med yrkestittel "malergesell". Jacob Martin giftet seg i 1888 med Maria Karolina Malmberg, som var født i Lidköping. Senere ble han malermester. Han døde i Lidköping i 1937 og Maria Karolina samme sted i 1946.
Barn: Albert Nathanael, f. 1889, død 1902, Ester Victoria, f. 1891, Jakob Bertil Emanuel, f. 1895 og Elin Maria, f. 1904. Alle barna ble født i Lidköping.

MARIA ELISABETH ARONSDOTTER MODH: f. 1864 på Skriketorp i Färgelanda. Datter av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Da foreldrene mistet gårdene sine i 1866, bodde hun sammen med dem på Baggetorp og Dyrtorp kvarn til hun var 8 år gammel. Fra 1872 var hun fosterbarn hos farens kusine Adeline Charlotta Skarin på Näsböle. Da fru Skarin døde i 1910 arvet Maria Elisabeth huset hennes Fridhem i Öxnered ved Vänersborg, men hun solgte det videre til en tremenning.
1890 bodde Maria Elisabeth i Christine forsamling i Göteborg (Folkräkningen). Hun giftet seg i Vänersborg i 1893 med stadskomminister Sven Olof Sundborg. Han var født i Ulricehamn. År 1900 bodde de i kvarteret Rosen i Vänersborg. Sven Olof døde i Vänersborg i 1918, men Maria Elisabeth levde helt til 1955 og bodde da fortsatt i Vänersborg. Barn: Sven Gustav Olof, f. 1894, Lars Fredrik Leonard, f. 1896, Anders Gunnar Magnus, f. 1897, Majken Gunhild Adelina, f. 1899, Ernst Otto Harald, f. 1901, Folke Bertil, f. 1904.

Maria Modh (Foto: Kulturlagret - Vänersborgs museum)

HELENA BEATA ARONSDOTTER MODH: f. 1868 på Baggetorp i Färgelanda. Datter av Aron Jacobsson Modh og Margareta Jacobsdotter. Hun bodde sammen med foreldrene på Dyrtorp kvarn fram til 1886. Da flyttet hun til søsteren Augusta Fortuna, som bodde på Ekedal säteri i Hyringe, Skaraborgs län. Her bodde hun, avbrutt av et kort opphold i Otterstad, fram til 1889, da hun giftet seg med Sven Gottfrid Konstantin Frödin. Han var født i Ölme i Värmland og var inspektør på Ekedal. 
Ekteparet flyttet til Hedvig Eleonora forsamling (Östermalm) i Stockholm i 1889. Her bodde de i 1890 (Folkräkningen) på Harpan, nr. 25. Fra 1891 bodde de i Jakob forsamling. I 1901 flyttet familien til Gryt forsamling i Södermanlands län, men flyttet tilbake til Stockholm i 1904. I årene fram til 1920 bodde de i Katarina og Maria forsamlinger (Södermalm) og på Kungsholmen. I husforhørslengdene er Sven Gottfrid oppført som "kamrer" og ”livförsäkringsinspektör”. Han døde i Kungsholmen forsamling i 1917.
Helena Beata og to av barna, Sven Gustav og Ida, flyttet fra Stockholm til Nacka (i Stockholms län) i 1920 (Kilde: Rotemansarkivet v/Stockholms stadsarkiv).
Hun døde på Björknäs i Östra Fågelvik i Värmland i 1949.
Barn: Svea Helena Margareta, f. 1889 i Hedvig Eleonora forsaml., Sven Gustav Mauritz, f. 1891 i Jakob forsaml., Stina Constantia Fortuna, f. 1892 i Jakob forsaml., Ida Gunhild Gottfrida, f. 1901 i Gryt.

ANDERS LEOPOLD ANDERSSON MODH (Norry, Moodhe): f. 1850 i Uddevalla. Sønn av Anders Wilhelm Jacobsson Modh og Thekla Carolina Charlotta Norén.
Faren flyttet til Amerika i 1863 og etterlot seg familien i Sverige. Anders Leopold flyttet med moren og brødrene til Kristine forsamling i Göteborg i 1867. De hadde da byttet etternavn til Norry. I husforhørslengdene for Kristine forsamling er det senere anmerket at Anders Leopold og brødrene hans skal oppholde seg i Amerika. I databasen "Emigranten" er det registrert en A.L. Norry som utvandret fra Göteborg til New York i 1871, 21 år gammel. Det er antakeligvis Anders Leopold. Det er også registrert en Anders L. Norry, som reiste fra Göteborg til New York i 1878. Det er antakeligvis også samme person, og i så fall har han hatt et opphold i hjemme i Sverige. I "New York State Census" for 1892 finnes en Andrew Moodhe bosatt i Ward 13 i Brooklyn, New York, og dette er nok Anders Leopold. Det stemmer også bra med at faren og brødrene hans bosatte seg her. Han arbeidet som kjører (driver) i byen.
Anders Leopold døde allerede i 1896, i Brooklyn, og ble gravlagt på kirkegården Cypress Hills. Han var ugift, og ingen barn er kjent.

ALBIN WILLGOTT ANDERSSON MODH (Norry, Moodhe): f. 1852 i Bäve utenfor Uddevalla. Sønn av Anders Wilhelm Jacobsson Modh og Thekla Carolina Charlotta Norén. Faren flyttet til Amerika i 1863 og etterlot seg familien i Sverige. Albin Willgott flyttet med moren og brødrene til Kristine forsamling i Göteborg i 1867. De hadde da byttet etternavn til Norry. Albin utvandret til Amerika i 1868 og i 1882 giftet han seg med Elizabeth Agnes Conrow fra Long Branch, New Jersey. De bodde i Brooklyn, New York, der Albin etter en tid startet som begravelsesagent (undertaker). I 1892 bodde faren hans, Anders Wilhelm, sammen med familien. Albin Wilgott døde i Brooklyn i 1913 og konen Elisabeth samme sted i 1922.
Barn: Elizabeth, f. ca. 1883, g.m. Eugene F. Calvert, Albin Willgott, f. 1884, død i New York i 1939 og gravlagt ved Cypress Hills Cemetery, Edgar, f. 1888 (døde som
liten?). Alle født i Brooklyn, New York.

AXEL OLOF THEODOR ANDERSSON MODH (Norry, Moodhe, Moody, Moodhey):
f. 1853 i Bäve utenfor Uddevalla. Sønn av Anders Wilhelm Jacobsson Modh og Thekla Carolina Charlotta Norén. Faren flyttet til Amerika i 1863 og etterlot seg familien i Sverige, og Axel Olof flyttet med moren og brødrene til Kristine forsamling i Göteborg i 1867. De hadde da byttet etternavn til Norry. Dette er nok den "Alexander Moodhey" som bor på Bedford Ave. 356 i Brooklyn, New York i 1905 (New York State Census). Her står det at han er født i USA i 1862, men senere opplysninger viser at dette må være feil. I likhet med brødrene sine kom han nok til USA i slutten av 1860-årene. I USA brukte han altså fornavnet Alexander. Han giftet seg i New York i 1904 med Minnie (el. Mimmi, el. Mary) Wendower, som var fra byen, men mye tyder på at han hadde vært gift en gang tidligere. I 1905 og 1910 bodde de sammen med hennes familie i Bedford Ave., men i 1930 har de flyttet til Rush street 29, og Alexander arbeider nå som vaktmann (watchman). Minnie døde i Brooklyn i 1932 og Alexander samme sted i 1938. De ble gravlagt på kirkegården Cypress Hills.
Barn: Howard (?)

CHARLES EMIL ANDERSSON MODH (Norry, Moodhe, Moodie, Moody): f. 1855 i Bäve utenfor Uddevalla. Sønn av Anders Wilhelm Jacobsson Modh og Thekla Carolina Charlotta Norén. Faren flyttet til Amerika i 1863 og etterlot seg familien i Sverige. Fra 1864 bodde Charles Emil på Gustavsbergs barnhus, et barnehjem/en internatskole for gutter, i Uddevalla. Her skulle man ta seg av foreldreløse barn eller sønner av "ubemidlede" foreldre, født i Bohuslän. Charles Emil brukte nå, i likhet med moren og brødrene sine, etternavnet Norry. Hvor lenge han bodde på Gustavsberg er noe uklart. Han er innskrevet i husforhørslengdene her helt fram til 1892. Da blir han overført til registeret over "obefintlige" (personer uten kjent bosted), og det anmerkes at han har vært borte i noen år. Fra 1872 er det notert at han er sjømann. Dette stemmer bra med opplysninger fra Uddevalla sjömanshus, der han er innskrevet dette året. I mars 1872 mønstret han på som kajutvakt på briggen Dagmar av Uddevalla, med destinasjon Sunderland, og var ombord her i 8 måneder. Deretter hadde han på- og avmønstringer i Landskrona, Malmö og Göteborg i 1873, og i januar 1875 mønstret han av i Ystad, da som jungman.
Som nevnt under faren, Anders Wilhelm Modh, er Charles Emil registrert som innflyttet til Kristine församling i 1867, sammen med moren og brødrene sine. Dette må være en feilregistrering, og det er ikke noe som tyder på at han bodde sammen med moren i Göteborg. Det er imidlertid notert i husforhørslengden for Kristine församling at Charles Emil skal ha oppholdt seg i Amerika fra slutten av 1860-årene, og her var man nærmere sannheten. Ifølge amerikanske folketellinger immigrerte han til USA i 1875. I likhet med sin far og brødrene sine, slo han seg ned i Brooklyn, New York og i 1883 fikk han amerikansk statsborgerskap (naturalization). Omkring 1887 giftet han seg med Susan E. Conrow, som var fra New Jersey. Dette kan ha vært søsteren til broren Alibin Willgotts kone, Elizabeth Agnes Conrow. De bodde først i Brooklyn, senere i Queens. Charles Emil, eller Charles Edward, eller Charley, som han også kalles, arbeidet blant annet som "truckman".
Susan døde i Queens i 1930, mens Charles Emil levde helt til 1941. Han bodde da fortsatt i Queens (Woodhaven), hos sønnen Everett. Begge ble gravlagt på Cypress Hills Cemetery.
Barn: Arthur, f. ca. 1889, Charles, f. 1890 i Brooklyn, død 1968 i Queens, g.m. Helen C., Frank, f. 1897 i Brooklyn, død 1973 i Queens, g.m. Lucille, Everett, f. 1908 i Brooklyn, g.m. Charlotte.

JOHAN PONTUS ANDERSSON MODH: f. 1849 på Ryr i Gärdhem sogn. Sønn av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Etter at faren døde i 1897 ble Johan boende på Ryr fram til 1907 og drev gården sammen med broren Magnus. Her ble også de andre søsknene, bortsett fra Karl Otto, boende. I det hele tatt virker det som om flere av søsknene Modh holdt sammen store deler av livet. I 1907 flyttet Johan, broren Magnus og søstrene Anna Amalia og Elvira Mariana til Tullportslyckan i Hjo stadsförsamling. Allerede i 1910 flyttet Johan, Magnus og Elvira til Garnviken i Vassända-Naglum, der Elvira giftet seg og ble eier. Johan flyttet i 1916 til Fridhem, Öxnered i samme sogn, der søsteren Anna Amalia hadde kjøpt huset til farens kusine, Adeline Charlotta Skarin (f. Modh). Broren Magnus bodde nå også her.
Johan Pontus døde på Fridhem i 1924. Han var ugift og hadde ingen barn.

ALMA CATARINA ANDERSDOTTER MODH: f. 1854 på Ryr i Gärdhem sogn. Datter av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Hun bodde på Ryr fram til 1910, da hun flyttet til Garnviken i Vassända-Naglum, der søsknene Johan, Magnus og Elvira nå bodde. Alma ble boende på Garnviken resten av livet, men døde i Öxnered (Fridhem?) i 1916. Dødsårsaken var åreforkalkning. Hun var ugift og hadde ingen barn.

MAGNUS TULLIUS ANDERSSON MODH: f. 1857 på Ryr i Gärdhem sogn. Sønn av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Han drev Ryr sammen med broren Johan Pontus fram til 1907, da også han flyttet til Tullportslyckan i Hjo stadsförsamling. Han arbeidet også som "rättare" (arbeidsleder) på flere gårder. I 1910 flyttet han til Garnviken i Vassända-Naglum, videre til Fridhem, Öxnered i 1915 og i 1920 til Sventorp i Skaraborgs län. Han giftet seg i 1921 i Sventorp med Ester Maria Karlsson.
I 1928 flyttet de til Laholm i Hallands län, der Magnus døde i 1936. Ester Maria døde i 1952 på Johanstorp i Skövde.
Barn med Ester Maria Karlsson: Märta Maria, f. 1921 i Sventorp, g.1948 m. Karl Åke Georg Bäck, og Karl Magnus, f. 1923 i Sventorp, død 1940 i Laholm. Barn utenfor ekteskap: Karl Oskar (Gustafsson), f. 1882 på Önan i Trollhättan, g.m. Ingeborg Österman, død 1924 i Gärdhem. (Opplysninger om Magnus Tullius Modh har jeg fått fra Lisbeth Börjesson, Kungsbacka.)

