Min morfars farfar het Jakob
Reinholdt Aasmundsen og ble født i Tistedalen
19. februar 1838. Han kom fra en gammel Tistedals-familie. Faren var glassmester Aasmund
Andersen, født i Fredrikshald i 1801, og moren het Elen
Andersdatter. Jakob ble født på husmannsplassen "Gjerviken",
som lå under gården Veden. Plassen lå innerst i Vadet.
I Tistedalen kalte mange ham derfor bare for "Jerviken".
Morfaren til Jakob, en artilleriunderoffiser og smed ved navn
Anders
Nielsen Kas, er den første man kjenner til som bodde på Gjerviken.
Han bygde et hus der omkring 1795 og det skal ha båret merker etter geværkuler
fra trefningene mellom svensker og nordmenn ved Tistedalen i 1814. (Tuftene
etter Gjerviken skal man kunne finne den dag i dag, selv om området er sterkt
overgrodd.) Anders
Kas var med i slaget ved Kvistrum
bro i Bohuslän i 1788 (Tyttebærkrigen) og på Fredriksten
festning i 1814.
Tilbake til Jakob Aasmundsen. Han var en belest mann og hadde
god kjennskap til Tistedalens historie. Da res. kap. i Berg, Ivar Sætrang,
skrev sin lokalhistorie "Kirker
og kirkegods i Berg" (utgitt 1915) hadde han god nytte av Aasmundsens
kunnskaper. Han var ofte på besøk hos ham under arbeidet med boken og sier selv
at "meget om det gamle Tistedalen har jeg
fra ham".
Aasmundsen arbeidet på sagbrukene langs Tistedalsfossen
i hele sitt liv. Det var et hardt arbeid, som også kunne være risikofullt. Her følger
noen avsnitt fra boken "Arbeidsfolk forteller" (utgitt 1955), der datteren forteller om faren:
"Far til denne fortellersken, Jakob Aasmundsen Jervik, var kjent
som en hardhaus, og det er mange i Tistedalen som husker ham. Den ulykken som skildres her,
foregikk visst alt i 1870, og fortelleren er født i 1871, så hun minnes ikke
begivenheten selv.
Skader av forskjellig slag kunne høre til dagens orden
under arbeidet. Kutt i hendene og avkapping av en finger eller flere hendte nok. Et stygt uhell var Jakob
Aasmundsen Jervik ute for. Jakob var kantskjærer. En gang stengte han for vannet som drev hjulet
til kanta. Han dro det ene bladet helt ut i kanten av sagbenken og satte seg opp mellom kantbladene
og tok til å file. En lekkasje i stenget gjorde at hjulet fikk en halv omdreining, og kantbladene
startet med et hvin. Jervik løftet seg opp fra benken, og den ene foten kom opp i underkanten av
sagbladet og ble kuttet av nesten helt ned til leggen. Flere av arbeiderne besvimte da de så
det. Men det gjorde ikke Jervik. Han dro opp kniven sin og kuttet av restene av fillene på ladden.
Ja, han var en hard hals, han Jervik.
Etterat sagene var flyttet til byen, fulgte han med, og han gikk
den lange veien sommer som vinter, omkring 5 kilometer. I de senere år pleide folk gjerne
spøke med hendelsen ved å si det slik: «Han skar av seg ladden med foten i.»
En sønn av Jervik (Anders
Oscar Jakobsen) forteller om hvordan det gikk til en gang senere, da faren hadde kappet av seg en finger.
Legen i Tistedal var ikke hjemme, så Jerviken måtte
nok gå til byen på sine halvannen fot. Han hadde følge med en arbeidskamerat. Nede i byen traff de
en politikonstabel, som viste dem veien til doktor Rogge. Doktoren sto nettopp i ferd med å gå
i selskap. En benflis måtte kappes av, før Rogge kunne få sydd det som var tilbake av fingeren. Han
tok en lang tang, men han greide ikke å få benflisen av. «Kom her med tanga»,
sa Jerviken. «Sett tanga der, da skal han av.» Og vips lå bensplinten borte på golvet. Doktor
Rasch kom til stedet
idet Rogge skulle til å sy såret igjen, og Rasch overtok dette arbeidet. Da Rasch var
ferdig, spurte han: «Har
dere ikke doktor i Tistedalen?» «Joda», sier Jerviken, «men som regel er han ikke
hjemme, og når
han er hjemme, er han sjelden å treffe på kontoret.» Humøret var i orden hos den
karen, på tross av alle de uhellene han var ute for.
Dette uhellet med fingeren hendte da datteren (Elen Marie) var
fire år gammel, og hun husker både den historien og enda litt til om farens mange uhell.
En mann som hette Ludvig, kom og ga meg fingeren og sa: «Si
ingen ting til mora di.» Det var ikke noe pent gjort av ham. Jeg grov fingeren ned siden.
En dag jeg sto ved kappa, hører jeg far rope på
meg. Jeg springer i vei og får se ham henge over en akselledning. Han skulle legge en reim på en skive og hadde
mistet fotfestet og falt over akselen. Heldigvis røk reima. Jeg hjalp ham ned. Så sier
han: «Jeg trur den saga tar dauen på meg en dag». Men slik gikk det ikke. Han døde i 1914,
76 år gammel."
Jakob
Aasmundsen giftet seg med Maren Jensdatter i 1864. Hun var født på Ganerød i
Idd i 1830. De fikk barna Johan Edvin, f. 1864, Anders Oscar (min oldefar), f.
1866, Aage, f. 1869 og Ellen Marie, f. 1871. Familien bodde på Gjerviken til
omkring 1875. Senere bodde de i mange år i "Pina", like ved
sagbrukene. På gamledager flyttet Jakob og Maren til ”Gata", i
"Spinneribakkene", lenger opp i Tistedalen. Huset står fremdeles.
Jakob Aasmundsen døde 2. mars 1914 og kona Maren et år
senere. Begge er gravlagt ved Tistedalen kirke.
Kilder:
Arbeidsfolk forteller: Fra sagbruk og høvleri (1955). Oslo: Tiden
Rygh, O. (1897). Norske Gaardnavne: Smaalenenes amt. Kristiania: Fabritius
Sætrang, Ivar (1915). Kirker og kirkegods i Berg
Kirkebøker og folketellinger
En
noe omarbeidet versjon av denne artikkelen sto på trykk i
Halden arbeiderblad, 15. jan. 2005