 

ANNA AMALIA ANDERSDOTTER MODH: f. 1860 på Ryr i Gärdhem sogn. Datter av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Hun bodde på Ryr fram til 1907, da hun flyttet til Tullportslyckan i Hjo stadsförsamling. I 1910 flyttet hun til Fridhem i Öxnered, Vassända-Naglum ved Vänersborg,  der farens kusine Adeline Charlotta Skarin (f. Modh), som døde samme år, hadde bodd. I 1912 kjøpte hun huset på Fridhem og i 1917 giftet hun seg i Vassända-Naglum med forhenværende godseier Carl Robert Ruben, som var født i Bräkne-Hoby i Blekinge. Det ser ut til at Ruben var av jødisk slekt og var skilt fra sin første kone. Han hadde visst også arbeidet som "hotelltjänsteman" i Amerika. Anna Amalia er oppført som sjukhemsföreståndare i kirkebøkene. Ekteparet ble boende på Fridhem. Carl Robert døde i Öxnered i 1923. Dødsfallet var dramatisk. Han ble overkjørt av et tog på Öxnered stasjon og døde kort tid senere av de store skadene han fikk. Anna Amalia døde på Fridhem i 1933. Broren Karl Otto arvet Fridhem, men bodde aldri der og solgte senere huset.

KARL OTTO ANDERSSON MODH: f. 1865 på Ryr i Gärdhem sogn. Sønn av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Karl Otto flyttet til Stockholm i 1898. Mellom 1898 og 1912 bodde han innenfor flere forsamlinger, bl.a. i Klara forsamling 1898-1900 (Mäster Samuelsgatan, Drottninggatan og Karduansmakargatan) og 1905-1906 (Gamla Kungsholmsbrogatan), i Jakob forsamling 1906-1907 (Smålandsgatan, Birger Jarlsgatan) og i 1911 (Nybrohamnen, Arsenalsgatan). Fra 1912 var han igjen bosatt i Klara forsamling, og omkring 1917 var adressen Upplandsgatan 77 i Matteus församling. I husforhørslengdene er han oppført som lærer (fil. kandidat) og forretningsmann. (Kilde: Rotemansarkivet v/Stockholms stadsarkiv). Karl var "ordförande" i Göteborgs högskolas (nå: universitet) studentförening høsten 1891, i den første terminen til den da nystartede høgskolen. Han hadde eksamen i humaniora (fil. kand.) fra Uppsala Universitet i 1890. Karl Otto giftet seg i 1934 med (Fanny) Mejling Blomberg, som var født 1886 i Skallsjö i Älvsborgs län. Han døde i Solna i 1942. Mejling døde i Solna i 1959. Barn: Karl Erik Stig, f. 1912 i Stockholm, død 1985 i Bromma, Siv May, f. 1916 i Stockholm, gift med Thomas Keith, død 1972 i Solna, Marianne, f. 1922, Barbro, f. 1926, død 2010.

ELVIRA MARIANA ANDERSDOTTER MODH: f. 1869 på Ryr i Gärdhem sogn. Datter av Anders Adolf Johansson Modh og Augusta Christina Petersson. Hun bodde på Ryr fram til 1907, da hun sammen med søsknene Johan, Magnus og Anna flyttet til Tullportslyckan i Hjo stadsförsamling. I 1910 flyttet de til Garnviken i Vassända-Naglum. Elvira Mariana giftet seg i 1914 i Vassända-Naglum med agronomen Erik Johan Eriksson fra Nordmark i Värmland. Hun er oppført som "hemmansägerska" i kirkeboken. De bodde på Garnviken til 1916, da de flyttet til Västergården i Södra Ny församling ved Säffle i Värmland. Erik Johan var hemmansägere på Västergården. Tre år senere flyttet de igjen, nå til Hammar Krokegården i Harestad ved Kungälv. Erik Johan hadde nå blitt landbruksinspektør. Allerede etter et år, i 1920, flyttet ekteparet tilbake til Värmland, denne gangen til Färjestad i Grava ved Karlstad. Her bodde de fram til 1923, da de flyttet videre til gården Harsäter i Frykerud, noe lenger nord. De var eiere på Harsäter til 1938 og deretter på Hökerud (Där Söre). Elvira Mariana døde i Pålstad, Stora Kil i Värmland i 1949 og Erik Johan i Stora Kil i 1961. Ekteparet hadde ingen barn.

EMILIA CHRISTINA JANSDOTTER MODH: f. 1849 på Brohagen i Färgelanda. Datter av Jan Henrik Zackariasson Modh og Gustava Bergner. Hun bodde på Brohagen til 1863, da hun flyttet til Vänersborg. 1870-71 bodde hun hos Adeline Charlotta Skarin på Näsböle i Färgelanda. I 1871 flyttet hun til Värsås i Skaraborgs län. Her bodde hun hos Gustav Berg på Brunntorp. En slekting av henne fra Färgelanda, Anna Gustava Modh, bodde også her. I 1873 flyttet Emilia Christina igjen til Vänersborg. Her giftet hun seg med kamreren Karl Viktor Kylander, men han døde allerede i 1874. Året etter flyttet hun til Munkedal i Foss i Bohuslän. Her bodde hun også sammen med en slektning: Anna Lisa Bergner. I 1876 giftet Emilia Christina seg for 2. gang med inspektøren John Anton Wigelius, som var født i Bollebygd i Älvsborgs län. I 1880 flyttet de til gården Stale, som Johan Anton arrenderte.
To år senere forlater de Bohuslän og flytter til Dals-Ed. I 1890 (Folkräkningen) bor de på gården Tingvall, der mannen er arrendator. Emilia Christina døde på Bälnäs i Dals-Ed i 1931. Mannen John Anton døde allerede år 1900.
Barn: Torsten, f. 1878, Anna, f. 1879, Elsa, f. 1881, alle født i Foss i Bohuslän.

KARL VIKTOR ADOLFSSON MODH: f. 1876 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Han var gift m. Anna Gustava Johansdotter Otter. De bodde en tid i Lundby ved Göteborg. Datteren Dagny er født der. 
Dette er nok den samme "Carl Mood" som ifølge passasjerlistene i internett-databasen "Ellis Island", immigrerte til USA den 30. juni 1909. (Alle immigranter som kom til USA via New York ble regisrert på Ellis Island. Dette materialet er nå gjort tilgjengelig på nettet.) Han var passasjer på skipet Oceanic, med avreise fra Southampton i England den 23. juni. Med på den samme reisen var søsteren Hilda og broren Johan Hjalmar med sin familie. Johan Hjalmar hadde allerede bodd noen år i USA og har antageligvis vært en tid hjemme i Sverige. 
Karl er oppført som "arbeider" i passasjerlisten, og hustruens navn oppgis å være Anna Modh. (Hun kom antageligvis over til USA senere.) Bestemmelsesstedet for både Karl og søsknene hans var Monessen i staten Pennsylvania. Her skulle Karl treffe broren Johan Hjalmar. 
Karl Viktor Modh fikk ikke leve lenge i det nye landet. Han døde allerede i 1912.
Barn: Dagny Elisabet, f. 1907 i Lundby og Astrid.

JOHAN HJALMAR ADOLFSSON MODH: f. 1880 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Han utvandret til USA år 1900.
I passasjerlistene fra Ellis Island er det registrert en Johan H. Modh som ankommer USA med skipet St.Paul den 31. mars 1900. Han er 20 år gammel, ugift og kommer fra Färgelanda, Sverige. Av yrke er han bonde, og bestemmelsesstedet er Braddock (Pennsylvania). Ifølge passasjerlisten skal han her treffe en kusine.
I 1909 finner vi ham altså igjen som passasjer på skipet Oceanic, sammen med sin kone, Anny, og to barn. Johan Hjalmar er nå snekker av yrke. Siste oppholdssted har vært Färgelanda og bestemmelsesstedet i USA er Monessen, Pennsylvania, som er deres hjemsted. Det opplyses også at de er amerikanske statsborgere. De må altså ha oppholdt seg en tid i Sverige, kanskje i forbindelse Johans far Adolfs død i 1908? Med på reisen tilbake til USA var også Johan Hjalmars søsken, Karl og Hilda.
Johan Hjalmar døde omkring 1950(?).
Barn: Henry, f. 1906 og Helen, f. 1908.

ANDERS GUSTAV ADOLFSSON MODH: f. 1877 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Han utvandret til USA i 1902, der han slo seg ned i Monessen, Pennsylvania. Her bodde han bl.a. på 404 Motheral Avenue (1911). De fleste svenske innvandrerne bodde i dette området av byen og mange av dem arbeidet innen byens stålindustri. Monessen er i dag en by på omkring 10000 innbyggere. Anders Gustav døde i 1953.
Barn: Walter Verner, Edwin, John Hilmer, Evelin og Carl. 

HILDA KRISTINA ADOLFSDOTTER MODH: f. 1883 på Tveten i Färgelanda. Datter av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Hun utvandret til USA i 1909, sammen med sin eldre bror, Karl Viktor. Vi finner henne i passasjerlisten til skipet Oceanic, som ankom New York den 30. juni dette året. Hennes bestemmelssessted i USA var også Monessen i Pennsylvania, der hun skulle treffe broren, Gustav (?) Modh. Det er også notert at hun arbeider som hushjelp. Hilda Kristina var ugift da hun ankom USA, men giftet seg senere med en mann ved navn Johnson.
Barn: Tora, f.1913 og Esther.

ANNA MARIA ADOLFSDOTTER MODH: f. 1885 på Tveten i Färgelanda. Datter av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Hun var gift m. Johannes Hansson fra Hällevad og døde i 1933.
Barn: Mildred, f. 1913 (død 1942), Hans Viktor Henry, f. 1914 (død 1967) og Helena, f. 1924 (død 1945).

JAN MAGNUS LEONARD ADOLFSSON MODH: f. 1887 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Passasjerlistene fra Ellis Island kan fortelle at han utvandret til USA den. 9. april 1911. Han var passasjer på skipet Caronia, som hadde avgått fra Liverpool i England den 1. april. Ifølge passasjerlisten er han bonde av yrke. Bestemmelsesstedet er Monessen i Pennsylvania, der han skal treffe broren Gustav Modh, som da bodde på 404 Motheral Avenue. Jan Magnus var altså den siste av 5 søsken som utvandret fra Sverige og slo seg ned i Monessen, USA.
Han var ugift da han ankom USA, men giftet seg senere m. Amanda Andersson. På web-siden "Monessen and the Spanish Influenza of 1918" (nettsiden eksisterer ikke lenger) kunne man forøvrig lese at en Leonard Mood døde av spanskesyken i Monessen den 23. nov. 1918.
Barn: Eric, f.1916 og Ruth, f. 1918.

JONAS VERNER ADOLFSSON MODH: f. 1890 på Tveten i Färgelanda. Sønn av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Det var meningen at han skulle overta gården Tveten etter sin far, men det gikk ikke slik. Jonas Verner døde av tuberkulose i 1916.

AMALIA ELISABETH ADOLFSDOTTER MODH: f. 1893 på Tveten i Färgelanda. Datter av Adolf Zackariasson Modh og Maria Kajsa Jonasdotter. Hun giftet seg i 1921 med Anders Oskar Pettersson fra Stockelanda i Högsäter, og det ble dem som overtok gården Tveten. Amalia Elisabeth døde på Tveten i 1970 og Anders Oskar samme sted i 1977.
Barn: Jan Erik Adolf, f. 1923, døde i 1987 i Färgelanda, Sven Johan, f. 1925, døde i 1982 på Tveten i Färgelanda, Karin Maria, f. 1927, Mats Olof, f. 1931 og Anna-Lisa, f. 1935.

AUGUSTA ANDERSDOTTER MODH: f. 1866 i Krokstad, Bohuslän. Datter av Anders Magnus Zackariasson Modh og Maria Karolina Andersdotter. Hun bodde på Håbyn i Färgelanda til 1881, da hun flyttet til Frändefors. I 1883 var hun tilbake på Håbyn, men utvandret så til Amerika i 1886/87. Faren hennes hadde flyttet over dit i 1882, og broren Anders Wilhelm kom over i 1887.

JOHAN WILHELM ANDERSSON MODH: f. 1871 i Färgelanda. Sønn av Anders Magnus Zackariasson Modh og Maria Karolina Andersdotter. Han bodde på Håbyn i Färgelanda til 1887, da han utvandret til Amerika (Emigranten, Cd-rom). Faren hans og søsteren Augusta hadde flyttet over tidligere.
Ifølge et brev fra Johan Wilhelm hjem til bekjente i Färgelanda, datert desember 1891, bodde Johan Wilhelm og faren Anders Magnus da i Bayonne, New Jersey (opplysninger fra Mats Onsjö).

AMANDA KRISTINA ANDERSDOTTER MODH: f. 1873 i Färgelanda. Datter av Anders Magnus Zackariasson Modh og Maria Karolina Andersdotter. Hun bodde på Håbyn i Färgelanda til omkring 1890, da hun og broren Frans, flyttet til Kostorp, et torp under Färgelanda prestegård. Her var hun tjenestepike hos kyrkvaktmästaren Anders Petter Johansson. Hun flyttet til Östad i 1893. I 1903 giftet hun seg med Karl Albert Andersson fra Saleby i Skaraborgs län. De flyttet til Västerås i Skara, der Karl Albert var "lägenhetsägare" og arbeidet som "trädgårdsmästare". Amanda Kristina døde på Västerås i 1947 og mannen døde samme sted i 1957.
Barn: Balzar Olof, f. 1904, døde i 1976 i Skara, Rut Ingeborg Adelina, f. 1906, døde i 1996 i Skara, Ester Dagmar, f. 1908, døde i 1989 i Skara, Astrid Sofia, f. 1910, døde i 1915 på Västerås i Skara (alle født i Skara stadsförsamling).

FRANS ANDERSSON MODH (Lundgren): f. 1879 i Färgelanda. Sønn av Anders Magnus Zackariasson Modh og Maria Karolina Andersdotter. Han bodde på Håbyn i Färgelanda til omkring 1890, da han og søsteren Amanda Kristina flyttet til Kostorp, et torp under Färgelanda prestegård. Her var Frans fosterbarn hos kyrkvaktmästaren Anders Petter Johansson. Senere arbeidet han som dreng her.
Frans og søsteren Amanda Kristina ble tidlig alene, da faren og de eldste søsknene Augusta og Johan Wilhelm flyttet til Amerika, og moren var død. I et brev fra Johan Wilhelm til Anders Petter Johansson (datert 1891) uttrykkes det takknemlighet for at Anders Petter har tatt seg av søsknene. Det går også fram av brevet at Johan Wilhelm har sendt penger hjem til sine søsken, så det var nok nøden som tvang ham og faren til å flytte fra familien (opplysninger fra Mats Onsjö).
I husforhørslengdene er det notert at Frans oppholdt seg i Amerika fra april til august 1896, antakeligvis hos faren og broren i Bayonne, New Jersey.
Frans flyttet til Carl Johans forsamling i Göteborg i 1897. Her arbeidet han bl.a. som smedarbeider og snekker. I 1898 fikk han sjømannsbevis, og arbeidet senere som sjømann og maskinist. Han giftet seg i 1911 med Maria Eugenia Andersson. Hun døde allerede i 1919, av influensa, på Nyborg, Grimmered i Västra Frölunda.
I 1920 flyttet Frans med de tre barna tilbake til Karl Johans församl., og han ble boende her resten av livet. Fra nå av bruker han også etternavnet "Lundgren". Han døde på Kungsladugård i Göteborg i 1943 og ble gravlagt på Västra kyrkogården.
Barn: Tage Björn Eugén (Lundgren), f. 1912 i Karl Johans församling, døde i 1991 i Västra Frölunda, Evert Folke Sigvard, f. 1916 i Västra Frölunda, døde i 1920 under et opphold i Skara, Gullan Maria, f. 1917 i Västra Frölunda, g.m. Sven Eugen Stoltz, døde i Göteborg i 2008.

KARL HJALMAR OLSSON: f. 1876 på Tjärtakan i Frändefors. Sønn av Olof Andersson og Augusta Zackariasdotter Modh. Han overtok som bonde på Tjärtakan i 1907 og giftet seg i 1911 med gårdbrukerdatteren Ellen Emilia Pettersdotter fra Kasan i Ödeborg. I 1948 bygde han en ny låvebygning på gården. Han var engasjert i okseavl i bygda og var også en dyktig skytter. Karl døde på Tjärtakan i 1952 og Ellen Emilia samme sted i 1964.
I 1960 ble det oppført et nytt våningshus på gården. Det gamle våningshuset, en toetasjes "dalslandsstuga", ble senere solgt til Värmland og oppført igjen der. Det skal ha stått en notis om dette i Vermlandstidningen på 1970-tallet.
Barn: Stina Aurora, f. 1912, død 1970, Henry Erik Gustav, f. 1914, død 1968, Arvid Josef, f. 1815, død samme år, og  børje Colvin, f. 1926, som overtok gården i 1969 (Opplysninger hentet bl.a. fra boken Vår bygd 1891-1991, utg. av Fören. Vår bygd 1891 i 1997).

Karl og Ellen Olsson, med barna Stina og Erik, forran våningshuset på Tjärtakan. (Kilde: Vår bygd 1891-1991, utg. av Fören. Vår bygd 1891, 1997)

HILDA MARIA OLSDOTTER: f. 1878 på Tjärtakan i Frändefors. Sønn av Olof Andersson og Augusta Zackariasdotter Modh. Hun giftet seg i Frändefors i 1911 med Johan Ludvig Karlsson Källen, som var fra Ullervad i Skaraborgs län. De flyttet samme år til Uddevalla, der Johan Ludvig var jordbruker og arrendator på Ekeby. Allerede året etter flytter de til Stora Rud i Örs sogn i Dalsland, videre til Södra Bron (Svankila) i Skållerud i 1913 og Ramneberg i Vassända-Naglum ved Vänersborg i 1915. Alle stedende er Johan Ludvig "arrenderande" innenfor jordbruket. I 1917 flytter familien til Lane Ryr, der Johan Ludvig blir "hemmansägare" på Torvrukan. De blir boende her i alle fall til 1923.
Barn: Karl Olov Valdemar, f. 1912 i Örs sogn.

PETER ERIK ISAKSSON MODH: f. 1836 på Bön i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Greta Ersdotter. Han bodde på Lersäter til 1858 og deretter en kort periode i Bro i Bohuslän, fram til 1860, da han giftet seg med Sofia Johansdotter fra Ödeborg. De bodde på Björserud i Sundals Ryr til 1866, der Peter Erik arbeidet som stalldreng, og deretter et års tid i Vänersborg, før de i 1867 flyttet til Torp i Frändefors. Året etter flyttet de til Kärserud i samme sogn og her ble de boende resten av livet. Peter Erik er oppført som "arbeider" i husforhørslengdene. Han døde i 1903 og konen Sofia i 1912.
Barn: Tvillingene Anna Kajsa og Augusta, f. 1860 i Sundals Ryr, døde i mai samme år, Karl Johan, f. 1862 i Sundals Ryr, Axel, f. 1863 i Sundals Ryr, August, f. 1866 i Sundals Ryr, Alfred, f. 1868 i Frändefors, Albert, f. 1870 i Frändefors, Axelia, f. 1873 i Frändefors, Oscar, f. 1875 i Frändefors, død 1876, Alma, f. 1877 i Frändefors, død 1882, Adolf, f. 1879 i Frändefors, død 1882.

CHRISTINA ISAKSDOTTER MODH: f. 1839 i Sundals Ryr. Datter av Isak Andreasson Modh og Greta Ersdotter. Hun bodde på Lersäter til 1857, da hun ble "piga" på gården Hägnan. I 1859 flyttet hun til nabosognet Frändefors. Her hadde hun først tjeneste på Anolfsbäcken fram til 1861, senere på Västra Bodane. Året etter flyttet hun videre til Ängen under Kaslerådane i Ödeborg, der hun var "piga" hos vognmakeren Carl Breding. Han hadde bl.a. sønnen Carl Bernhard, født i Alingsås stad i 1842, boende hjemme. I april 1863 flyttet både Christina og Carl Bernhard videre til Lövstad i Gestad og i november samme år giftet de seg i Gestad. Carl Bernhard arbeidet som smed. I 1865 brøt familien opp fra Dalsland og flyttet til Göteborg (Gustavi domkyrkoforsaml.). Carl Bernhard er oppført som "klensmed" i husforhørslengdene. De ble boende her helt til 1876, da Carl Bernhard fikk arbeid som smed ved Carlstens festning i Marstrand og familien flyttet dit. Her bodde de imidlertid bare et knapt år. Carl Bernhard fikk nå arbeid som verksmester ved Hjo smidesbolag i Hjo.
Familien bodde på Strömsdal i Hjo stadsforsamling i nesten 10 år da de gjorde som så mange andre av sine landsmenn. I 1886 reiste Carl Berhard fra Göteborg med kurs for Amerika. Bestemmelsesstedet var Pullman, Illinois. To år senere reiste den eldste sønnen, Carl Wilhelm, etter. I 1889 fulgte Christina og de andre barna. År 1900 bodde de i Precinct 38, Hyde Park Township, Chicago city Ward 34 i Cook county, Illinois. Carl Bernhard kaller seg nå "Charles" og yrket hans er fortsatt smed, "blacksmith". Sammen med dem bor nå barna John (Johannes), som er jernarbeider, Amanda og Ella (Ellen), som arbeider som sydamer, Charles (Carl W.), som også er smed, og hans kone Caroline.
Christina fikk ikke leve så mange år i det nye landet. Hun døde allerede i 1902 i Cook county og ble gravlagt ved Mount Greenwood cemetery. Mannen Carl Berhard levde til 1920. Han bodde da på Pernell Avenue, hos sønnen Eric, og ble også gravlagt ved Mt. Greenwood.
Barn: Johan Edvard, f. 1864 i Gestad, døde i Göteborg i 1866, Amanda Theresia, f. 1866 i Göteborg, døde i Illinois i 1962, ugift, Carl Edvard, f. 1868 i Göteborg, døde samme sted i 1870, Carl Wilhelm (Charles W.), f. 1871 i Göteborg, gift med Caroline Carlson fra Småland, døde i Chicago, Illinois i 1951 og er gravlagt ved Oak Hill cemetery, Alma Elisabeth, f. 1873 i Göteborg, døde samme sted i 1874, Johannes Frithiof (John F.), f. 1875 i Göteborg, gift med Esther Nygren, bodde i Cook county i 1910 og 1940, døde i Chicago i 1954 og er gravlagt ved Chapel Hill Cemetery, Eric Theodor, f. 1877 i Hjo, gift med Christina R. Jansen, døde i 1963 i Watervliet, Berrien County, Michigan, gravlagt ved Maple Hill Cemetery, Ellen Emilia (Ella), f. 1880 i Hjo, gift med Gotfrid S. Swanson, døde i 1953 i Cook county, Illinois, gravlagt ved Mt. Greenwood, Martina Elisabeth, f. 1885 i Hjo, døde samme sted i 1886.

ANDERS MAGNUS ISAKSSON MODH: f. 1848 på Bön i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Greta Ersdotter. Han bodde på Bön og Lersäter i Sundals Ryr til omkring 1870. Deretter bodde han en kort tid på Kasslerådane og Rådanefors jernbruk i Ödeborg. Han var dreng her. 
I 1872 flyttet han så til Göteborg (Gustavi domkyrkoforsaml.). Fra 1875 til 1879 var han soldat ved det 7. batteriet ved Garnisonsforleggningen i Göteborg. (Halvbroren Jan Erik ble soldat ved samme batteri omkring 10 år senere.) I mars 1879 kom Anders Magnus tilbake til Gustavi forsamling, men allerede i oktober samme år flyttet han videre til Hjo i Skaraborgs län (ved Vättern). Han giftet seg også i 1879 m. Ingrid Maria Berndtsdotter fra Ytterby i Bohuslän. I Hjo bodde Anders Magnus og Ingrid Maria på et sted som het Strömsdal. Her var det et mekanisk verksted og Anders Magnus var smedarbeider her. Heller ikke her ble de boende lenge. I 1881 flyttet de til Tidaholm, som ligger bare noen mil fra Hjo. 
Fra 1883 var de tilbake i Göteborg, der de bodde i Domkyrkoforsamlingen, Örgryte, Askim, Lundby, Karl Johans forsamling, Gamlestaden og Christine forsamling fram til omkring år 1900. I 1906 flytter de så til Partille, der de blir boende resten av sine liv. De bodde her på Partilleds stom, Uddared Vestergård, Melby Bäcken/Bergsbo og til slutt på fattiggården på Åstebo. Anders Magnus er oppført som dreng, arbeider, jordbruksarbeider og smed i de forskjellige  husforhørslengdene. Han døde på Åstebo i Partille i 1927 og Ingrid Maria samme sted i 1934. De hadde ingen barn.

KARL JOHAN ISAKSSON MODH: f. 1851 på Lersäter i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Greta Ersdotter. Han bodde på Lersäter til 1869, da han flyttet til Frändefors. Her bodde han bare et års tid og flyttet så videre til Ör sogn. Han arbeidet her som dreng på gårdene Makeberg, Högen, Lilla Ryr og Assarbyn fram til 1875. I 1874 giftet han seg med Sofia Larsdotter, som var "hemmadotter" på Makeberg, og de flyttet dit. Karl Johan var arbeider på gården. Fra 1884 til 1888 var han husmann på Tobräckan. Deretter bodde familien noen år på Tåstebyn, der Karl Johan var jordarbeider.
I 1892 flyttet familien til Brålanda. Her "avanserte" Karl Johan til gårdbruker på Dottetorp, men allerede i 1893 flyttet de videre til Erikstad sogn, der Karl Johan var gårdbruker på Södra Myckeläng. Året etter var familien igjen på flyttefot, denne gang til Grinstad sogn, der Karl Johan var bruker på gården Bäcken. I 1897 flyttet de tilbake til Erikstad. Tre år senere er de brukere på Åmott i Bolstad, men flytter allerede i 1901 videre til Brålanda. Her er Karl Johan først bruker på Noltorp, senere på Åsmundstorp og Rud. I 1909 var familien tilbake i Karl Johans fødebygd, Sundals Ryr, der de bodde på Västra Blekan den første tiden. Både Karl Johan og Sofia døde på Fållebo i Sundals Ryr i 1941.
Barn: Matilda, f. 1874, Anna Kristina, f. 1875, Johanna Juliana, f. 1877, død ca. 1890?, Lars Johan, f. 1879, Axel Albert, f . 1882, Anders Gustav, f. 1885, Johan Adolf, f. 1887, Johannes, f. 1890, Theodor, f. 1892, død 2 måneder gammel, Maria Frideborg, f. 1892 og Erland Theodor, f. 1895.

JOHANNES ISAKSSON MODH: f. 1861 på Lersäter i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Anna Kajsa Svensdotter. Han bodde på Lersäter til 1887, da han flyttet til Idd, ved Halden i Norge, omtrent samtidig med sine brødre Gustav og Fredrik. Her bodde han først på et sted som het Bråten. Han giftet seg i 1888 i Idd sogn med Augusta Andersson fra Holm i Dalsland. De bodde da i Tistedalen, der Johannes var smedarbeider. Han arbeidet senere også som stenhugger, minérer og kolportør (kramkar) og var en tid arbeider ved "vandledningen i Fredrikshald". Han ble boende i Tistedalen (bl.a. Skånningsfoss) i alle fall til omkring 1900, senere bodde han flere steder i og omkring Halden, bl.a. på Solberg i Asak omkring 1910.
Johannes fikk en noe tragisk død. De siste leveårene bodde han og konen på Berg gamlehjem i Halden. såndag den 6. desember 1931 gikk han en tur inn til byen. Da han ikke kom tilbake til gamlehjemmet om kvelden, ble det slått alarm og han ble ettersøkt i hele distriktet. Han ble imidlertid ikke funnet før den 5. juni året etter. Noen turgåere fant liket hans under en tett gran i et skogsområde nær byen. Han har antagelig gått seg vill eller fått et illebefinnende, lagt seg under grantreet og dødd natten til den 7. desember. Hendelsen ble omtalt i byens aviser. Han ble gravlagt ved Berg kirke 8. juni 1932.
Konen Augusta døde på Berg gamlehjem i 1934.
Barn: Agnes Alvine, f. 1888,  Artur Georg, f. 1891, Helga Josefine, f. 1895, Karl Sverre, f. 1898, Olga, f. 1901, Oskar Thorleif, f. 1905. Alle ble født i Idd sogn.

JOHAN FREDRIK ISAKSSON MODH: f. 1863 på Lersäter i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Anna Kajsa Svensdotter. Han bodde på Lersäter til 1885, da han flyttet til Idd sogn, ved Halden i Norge, omtrent samtidig med sine brødre Gustav og Johannes. Her bodde han til å begynne med på Ør, der han var glassverksarbeider. Han giftet seg i 1885 i Idd sogn med Anna Maria (Marie) Johansdotter fra Värmland. De ble boende i Idd, bl.a. på Bergkasa og Knattelid, i alle fall fram til 1900. I 1891 arbeidet Fredrik ved tresliperiet, senere også ved Smedbruket i Tistedalen. År 1900 er han oppført i folketellingen som steinhugger. Han arbeidet også som kjører. I 1910 bodde han på Kjøkøy/Furuholmen på Kråkerøy ved Fredrikstad, der han arbeidet som steinkjører ved A/S Granit. Familien må ha flyttet hit en gang mellom 1901 og 1906, for de bor her ved datterens konfirmasjon i 1906.
Fredrik og Anna Maria bodde omkring 1930 på Gansrød i Torsnes. Marie døde i februar 1936 og Fredrik bare en måned senere. De bodde da på Kjølstad i Borge og ble gravlagt ved Borge kirke.
Barn: Johan Ivan, f. 1887, Kathinka Marie, f. 1892. 

JAN ERIK ISAKSSON MODH: f. 1868 på Lersäter i Sundals Ryr. Sønn av Isak Andreasson Modh og Anna Kajsa Svensdotter. Han bodde på Lersäter til 1889, da han flyttet til Göteborg og fikk tjeneste som artillerist ved Garnisonsforleggningens 7. batteri. (Halvbroren hans, Anders Magnus, hadde tidligere hatt tjeneste ved samme batteri.) Jan Erik ble innskrevet her den 4. mai 1889 og ble her til juli 1893, da han flyttet til bydelen Haga i Göteborg.
I 1894 giftet han seg Oscar Fredriks församling med Maria Kristina Svensdotter, som var født i Solberga i Bohuslän. Fram til århundreskiftet bodde de flere steder innenfor Carl Johans og Gustavi domkyrkoforsamling i Göteborg (bl. a. bydelen Landala). Både Haga og Landala var typiske arbeiderstrøk. Jan Erik er oppført i husforhørslengdene som fabrikkarbeider og skomaker.
I 1899 flyttet Jan Erik med sin familie til Örgryte forsamling i Göteborg, men i 1902 var de igjen bosatt innenfor Domkyrkoforsamlingens grenser. 1903-4 bodde de på Stampgatan i Christine forsamling, før de igjen flyttet til Örgryte.
Konen Maria Kristina døde allerede i 1904, to uker etter at hun hadde født det siste barnet. Hun døde på fødestuen, av bukhinneinflammasjon. 
Et år senere, i januar 1905, døde også Jan Erik, bare 37 år gammel, av tuberkulose. Han ble gravlagt på Sandarna kirkegård (Västra kyrkogården) i Göteborg.
Barn: Carl Erik, f. 1895 i Carl Johans forsaml., Johan Emil, f. 1897 i Gustavi domkyrkoforsaml., Karin Elvira Cecilia, f. 1899 i Örgryte, død 1904, Sven Einar, f. 1902 i Gustavi domkyrkoforsaml., død 1903, Sven Einar, f. 1904 i Christine forsaml. Da faren døde ble de tre gjenlevende barna tatt hånd om av andre og flyttet til henholdsvis Solberga i Göteborgs län (Carl Erik), Kilanda i Älvsborgs län (Johan Emil) og Älvsåker i Hallands län (Sven Einar).

IX. GENERASJON

KARL VIKTOR GUSTAVSSON: f. 1886 på Östra Vestby i Holm, Dalsland. Sønn av Justina Johannesdotter og Karl Gustav Johansson. Han døde på Sunnanå i Mellerud i 1966 og var da ugift.

AUGUSTA VIKTORIA GUSTAVSSON: f. 1888 på Östra Vestby i Holm. Datter av Justina Johannesdotter og Karl Gustav Johansson. Hun døde i Mellerud i 1973 og var da ugift.

JOHAN ESAIAS GUSTAVSSON: f. 1892 på Östra Vestby i Holm. Sønn av Justina Johannesdotter og Karl Gustav Johansson. Han giftet seg med Augusta Andersson fra Holm i 1931. De bodde senere i Tössbo. Augusta døde på Frillsåter i 1968 og Johan Esaias i 1972.

LARS OSKAR GUSTAVSSON: f. 1895 på Östra Vestby i Holm. Sønn av Justina Johannesdotter og Karl Gustav Johansson. Han giftet seg med Ester Andersson fra Ör i 1931. Ester døde i Mellerud allerede i 1936 og Lars Oskar samme sted i 1971.

JOHAN OSKAR EMANUEL NYQVIST: f. 1882 i Nässjö. Sønn av Anders Johan Johannesson Nyqvist og Mathilda Christina Palmgren. Han flyttet til Härnösand i Västernorrland i 1899, der han arbeidet som butikkekspeditør. I 1911 giftet han seg med Betty Maria Östman fra Gudmundrå. Hun døde i Härnösand i 1949 og Johan Oskar Emanuel samme sted i 1965.
Barn: Gunnar Oskar Emanuel, f. 1918 i Härnösand, døde i Stockholm i 1973.

MARIA CHRISTINA ELISABETH NYQVIST: f. 1883 i Nässjö. Datter av Anders Johan Johannesson Nyqvist og Mathilda Christina Palmgren. Hun flyttet til Jönköping i 1907 og utdannet seg til sykepleier. I 1908 var hun tilbake hos foreldrene i Nässjö og arbeidet som sykepleier. I 1919 flyttet hun til Hedvig Eleonora forsamling i Stockholm. Hun giftet seg i 1922 med Lars Wilhelm Rabenius fra By i Kopparbergs län. De flyttet tilbake til Nässjö og Maria Christina døde her i 1958, Lars Wilhelm i 1959.

GUSTAV NATANAEL NYQVIST: f. 1885 i Nässjö. Sønn av Anders Johan Johannesson Nyqvist og Mathilda Christina Palmgren. Han gikk i farens fotspor og arbeidet som jernarbeider og "lokeldare" ved stasjonen. I 1914 flyttet han til Ingarpsberg og giftet seg med Vanda Linnea Johansson fra Stenbrohult i Kronobergs län. De flyttet til Nyhem i 1916 og til Nässjö stad i 1917. I 1918 flyttet de til Gällivare i Norrbottens län, men vendte senere tilbake til Nässjö igjen. Vanda Linnea døde her i 1957 og Gustav Natanael i 1960.
Barn: Maj Ida Britta, f. 1915, gm. Karl Ragnar Birger Hellqvist i 1935, døde i Nässjö i 1992.

EDVARD JOSEF ESAIAS NYQVIST: f. 1891 i Nässjö. Sønn av Anders Johan Johannesson Nyqvist og Mathilda Christina Palmgren. Han studerte og ble folkeskolelærer. I 1917 flyttet han til Ringarum i Östergötland. Han giftet seg i 1939 med Isa Nelly Märta Lindén fra Sollerön i Dalarna. Hun døde i Ludvika i Dalarna i 1967 og Edvard Josef samme sted året etter.

ELVIRA ANNA MARIA (VIVI) ROSELL: f. 1898 i Nässjö. Datter av Anna Lisa Johannesdtr. Nyqvist og Sven Johan Rosell. Hun døde av tuberkulose allerede i 1922. Da bodde hun fortsatt hos foreldrene og arbeidet som  butikkekspeditør. Se et bilde av henne her (Rötters Porträttfynd).

SVEN EMANUEL SUNE ROSELL: f. 1902 i Nässjö. Sønn av av Anna Lisa Johannesdtr. Nyqvist og Sven Johan Rosell. I Nässjö arbeidet han en tid som forsikringsagent. Han flyttet til Örgryte i Göteborg i 1929. Her arbeidet han som vaktmester ved Betaniastiftelsen (et sykehjem eid av Metodistkirken). I 1931 flyttet han tilbake til Nässjö. Han ble senere kjøpmann og giftet seg i 1935 med Gunborg Maria Sofia Sundin fra Nässjö. Sven Emanuel døde i 1974 i Tierp i Uppland og Gunborg Maria samme sted i 2002.
Barn: Sven Kurt

JOHAN KURT DAVID ROSELL: f. 1904 i Nässjö. Sønn av av Anna Lisa Johannesdtr. Nyqvist og Sven Johan Rosell. Han døde allerede i 1929. Da bodde han fortsatt hos foreldrene og arbeidet som butikkekspeditør.

CHARLES WILHELM ISAKSSON: f. 1886 i Karl Johans församling i Göteborg. Sønn av Carl Magnus Isaksson og Britta Maria Andersdotter. Han bodde med foreldrene fram til 1909, da han flyttet til Gävle. Senere er han tibake i Göteborg. Han giftet seg i 1913 med Anna Maria Olsson fra Backa i Bohuslän. De bodde bl.a. i Domkyroförsamlingen, Oskar Fredriks församling og i Lundby. Charles Wilhelm arbeidet bl.a. som "maskintrykkare". Han døde i 1965 i Annedal, Göteborg.
Barn: Sten Denis, f. 1913 i Oskar Fredriks församl., g.m. Nancy Axelina Maria i 1939, døde i 1999 i Landvetter, Göteborg.

HULDA WILHELMINA ISAKSSON: f. 1888 i på Stillestorp i Lundby, utenfor Göteborg. Datter av Carl Magnus Isaksson og Britta Maria Andersdotter. Hun giftet seg i 1918 med Ernst Adelbert Teodor Andersson fra Västra Frölunda. Han drev en "speceriaffär" på Bangatan 10 i Göteborg og Hulda var sykepleier. De bodde en tid i Gävle, for Ernst døde her i 1965. Hulda døde i Brämaregården i Göteborg i 1979.
Barn: Ulla, f. 1923, g.m. Nils Aurusell i Göteborg i 1948, døde i 1981.

JOHN OSSIAN ISAKSSON: f. 1890 på Stillestorp i Lundby, utenfor Göteborg. Sønn av Carl Magnus Isaksson og Britta Maria Andersdotter. Han bodde med foreldrene i Göteborg fram til omkring 1924. De flyttet fra Lundby til Masthugget i Oscar Fredrik församling i 1895, deretter til Domkyrkoförsamlingen i 1900, tilbake til Oscar Fredrik församl. i 1913, igjen til Domkyrkoförsamlingen i 1915 og så til Karl Johan församling i 1917. I 1924 forsvinner alle spor etter John Ossian. I husforhørslengden er han da oppført som "obefintlig" (uten kjent bosted). Han var midlertid innskrevet ved Göteborgs sjømannshus fra mai 1907. I årene 1907-8 hadde han bl.a. to påmønstringer som "kollämpare" (kullemper) på dampskipet Flandria mellom Göteborg og Rouen i Frankrike. Kanskje reiste han til sjøs for godt og bosatte seg utenlands?

ANNA JUSTINA JANSDOTTER MODH: f. 1875 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Datter av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Hun bodde sammen med foreldrene på Föhlen og Södra Vanneryr fram til 1895, da hun ble tjenestepike på Östra Stigen. Hun bodde så en periode hos foreldrene på torpet Gubberud, under Västra Stigen, før hun i 1898 flyttet til Matteus forsamling i Norrköping. Her var hun "piga" hos byggmester Edvard Emmanuel Lindblom i Tunnbindaregatan. I 1901 flyttet hun til St. Olai forsamling i samme by og i 1904 videre til Stockholm. Her arbeidet hun også som "piga/tjänarinna" og bodde bl.a. i Engelbrekts og Oscars forsamlinger i alle fall fram til 1916. På et tidspunkt flyttet hun tilbake til Färgelanda, for i 1936 flyttet hun fra Färgelanda til Södra Bäckebol i Gunnarsnäs sogn, sammen med sin bror Johan Jakob. Anna Justina døde på Södra Bäckebol i 1969. Hun var ugift og hadde ingen barn.

ARVID JANSSON MODH (MODE): f. 1877 på Föhlen i Färgelanda. Sønn av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Han bodde på Föhlen og Södra Vanneryr fram til 1896, da han utvandret til USA (Ellis Island). Arvid var passasjer på skipet Teutonic som ankom New York den 5. august dette året. Han er oppført som arbeider i skipslisten og bestemmelsesstedet var Bessemer i Michigan. År 1900 bodde han i McMillan township, Ontonagon, Michigan, der han arbeidet med stabling av tømmer. Et år senere hadde han flyttet til Lac du Flambeau i Wisconsin, noen mil unna, og fra omkring 1905 var han bosatt i Rhinelander i samme stat. Han giftet seg i 1906 i Minneapolis med Mary Elisabeth Larsson (Lindh?). I Rhinelander arbeidet Arvid både som hotellbestyrer, landbruksarbeider og selger. Arvid døde i Rhinelander i 1964 og Elisabeth samme sted i 1969. De er gravlagt på Forest Home Cemetery.
Barn: Melvin Arvid, f. 1920 i Rhinelander, død år 2000 i Rhinelander, g.m. Nettie Radosevic. De er gravlagt på Forest Home Cemetery.

KARL VILHELM JANSSON MODH: f. 1880 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Sønn av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Södra Vanneryr og torpet Gubberud under Västra Stigen fram til 1904, da han flyttet til Solberg Haga i Arvika landsforsamling. Her traff han Stina Maja Andersdotter, en "torparedotter" fra Paradis i Sundals Ryr, som han giftet seg med i Sundals Ryr i desember samme år. I 1905 flyttet de til Östra Stigen i Färgelanda, der Karl Vilhelm arbeidet som "spinnare", noe han også hadde gjort i Arvika. Senere ble han spinnmästare. Han døde på Östra Stigen i 1956. Stina Maja døde på Gatersbyn i 1969.
Barn: Karin Maria Linnea, f. 1906 i Färgelanda, gift i 1937 med Olof Vilhelm Högsell, død 1993 i Frändefors, og Märtha Valborg Margareta, f. 1907 i Färgelanda, gift i 1933 med Carl Harry Lindquist, død 1984 i Nyköping.

JOHAN JAKOB JANSSON MODH (MODE): f. 1882 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Sønn av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Södra Vanneryr og torpet Gubberud under Västra Stigen fram til 1898, da han flyttet til Ryr i Sundals Ryr, der han var gårdsdreng. I mai 1901 flyttet han tilbake til Gubberud, men allerede i oktober samme år utvandret han til USA, som hans eldre bror Arvid hadde gjort noen år tidligere. Ifølge Ellis Islands database reiste han med skipet Cymric, som ankom New York den 28. oktober. Han skulle til "Lac du Flambeau" i Wisconsin, der Arvid bodde, og er oppført som "arbeider" i skipslisten. Broren hadde betalt reisen for den 19 år gamle broren. Omkring 1920 bodde Johan Jakob "Mode" sammen med den yngre broren Gustav Adolph og familien hans i Rhinelander, Oneida, Wisconsin. Han var bl.a. landbruksarbeider og ansatt i  trelastindustrien i området.
Men i  1935 vendte Johan Jakob tilbake til hjemlandet Sverige. Han bodde først et års tid på Gubberud i Färgelanda, men flyttet så til Södra Bäckebol i Gunnarsnäs sogn. Her bodde også nå søsteren Anna Justina. I husforhørslengdene er det anmerket at han er amerikansk statsborger. Johan Jakob døde på Södra Bäckebol i 1960. Han var ugift og hadde ingen barn.

GUSTAV ADOLPH JANSSON MODH (MODE): f. 1886 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Sønn av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Södra Vanneryr og torpet Gubberud under Västra Stigen fram til 1913. De siste årene her er han oppført som fabrikkarbeider i husforhørslengdene. Etter dette bodde han en kort periode i Kristine forsamling i Göteborg, før han, i likhet med sine to eldre brødre, utvandret til USA i 1914 (Ellis Island). Han reiste over med skipet Carmania, som ankom New York den 1. februar og er oppført med yrkestittelen mekaniker i skipslisten. Bestemmelsesstedet var Rhinelander i Wisconsin, der søsknene Arvid og Alma hadde slått seg ned. Etter bare 6 måneder i det nye landet ble han sendt ut som soldat i 1. verdenskrig. Gustav Adolf giftet seg med Mary Bertha Hasselquist i Rhinelander i 1917. Hun var født i Rhinelander i 1893. Han arbeidet bl.a. som smed (blacksmith) i trelastindustrien i Rhinelander. Gustav Adolf døde i Oshkosh, Winnebago, Wisconsin i 1956 og Mary i Rhinelander i 1969. De er gravlagt på Forest Home Cemetery i Rhinelander.
Barn: Ellen, Dorothy Mae, f. 1922 i Rhinelander, død 1992 i Rhinelander, Lorraine, f. 1924 i Rhinelander, død 1996 i Rhinelander, Raymond Adolph, f. 1926 i Rhinelander, g.m. Phyllis A. Obey i 1949, død 1984 i Rhinelander, Betty Jane, f. 1928 i Rhinelander, Edwin G., f. 1933 i Rhinelander, død 1952 i Mindenau på Fillipinene. (Kilde (Source) for informasjon om Gustav Mode og hans søster og brødre i USA: Cass Mode, Rhinelander, Wisc., USA)

Gustav Adolph Mode, sønnen Edwin og konen Mary / Gustav Adolph Mode, his son Edwin and wife Mary

AUGUSTA ELISABET JANSDOTTER MODH: f. 1889 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Datter av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Hun flyttet fra fra foreldrene på torpet Gubberud i Färgelanda, til Stockholm i 1908. Her bodde hun den første tiden i Valhallavägen 27 i Hedvig Eleonora forsamling (Östermalm). Fra 1909 til 1911 bodde hun i Klara forsamling, bl.a. i Lilla Vattugatan 19 og Karduansmakargatan 8. Mellom 1911 og 1916 var hun bosatt i Engelbrekts forsamling og flyttet deretter til Oscar forsamling. Hun var ansatt som tjenestepike hos forskjellige familier i byen (Kilde: Rotemansarkivet v/Stockholms stadsarkiv). Den eldre søsteren Anna Justina bodde også i Stockholm i disse årene. Augusta Elisabet døde i 1970 og bodde da på Södra Bäckebol i Gunnarsnäs ved Mellerud, Dalsland, der også søsknene Anna Justina og Johan Jakob bodde på denne tiden. Hun var ugift og hadde ingen barn.

ALMA OTTILIA JANSDOTTER MODH (MODE): f. 1894 på Södra Vanneryr i Färgelanda. Datter av Jan Jakob Jansson Modh og Kristina Zakariasdotter. Hun reiste også til USA, i 1911 (Ellis Island) og ankom New York med skipet Lusitania den 20. mai dette året. Hun er oppført med yrkestittelen hushjelp i skipslisten og skulle til Rhinelander i Wisconsin, der broren Arvid bodde. Alma giftet seg med Olaf M. Olsen, som hadde utvandret fra Norge. I 1930 bodde de i Piehl, Oneida, Wisconsin og ti år senere var Alma igjen tilbake i Rhinelander. Olaf arbeidet bant annet som kokk i byen. Alma døde i Rhinelander i 1952, og Olaf i 1966. De er gravlagt på Forest Home Cemetery.
Barn: Margaret, f. 1925 og Elenore, f. 1929.

GUSTAV ARTHUR WILLIAM MODH (MOODY): f. 1884 på Hägnen, Odensåker i Skaraborgs län. Sønn av August Aronsson Modh og Emma Charlotta Johansdotter. To år gammel flyttet han med foreldrene til Brotorp i Locketorp sogn. År 1900 flyttet han til Skövde, dit resten av familien flyttet to år senere. Her arbeidet Gustav som snekkerlærling. I april 1903 utvandret han til Amerika, med skipet Ariosto fra Göteborg. Den første tiden i USA ser han ut til å ha oppholdt seg i Framingham, Massachusetts. I 1910 bodde han i Boston, der han arbeidet ved en pianofabrikk. Han bodde nå sammen med broren Carl August. Omkring 5 år senere har han flyttet til Chicago og er nå "piano maker" hos Decker Bros. Gustav døde i Chicago i 1928 og ble gravlagt på Arlington Cemetary i Addison Township, Du Page, Illinois. Han var ugift og hadde ingen barn.

Joseph Einar Leonard MODH (Moody): f. 1887 på Brotorp, Locketorp i Skaraborgs län. Sønn av August Aronsson Modh og Emma Charlotta Johansdotter. Han flyttet med familien til Skövde stadsförsamling i 1902. I 1906 utvandret han til USA, med skipet Ariosto fra Göteborg. Bestemmelsesstedet var Boston, Massachusetts. Tre år senere bor han i Cambridge, Middlesex, Mass., der han arbeider som maler. I 1909 giftet han seg også med Alice Charlotte Karlsson, som hadde emigrert fra Sverige i 1905. I 1912, da datteren ble født, bodde de igjen i Boston, og de ble boende her i alle fall fram til 1942. Joseph arbeidet også i denne perioden som husmaler. Han døde i 1972, i Norfolk, Massachusetts, og Alice antageligvis to år tidligere.
Barn: Arvid Einar, f. 1910 i Cambridge, Mass., g.m. Pauline Briscoe, døde i Boston i 1978, og Vera Alice Sophia, f. 1912 i Boston, g.m. Andy Wagner, døde i Broward, Florida i 1985.

CARL AUGUST RUDOLPH modh (moody): f. 1891 på Brotorp, Locketorp i Skaraborgs län. Sønn av August Aronsson Modh og Emma Charlotta Johansdotter. Han flyttet med familien til Skövde stadsförsamling i 1902. I 1909 utvandret han til USA, slik brødrene hans hadde gjort noen år tidligere. Han ankom Boston med skipet Romanic i juli måned og reiste sammen med broren Gustav Arthur, som nok hadde vært hjemme i Sverige en tur. Han slo seg også ned i Boston, der alle tre brødrene etter hvert ble boende. I 1910 bodde han sammen med Gustav Arthur og arbeidet, i likhet med ham, på en pianofabrikk. Senere er han også oppført i folketellinger og andre registre som "piano tuner/pianoreparatør", "foreman" og "piano maker", bl.a. hos pianoprodusenten Chickering & Sons i Boston. I 1917 giftet han seg med Johanna (Hannah) Dahlstrom fra Ekshärad i Värmland.
I 1922 reiste Carl August, Hannah og den lille sønnen deres, Herbert, til Sverige for å besøke Carl Augusts mor og ble her i omkring 3 måneder. I den forbindelsen ble det tatt et passbilde, som er gjengitt nedenfor.

Carl August døde i Suffolk county, Massachusetts i 1970, og Hannah døde i Norfolk county, Mass. i 1983.
Barn: Herbert Rudolph, f. 1919 i Boston, g.m. Lois Mae Tomhave, døde i Philadelphia, Pennsylvania i 1984, og Doris V., f. 1924 i Boston.

ESTER VICTORIA MODH: f. 1891 i Lidköping. Datter av Jacob Martin Aronsson Modh og Maria Karolina Malmberg. Hun var ugift og ble boende i Lidköping, der hun døde i 1980.

JAKOB BERTIL EMANUEL MODH: f. 1895 i Lidköping. Sønn av Jacob Martin Aronsson Modh og Maria Karolina Malmberg. Han ble malermester, som sin far, og giftet seg i Lidköping i 1935 med Inez Teresia Pettersson fra Göteborg. Inez døde i Lidköping i 1962 og Jakob Bertil samme sted i 1976.

ELIN MARIA MODH: f. 1904 i Lidköping. Datter av Jacob Martin Aronsson Modh og Maria Karolina Malmberg. Hun giftet seg i Lidköping i 1935 med malermester Carl Erik Ericsson (Egegren) fra Kumla i Örebro län. Elin Maria døde i Kristinehamn i 1954 og Carl Erik samme sted i 1988.
Barn: Erik Roland, f. 1936 i Lidköping, g.m. Ranveg Roberntz. Han ble senere pastor i Svenska Missionsförbundet. Solveg Maria, f. 1939 og Bo Lennart, f. 1944 i Lidköping, død 2015 i Karlstad, g.m. Ingrid Marie.

KARL JOHAN PETERSSON DAHLGREN: f. 1862 Björserud i Sundals Ryr. Sønn av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Han bodde på Kärserud i Frändefors til 1881, da han flyttet til Garnisonsförsamlingen i Göteborg, der han var plassert i det 8. batteriet. Han giftet seg i 1885 med Amanda Josefina Olsson fra Fuxerna i Älvsborgs län. De ble skilt i 1911 og Karl Johan giftet seg 2. gang i 1913 med Maria Charlotta Käck fra Valstad i Skaraborgs län. Karl Johan bodde på flere steder i Göteborg og arbeidet bl.a. som skomaker. Han døde i Annedal i Göteborg i 1927 og Maria Charlotta i Örgryte i 1954. Karl Johan tok i likhet med brødrene August og Albert etternavnet Dahlgren, som opprinnelig var hans soldatnavn.
Barn i 1. ekteskap: Anna Cecilia, f. 1883 i Domkyrkoförsamlingen, g.m. Oskar Hallström, døde i 1927 i Helsingborg, Carl Adolf Victorin, f. 1885 i Garnisonsförsamlingen, død 1964 i Göteborg, Johan Oscar Gottfrid, f. 1889 i Örgryte, g. m. Anna Elisabet Johansson, død 1968 i Göteborg, Alma Victoria Josefina, f. 1891 i Domkyrkoförsamlingen, g.m. Karl Adolf Skarin, død 1980 i Göteborg, Judith Eleonora Konstantia, f. 1893, i Domkyrkoförsamlingen, og Axel Hjalmar Sigfrid, f. 1895, i Domkyrkoförsamlingen, død 1962 i Göteborg.
Barn i 2. ekteskap: Carl Oskar Sigfrid, f. 1909, g.m. Märta Elise Elvira, død 1981 i Västra Frölunda ved Göteborg, Maria Linnea Isabella, f. 1911, g.m. Lars Folke Renlund, død 2005 i Göteborg og Carl Gustav Adolf, f. 1913, død i 1986 (alle tre født i Annedals församl. i Göteborg).

AXEL PETERSSON BLOMQVIST: f. 1863 på Björserud i Sundals Ryr. Sønn av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Han flyttet fra Frändefors til Göteborg i 1884, der han bl.a. bodde i Örgryte. I 1893 var han tilbake i Frändefors, der han døde samme år. Han tok etternavnet Blomqvist, som antageligvis var et soldatnavn.

AUGUST PETERSSON DAHLGREN: f. 1866 på Björserud i Sundals Ryr. Sønn av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Han flyttet Fra Frändefors til Vänersborg i 1889 og giftet seg med Augusta Vilhelmina Larsdotter fra Ånimskog. Han var en av de mange som arbeidet innenfor skoindustrien i byen. I 1900 bodde de i kvarteret Liljan og senere på Gasverksgatan. August og Augusta flyttet til Trollhättan i 1910 og da er August oppført med guldsmed som yrke. Augusta døde her i 1934 og August i 1941. Han tok i likhet med brødrene Karl Johan og Albert navnet Dahlgren, som nok var hans soldatnavn.
Barn: Judith Eleonora, f. 1890, g.m. Nils Evald Pettersson, død 1986 i Västerås, August Vilhelm Hugo, f. 1892, Signe Angela Dorotea, f. 1894, død 1901 i Vänersborg, Otto Perry (Pierre), f. 1896, g.m. Dagmar Maria Qvist, død 1937 i Trollhättan,  Alice Ingeborg, f. 1897, død 1957 i Kävsjö i Småland (alle født i Vänersborg).

ALFRED PETERSSON: f. 1868 på Torp i Frändefors. Sønn av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Han flyttet til Örgryte i Göteborg i 1887. Allerede året etter utvandret han til Amerika.

ALBERT PETERSSON DAHLGREN: f. 1870 på Kärserud i Frändefors. Sønn av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Han flyttet til Karlsborgs garnisonsförsamling i 1891, der han var ingeniørsoldat, men døde av tuberkulose på garnisonssykehuset allerede i 1893. Som brødrene Karl Johan og August, tok han soldatnavnet Dahlgren.

AXELIA PETERSDOTTER: f. 1873 på Kärserud i Frändefors. Datter av Peter Erik Isaksson Modh og Sofia Johansdotter. Hun flyttet til Vänersborg i 1903, der hun fikk arbeid på en skofabrikk, og giftet seg samme år med Emil Storm. Axelia døde på Lyckorna i Vänersborg i 1911. Emil giftet seg på nytt og døde i Vänersborg i 1962.
Barn: Signe Charlotta, f. 1903, g.m. Axel Vilhelm Johansson, død 1997 i Vänersborg, Olga Sofia, f. 1906, g.m. Arne Georg Karlsson, død 1990 i Trollhättan (begge født i Vänersborg).

MATILDA KARLSDOTTER: f. 1874 på Assarbyn i Ör, Dalsland. Datter av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Hun ble konfirmert i Ör i 1889 og flyttet med familien til Dottetorp i Brålanda i 1892, til Myckeläng S. i Erikstad i 1893 og til Bäcken i Grinstad i 1894. Hun døde i Grinstad allerede i 1897.

ANNA KRISTINA KARLSDOTTER: f. 1875 på Makeberg i Ör, Dalsland. Datter av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Hun ble konfirmert i Ör i 1891 og flyttet med familien til Dottetorp i Brålanda i 1892, til Myckeläng S. i Erikstad i 1893 og til Bäcken i Grinstad i 1894. I 1896 flyttet hun til Bolstad, der hun var tjenestejente på gården Södra Stretet. Omkring 1898 flyttet hun til ukjent sted i Norge.

LARS JOHAN KARLSSON: f. 1879 på Makeberg i Ör, Dalsland. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Han flyttet fra foreldrene i 1897, men ble boende på Bäcken i Grinstad. Han er oppført som "arbeider" i husforhørslengdene. I 1902 flyttet han til Brålanda, der han først bodde på Noltorp, senere på Hagen (Åsmundstorp). Foreldrene hans var brukere på begge disse gårdene på denne tiden. Han giftet seg i 1905 med Maja Kristina Karlsdotter fra Brålanda. I 1907 flyttet Lars Johan til Amerika. Det var nok meningen at konen skulle komme etter, men hun døde allerede i 1908.
Barn: Tekla Maria, f. 1905, gift 1930 med August Samuel Odelius fra Ås i Skaraborgs län, død 1997 i Vänersborg, Anna Viktoria, f. 1907, død 4 måneder gammel.

AXEL ALBERT KARLSSON: f . 1882 på Makeberg i Ör, Dalsland. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Åsmundstorp i Brålanda fram til 1906, da han giftet seg med Maria Katarina Vikström. De ble boende på Åsmundstorp til 1908, da de flyttet til Erikstad. I 1910 er de tilbake i Brålanda, på gården Rud. Fra 1915 bor de på Hönseberg, der Axel Albert er arrendator. Axel Albert døde på Hönseberg i 1961 og Maria Katarina samme sted i 1964.
Barn: Karl Axel Johannes, f. 1906, død 1929 i Brålanda, Linnea Maria Sofia, f. 1908, død 1987 i Brålanda, Anders Gustav Einar, f. 1912, død 1981 i Trollhättan, Anna Dagny Konstance, f. 1916, død 1989 i Brålanda,  Ruth Frida Gunborg, f. 1919, død 1933 i Brålanda, Johan Harry Bertil, f. 1921, g.m. Elsie Margareta, død på Moryr i Brålanda i 2005, Karin Dagmar Helfrid, f. 1924, g.m. Axel Hugo Johansson, død 2003 i Brålanda. Alle ble født i Brålanda.

ANDERS GUSTAV KARLSSON: f. 1885 på Tobräckan i Ör i 1885. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Han bodde hos foreldrene på Åsmundstorp i Brålanda til 1905, da han flyttet til Amerika.

JOHAN ADOLF KARLSSON: f. 1887 på Tåstebyn i Ör, Dalsland. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Han bodde sammen med foreldrene på Åsmundstorp i Brålanda til 1906, da han flyttet til Vänersborg. Etter dette oppholdt han seg en kort periode i Amerika, men var tilbake i Brålanda i 1908. I 1929 giftet han seg med Ellen Elisabeth Dahlgren fra Sundals Ryr. De flyttet fra Sundals Ryr til Tån i Brålanda i 1932. Johan Adolf døde på Tån i 1974 og konen døde i Brålanda i 1979.

JOHANNES KARLSSON: f. 1890 på Tåstebyn i Ör, Dalsland. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. Han døde i 1918 hos foreldrene på Fållebo i Sundals Ryr. I kirkeboken er han da oppført med etternavnet Isaksson.

MARIA FRIDEBORG (FRIDA?) KARLSSON: f. 1892 på Dottetorp i Brålanda, Dalsland. Datter av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia  Larsdotter. Hun flyttet med familien til Myckeläng S. i Erikstad i 1893, til Bäcken i Grinstad i 1894 og tilbake til Erikstad i 1897. I 1925 giftet hun seg med Johan Verner Lind fra Sundals Ryr. De bodde et par år på Fållebo i Sundals Ryr, før de flyttet til Brålanda i 1927. Her bodde de først en kort tid på Västra Gatan, senere på Östra Gatan. Johan Verner er stenarbeider. I 1933 flytter de tilbake til Sundals Ryr. Her bor de på Sallebyn, der Johan Verner er arrendator. Maria Frideborg døde på Sallebyn (i Brålanda) i 1971 og mannen døde i Brålanda i 1989.
Barn: Matilda Eleonora Sofia, f. 1909 i Brålanda, g.m. Gustav Adolf Frid i Sundals Ryr i 1933, død 1983 i Frändefors, Herbert Arne Bertil, f. 1922 i Sundals Ryr, Karl Åke Regnmert, f. 1925 i Sundals Ryr, døde i Brålanda i 2009, Dagny Ellen Frideborg, f. 1927 i Brålanda, Sajda Anna Maria, f. 1929 i Brålanda, Inga Alice Linnea, f. 1931 i Brålanda.

ERLAND THEODOR KARLSSON: f. 1895 på Bäcken i Grinstad, Dalsland. Sønn av Karl Johan Isaksson Modh og Sofia Larsdotter. I 1897 flyttet han med familien til Erikstad. Han døde på Ryrskog i Sundals Ryr i 1957 og var ugift.

ANNA MARIANNE ISAKSEN: f. 1887 på Tellesås i Enningdalen ved Halden. Datter av Gustav Isaksson Modh og Olina Amalia Kristiansdotter. Hun ble konfirmert i Idd sogn i 1902 og bodde da på gården Torp, der hun var tjenestepike. I 1906 giftet hun seg i Idd med Anders Johan Pettersen, som var født i Sverige, arbeidet som stenhugger og bodde på Havstad. Han tok senere etternavnet Bergström, og Anna brukte også dette navnet. De bodde på Havstad fram til omkring 1912, deretter på Torp og Paulsbo.
Anna døde av tuberkulose på Solheim, Fredrikshalds tuberkulosehjem, allerede i 1920, bare 33 år gammel. Mannen utvandret til Amerika.
Barn: Birger Arnold, f. 1906, død 2 måneder gammel, Birger Normann, f. 1907, død av tuberkulose i 1922, Oskar Aasmund, f. 1909, g.m. Lill Pettersen, døde i 1966 i Enningdalen, Else Begljot Otilie, f. 1911, g.m. Lars Ende, døde i 1978 i Enningdalen, Ingrid Tordis Elina, f. 1913, gift Forsberg, døde i Sverige i 1988. Alle ble født i Idd sogn.

IVER KRISTOFFER (KRISTIAN) ISAKSEN: f. 1888 på Tellesås i Enningdalen ved Halden. Sønn av Gustav Isaksson Modh og Olina Amalia Kristiansdotter. Omkring 1900 bodde han på Krapset i Idd sogn, der han arbeidet som tjenestegutt/gjeter. Han ble konfirmert i Idd i 1902. I 1910 (folketellingen) bodde han sammen med familien sin på Solli i Asak og var skofabrikkarbeider. I 1915 flyttet han til Oslo, der han også arbeidet innen skotøyindustrien, bl.a. ved Salomon skofabrikk. Han giftet seg i 1915 i Gamle Aker menighet med Esther Naomi Hansen fra Hvaler. Iver Kristoffer døde i 1960 og ble gravlagt ved Det gamle krematorium (Vestre gravlund). Esther Naomi levde helt til 1987.
Barn: Gunnar Anton, f. 1916, g.m. Guro Eriksen, døde i Oslo i 1978, Birger, f. 1917, g.m. Ragnhild, døde i Oslo i 1992, Solveig, f. 1919, og Willy, f. 1921, g.m. Sofie Jakobine Kristiansen, døde i Oslo i 1985. Alle barna ble født på Sagene i Oslo, der familien bodde i Maridalsveien i mange år.

ALF MARINIUS ISAKSEN: f. 1889 på Vedenlien i Asak sogn ved Halden. Sønn av Gustav Isaksson Modh og Olina Amalia Kristiansdotter. Han ble konfirmert i Asak i 1904 og bodde da i "Gata" i Tistedalen. I 1910 (folketellingen) bodde han sammen med familien sin på Solli i Asak og er oppført som tjenestegutt.
I voksen alder, fra omkring 1915, bodde han i perioder i Oslo og områdene omkring, bl.a. på Ski. Han døde i Oslo i 1971, men hadde da bostedsadresse i Rygge. Alf ble gravlagt ved Berg kirke i Halden. Han var ugift og hadde ingen barn.

GUNDA EMILIE ISAKSEN: f. 1893 på Kokkehaugen i Tistedalen, Halden. Datter av Gustav Isaksson Modh og Olina Amalia Kristiansdotter. Hun ble konfirmert i Halden i 1908 og bodde da på Skåningsfoss. I 1910 (folketellingen) bodde hun sammen med familien sin på Solli i Asak. I 1927 giftet hun seg i Halden med emaljearbeider Adolf Jakobsen. De bodde da i Oskarsgate. Gunda døde allerede i 1952 og Adolf i 1971. De er gravlagt ved Os kirkegård i Halden.
Gunda og Adolf hadde ingen barn.

MADS SVERRE ISAKSEN (min farfar): f. 1896 på Skåningsfoss ved Tistedalen i Halden. Sønn av Gustav Isaksson Modh og Olina Amalia Kristiansdotter. Han ble konfirmert i Asak sogn i 1910 og bodde da på Fosseløkka. Som ung var Mads sjømann i mange år og fikk på denne måten besøkt flere verdensdeler. En tid bodde han i Australia, der han arbeidet på en sauefarm. I voksen alder arbeidet han ved Saugbrugsforeningen ("Kaken"). Han giftet seg i Halden i 1918 med Davida Elida Jansson fra Näsinge i Bohuslän, Sverige. De bodde i mange år i Bakkegata på Damhaugen, i et hus som ble kalt "Livs fare", pga. den "utsatte" beliggenheten. Senere flyttet de ut av sentrum, til eiendommen Fjellro, på Gimle. Mads døde på Halden sykehjem 9/4-1977 og er gravlagt ved Os kirkegård. Davida døde på Fjellro året etter.
Barn: Helge Arnold, f. 1919 i Näsinge, døde i Halden i 2000, ugift, Einar Manfred, f. 1921, g.m. Esther Margrethe Fredriksen, døde i Sarpsborg i 1989, Inger Åse, f. 1927, g.m. Paul Johansen, Thor Henry (min far), f. 1932, g.m. Marit Sofie Jakobsen, døde i Halden i 1999, Lillian Mathilde, f. 1936, g.m. Knut Haugen, døde i Halden i 2013, og Anne Marie Elisabeth, f. 1938, g.m. Ottar Dahl Labori, døde i Halden i 2014. Alle barna, bortsett fra Helge, ble født i Halden.

AGNES ALVINE ISAKSEN: f. 1888 i Tistedalen, Idd sogn, Halden. Datter av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. Hun ble konfirmert i Halden i 1903 og bodde da i Eskeviken. I 1910 giftet hun seg i Halden med Paul Olsson (Augustsson?), en svensk stenhugger. Kirkeboken forteller at Agnes er fabrikkarbeider og bosatt på Solberg i Asak, Berg prestegjeld. Agnes og Paul flyttet over grensen til Skee i Sverige i 1911. De bodde på Kroken/Kroksstrand, der Paul også arbeidet som stenhugger. I 1918 flyttet Paul til Annedal i Göteborg for å få arbeid og etter en tid flyttet Agnes etter. Senere flyttet de til Borås, der Paul døde i 1958. Agnes Alvine døde i Borås i 1967 og bodde da i Klintesväng.
Barn: Else Marie, f. 1910 i Asak, Halden, g.m. Karl Arvid Lundgren i Annedal, Göteborg i 1932, død 1996 i Göteborg, Ruth Sonja Charlotta, f. 1913 i Skee, gift m. Oskar Casimir Eriksson fra Skee i 1944, død i 1999 i Göteborg.

ARTUR GEORG ISAKSEN (JOHANNESEN): f. 1891 i Idd sogn, Halden. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. I 1910 bodde han fortsatt sammen med foreldrene på Solberg i Asak, Halden. Han arbeidet da som tømmerhugger. Han flyttet senere til Frogn i Akershus fylke, der han først bodde og arbeidet på Haverstad. I 1917 giftet han seg her med Selma Marie Johansen fra Fredrikstad. De bodde på Lund omkring 1918 og på Fjeldstad, Digerud i begynnelsen av 1930-årene. Selma Marie og Arthur Georg døde i Frogn i henh.vis 1970 og 1971 og ligger gravlagt på Drøbak kirkegård.
Barn: Helge Marinius, f. 1916, døde i Ullensaker i 1987, gravlagt på Hovin kirkegård, Torleif Sverre, f. 1918, døde i Frogn i 1997, gravlagt på Drøbak kirkegård, Reidar Georg, f. 1920, døde i Frogn i 1995, gravlagt på Drøbak kirkegård og Evelyn.

HELGA JOSEFINE ISAKSEN: f. 1895 i Idd sogn, Halden. Datter av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. I folketellingen i 1910 er hun oppført sammen med foreldrene på Solberg i Asak og arbeidet da som tjenestepike. Hun ble konfirmert i Halden senere i 1910 og bodde da i Strandgaten. Hun giftet seg i Halden i 1939 med Oskar Karl Eugen Hansen, som var kommunearbeider. Selv var hun skotøyarbeider og de bodde på denne tiden i Nedre Bankegate. Oskar døde i Halden i 1969 og Helga i 1974. De er gravlagt ved Os kirkegård i Halden. De hadde ingen barn.

KARL SVERRE ISAKSEN: f. 1898 i Idd sogn, Halden. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. Fra 1909 bor han hos gårdbruker Sven Heier på gården Enger i Aremark. Senere, omkring 1915, flyttet han til Oslo, der han i den kommunale folketellingen for 1923 er oppført med yrket malerarbeider.
Omkring 1926 starter Karl Sverre i det som skal bli hans yrke livet ut. Han reiser til sjøs. De første årene seiler han fra norske havner, senere fra svenske. I 1946 flytter han nemlig til Trollhättan i Sverige. Han kan imidlertid ha oppholdt seg i Sverige i noen år før dette. Svensk statsborger hadde han vært fra fødselen av, siden foreldrene var svenske. Allerdene i 1947 flytter han videre til Kristine församling i Göteborg. Her bodde han på Stampgatan.
Karl Sverre døde i Göteborg i 1956. Han var ugift og hadde ingen barn.

OLGA MARIE ISAKSEN: f. 1901 i Idd sogn, Halden. Datter av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. Hun giftet seg i Berg sogn (Rokke), Halden, i 1927 med Kolbjørn Karlsen. Han var bl.a. lokalkjent for sine ståltrådarbeider, som han selv solgte. En del av gjenstandene han laget er bevart ved Østfoldmuseene. Olga døde i Halden i 1964 og Kolbjørn ett år tidligere. De er gravlagt ved Idd kirke.
Barn: Margareth Evelyn, f. 1928 i Halden, Edith Lydia, f. 1931 i Halden, død 2001 i Trondheim.

OSKAR THORLEIF ISAKSEN (JOHANSEN): f. 1905 i Idd sogn, Halden. Sønn av Johannes Isaksson Modh og Augusta Andersson. Han giftet seg i Halden før 1935 med Else Marie Hansen. Han arbeidet da ved Saugbrugsforeningen. Oskar døde i Halden i 1989 og Else Marie levde helt til 2004. De er gravlagt ved Os kirkegård.
Barn: Egil Odd, f. 1935 i Idd, Halden, gift i Halden i 1956 med Randi Helene Kjellstrøm, døde 1984 i Halden, Kai-Erik, f. 1945, g.m. Inger Johansen.

JOHAN IVAN ISAKSEN: f. 1887 i Idd sogn, Halden. Sønn av Johan Fredrik Isaksson Modh og Anna Maria Johansdotter. Han ble konfirmert i Tistedalen, Halden i 1902 og bodde da i Nyveien. Han giftet seg i Halden i 1907 med Marie Theodora Johansen fra Idd. De fikk to barn i Halden, men flyttet til Kråkerøy ved Fredrikstad omkring 1910. Johan Ivar var bl.a. steinhugger og fabrikkarbeider. I 1910 bodde han på Kjøkøy/Furuholmen på Kråkerøy og arbeidet ved A/S Granit. Omkring 1914 flyttet familien til Asker ved Oslo. Her bodde de i en ti års tid før de omkring 1925 flyttet til Lørenskog. Både i Asker og i Lørenskog arbeidet Johan Ivan som steinhugger, og han var kjent for å være en dyktig dan. I Lørenskog ble han fra omkring 1945 svært politisk aktiv i Lørenskog kommunistparti. Han hadde mellom 1945 og 1963 en rekke politiske verv i Lørenskog kommune. I 1945, 1947 og 1952-55 var han medlem av kommunstyret og i den siste perioden var han også varamann i formannsskapet.
Johan Ivan Isaksen døde på Fjellhamar i Lørenskog i 1970. Konen, Marie Theodora døde samme sted i 1972.
Barn: Ingvald Marinius, f. 1908 i Halden, død 1928 i Bærum, Karl Johan Oskar, f. 1909 i Halden, gift 1940 i Lørenskog med Asbjørg Moen fra Kristiansund, døde på Kråkerøy i 1983, Gudrun Helene, f. 1912 på Kråkerøy, gift 1936 i Lørenskog med Alf Gunnerius Larsen, døde i Oslo i 2004, Doris Ivanda, f. 1914 i Heggedal, Asker, gift i 1942 i Oslo/Lørenskog med Reidar W. Jessli, døde 1990 i Oslo, John Sverre, f. 1916 i Heggedal, Asker, døde i Lørenskog i 1939, Kåre, f. 1917 i Asker, gift i 1944 i Lørenskog med Erna Halvorsen fra Eidsvoll, døde på Lillehammer i 1987.

KATHINKA MARIE ISAKSEN: f. 1892 i Idd sogn, Halden. Datter av Johan Fredrik Isaksson Modh og Anna Maria Johansdotter. Hun flyttet med foreldrene til Kjøkøy/Furuholmen på Kråkerøy ved Fredrikstad en gang mellom 1901 og 1906. I 1906 ble hun konfirmert i Glemmen kirke. Hun giftet seg i 1908 med stenhuggeren Evald Napoleon Appelgren fra Södra Härene, Älvsborgs län i Sverige. De ble viet i Glemmen kirke, men bodde på Kjøkøy/Furuholmen. Mannen døde allerede i 1927 i en ulykke på havet, i nærheten av Hvaler. Sammen med ham omkom også svigersønnen Oskar Valentin Svensson. Kathinka Marie døde på Kråkerøy i 1976 og er gravlagt ved Kråkerøy kirke.
Barn: Astrid, f. 1910, gift i 1927 m. Oskar Valentin Svensson, som døde samme år, gift 2. gang i 1931 med Johan Alfred Reidar Olsen, døde i 1986 i Fredrikstad, Alf, f. 1911, g.m. Inga Kristine, døde i 1989 på Kråkerøy, Sverre, f. 1914, g.m. Åse Gunvor Svensen, døde i 1989 på Kråkerøy, Arne, f. 1917, g.m. Alfhild, døde i 1992 på Kråkerøy, Randi, f. 1920, g.m. Melker Skog, døde omkring 2000 i Varberg, Sverige, Kåre, f. 1923, g.m. Mildred Ulla Sofie Karlsson, døde i 2001 på Kråkerøy.

CARL ERIK ISAKSSON: f. 1895 i Carl Johans forsamling i Göteborg. Sønn av Jan Erik Isaksson Modh og Maria Kristina Svensdotter. Moren døde da Carl Erik var 9 år gammel og året etter døde også faren, av tuberkulose, bare 37 år gammel. Familien bodde da i Örgryte forsamling. Carl Erik fikk vokste opp som fostersønn hos bonden Emil Svensson og konen Amanda Olofsdotter på Skålldal Vestergård i Solberga ved Kungälv fram til 1910. Emil var morens bror. Han arbeidet etterhvert også som dreng på gården. Årene 1910-11 var han så dreng på Stora Nohlby, før han flyttet tilbake til Skålldal. Deretter var han dreng på gården Hammar fra 1912-14.
I 1914 flyttet Carl Erik til Uddevalla og Bohusläns regimentes militærförsamling. Her var han volontør i det 6. kompaniet, senere korporal og furir i Kulsprutekompaniet. 1920 flyttet han videre til Västra Frölunda/Älvsborgs församling. Her bodde han først på Bergshyddan under Rud Mellangården. Han giftet seg i 1921 med Anna Ottilia Olsson fra Foss. De bodde på Berghem, Tranered. Karl Erik arbeidet nå som sporvognskonduktør, "avsynare" (kontrollant/besiktningsmann) og verkstedsformann. Han døde allerede i 1924, i Västra Frölunda, av tuberkulose, og ble gravlagt på Sanda kirkegård i Göteborg (Västra kyrkogården). Anna Ottilia flyttet senere tilbake til Foss og døde og ble gravlagt der i 1945.
Barn: Anna Greta, f. 1923 , død 1924, 3 måneder etter sin far, også av tuberkulose. Hun ble gravlagt sammen med faren på Sanda kirkegård (Västra kyrkogården).

JOHAN EMIL ISAKSSON: f. 1897 i Gustavi domkyrkoforsamling i Göteborg. Sønn av Jan Erik Isaksson Modh og Maria Kristina Svensdotter. Moren døde da Johan Emil var 7 år gammel og året etter døde også faren, av tuberkulose, bare 37 år gammel. Familien bodde da i Örgryte forsamling. Johan Emil ble nå fostersønn hos en familie på Vasebacken i Kilanda sogn i Älvsborgs län. Her ble han imidlertid bare i ett år, før han kom til en ny familie, på Bräcke ödegård. I 1913 flyttet han til Östad sogn, der han arbeidet som dreng på gården Östra Hofgård i et års tid, før han flytter tilbake til Kilanda igjen.
I 1924 flyttet Johan Emil til Berghem, Tranered i Västra Frölunda/Älvsborgs församling ved  Göteborg. Broren Carl Erik bodde også her på denne tiden. Allerede i 1925 flyttet han videre til Lundby församling, der han bl.a. bodde i kvarteret Gothia og i Lindholmen. I Göteborg var han bl.a. verkstedarbeider. Johan Emil døde i Lundby i 1942. Han var ugift og hadde ingen barn.

SVEN EINAR ISAKSSON: f. 1904 i Christine forsamling i Göteborg. Sønn av Jan Erik Isaksson Modh og Maria Kristina Svensdotter. Moren døde da Sven Einar bare var to uker gammel og året etter døde også faren, av tuberkulose, bare 37 år gammel. Familien bodde da i Örgryte forsamling. Sven Einar  vokste opp som fosterbarn hos bonden Nils Johan Berntsson og Johanna Sofia Johansdtr. på Lerberg i Älvsåker ved Kungsbacka. De hadde to barn fra før. Her bodde han til 1918, da han flyttet tilbake til Örgryte forsamling i Göteborg.
Den første tiden i Göteborg var det smått stelt. Han bodde på Fattiggården. I 1925 flyttet han videre til Mölndal (i dag Fässbergs forsamling), der han hadde fått jobb som "trädgårdselev" ved Wolfs handelsträdgård. Allerede året etter bodde han i Gamlestadens församling, der han en periode oppholdt seg ved Kålltorps sjukhus, et tuberkulosesykehus. I 1930 flyttet han til Annedal. Han var nå "trädgårdsbiträde" ved "Botaniska trädgården". Senere bodde han også i Kristine og Lundby församling. I Lundby bodde han bl.a. i området Lindholmen/Brämaregården, der også broren Johan Emil bodde i en periode.
Sven Einar ble ikke gammel. Han døde allerede i 1951. Han bodde da i Släggaregatan i Göteborg, var ugift og hadde ingen barn.

ANDRE PERSONER

JAKOB MODH: I boken "Kongl. Kronobergs regementes officerskår samt civilmiliära personal af officers rang : 1623-1896", av G. Hyltén-Cavallius (1897) omtales en Jacob Modh. Han var fenrik ved Kronobergs reg. i 1644. Det er usikkert om han er medlem av den "dalslandske" Modh-slekten, men fornavnet Jakob har i alle fall vært mye brukt innenfor slekten. I så fall tilhører han Johan Olofsson Modhs generasjon.

HELGE HÅKANSSON MODH:  f. 1688 i Dalsland. Han var soldat ved Kullings kompani i Västgötadals regimente fra 1711 og bodde i Södra Härene, Tumberg og Tarsled sogn i Västergötland. Han ble tatt til fange i Tönningen i 1713, men kom tilbake igjen og avanserte senere til fører (1716) og sersjant. I 1719 tok han avskjed fra Kullings kompani. Fra omkring 1720 bodde han i Hol sogn i Västergötland, først på Wästerberg, og fra omkring 1727 på Landbogården. Han ble gjeninsatt som korporal i Kullings kompani i 1723 og avanserte til rustmester i 1729 og hadde inntekter fra Råbockakullen i Hemsjö sogn. I 1733 fikk han avsked fra kompaniet.
Helge Modh giftet seg 1719 i Hol sogn med Beata Andersdotter Hodell. Han døde på Landbogården i Hol i 1738 og Beata samme sted i 1742. Barn: Anders, f. 1720, Lars, f. 1723, Christina, f. 1724, Maria, f. 1729 (alle i Hol).
I kirkebøker og bouppteckningar for Göteborg nevnes stadstjeneren/stadsbetjenten Håkan Modh. Han giftet seg i Nya Älvsborgs forsamling i 1736 med Catharina Holm, som var husholderske hos kommandanten Joachim Aminoff. Håkan døde i 1744 og i bouppteckningen nevnes Landbogården i Hol og bonden Anders, drengen Mattis og Maria Modh, som bodde der. De ser ut til å være halvsøsken til Håkan, slik at Helge Modh altså sannsynligvis er Håkans far. Helge hadde jo også en sønn, Anders, og en datter, Maria.
Uansett er det usikkert om Helge og Håkan Modh tilhører den dalslandske Modh-slekten. Det er imidlertid et sammentreff at Johan Olofsson Modhs sønn Gustav skal ha blitt født på Landbogården i Hol i 1654.
(Opplysningene om Helge Modh er hentet fra Centrala Soldatregistret, Peter Hjortstams side om Kullings kompani og Hols kirkebøker.)

ANDRE STEDER PÅ NETTET HVOR SLEKTEN OMTALES

[TIL BEGYNNELSEN]

Rötters Anbytarforum: Bergström, Jonas

Svenska Heraldiska Föreningens vapendatabas (død lenke)

Indelta soldater i Kullings kompani

Kalle och Anna på Toleruds anor (under "Pappas anor")

Pehr Hedenqvists genealogiska hemsida (under Oscar Valfrid Borgquists aner)

På bilresa i Dalsland, av Emanuel Bergman

Har du tips eller nye opplysninger m.m.? - skriv et innlegg i diskusjonsgruppen "Modh" på Rötters anbytarforum.

KILDER:

[TIL BEGYNNELSEN]

Bergström, O. (Red.). (1906). Arméns Rulla 1684: Rang och förteckningh uppå Kongl. May:tz regementz
och comp. officerare till häst och foth pro anno 1684. Stockholm: Otto Bergström.
Hentet fra http://www.genealogia.fi/hakem/luettelo046r.htm

Berlin, R. (1995). Taxeringslängden år 1715 för Göteborg och Bohuslän. Järfälla: Rolf Berlin.
Hentet fra http://morlanda.se/tax1715.pdf

Castberg, A. S. (1955). Slekten Stabel - Stabell: Ca. 1200 til 1950. Oslo: (u.f.).

Dahlström, B. (1947). Min mormors anor. Provinstidningen Dalsland.

Edestam, A. (1973). Karlstads stifts herdaminne från medeltiden till våra dagar: 5, Norra Dals kontrakt,
Södra Dals kontrakt, Västra Dals kontrakt. Karlstad: Stiftshistoriska sällskapet i Karlstad.

Edestam, A. (1977). Dalbor. Ed: C. Zakariasson.

Edestam, A. (Red.). (1978). Ur Valbo härads domböcker 1613-1732. Ed: C. Zakariasson.

Edstraktens fornminnes- och hembygdsförening. (1992). Rölanda socken i forntid och nutid. Ed: Edstraktens
fornminnes- och hembygdsförening.

Folkets Röst. (1856, 07.05). Från landsorten: Uddevalla den 21. April. s. 3. Hentet fra
http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?id=kb:106812&recordNumber=2&totalRecordNumber=2

Friman, A. (1983). Two Swedes in the California goldfields: Allvar Kullgren and Carl August Modh, 1850-1856.
Swedish-American historical quarterly, 34(2), 102-130.
Hentet fra http://collections.carli.illinois.edu/cdm/ref/collection/npu_sahq/id/4075

Föreningen Vår bygd 1891. (1997). Vår bygd 1891-1991: Bygdehistoria från sydvästra Frändefors. Frändefors:
Föreningen Vår bygd 1891.

Halden arbeiderblad. (1931, 08.12). Gammel mann forsvunnet. s. 3.

Halden arbeiderblad. (1932, 06.06). Likfunn på Ravneberget: Mannen som forsvant fra Berg gamlehjem i
desember i fjor.

Hjortstam, P. (2013, 06.12). Indelta soldater i Kullings kompani av Västgötadals regemente. Hentet 24. februar
2017 fra http://www.aksf.se/kulling/

Hyltén-Cavallius, G. (1897). Kongl. Kronobergs regementes officerskår samt civilmilitära personal af officers
rang 1623-1896: Biografiska anteckningar. Stockholm: Hæggström.

Isaksen, K. M. (2005, 28.05). Svenskeinnvandringen. Halden arbeiderblad s. 17. Hentet fra
http://www.fag.hiof.no/~ketili/svensker.htm

Johansson, B. (Red.). (1975). Brålandaboken: Brålanda, Gestad och Sundals-Ryr. Brålanda: B. Johansson.

Johansson, B. (Red.). (1984). Brålandaboken: Brålanda, Gestad och Sundals-Ryr. Brålanda: B. Johansson.

Lewenhaupt, A. (1977). Karl XII's officerare: Biografiska anteckningar (1-2). Lund: Walter Ekstrands bokförlag.

Lilliehöök, C., Hägge, E. & Berggren, G. (1964). Kungl. Västgötadals regemente och Kungl. Hallands regemente
1624-1961: Regementets historia med glimtar ur dess liv i fred och krig, i helg och söcken. Halmstad: Bulls tryckeri.

Noreen, A. (1911). Anteckningar om Kungl. Hallands regemente (f.d. Västgötadals) åren 1625-1910: Jämte biografier
öfver regementets officerskår samt civilmilitära personal af officers rang under motsvarande tid. Stockholm: (u.f.).

Sjöström, C. (1908). Vermlands nation i Lund 1682-1907: Biografiska och genealogiska anteckningar jemte historik.
Lund: Berlingska.

Skarin, A. & Sundborg, B. (1928). Minnen från Dal: Utdrag ur fru Adeline Skarins memoarer. (Dalia). Åmål: Dalslands
fornminnes- och hembygdsförbunds förlag.

Tidning för Wenersborgs stad och län. (1895, 29.06). Uddevalla-Lelången järnväg. s. 1-2. Hentet fra
http://magasin.kb.se:8080/searchinterface/page.jsp?issue_id=kb:139742&sequence_number=1&recordNumber=&totalRecordNumber=

Zetterberg, W. & Uddgren, H. E. (1922). Kungl. Bohusläns regemente 1661-1920: Biografiska anteckningar om officerare
och vederlikar. Uddevalla: Hallmans bokh.

---

Sist endret: 1. januar 2024 - Ketil Modh Isaksen