Nettgram er en interaktiv grammatikk, som er under utprøving. Dette er første, famlende forsøk. Det meste er ennå ikke på plass, og svært mye kommer foreløpig ikke til å virke. Klikk her hvis du vil gå til: ® ytring 1 trinn1 |
Nettgram
versjon 1.0 Emne: Syntaks
Startside |
||||
Setningsanalyse |
|||||
| På samme måte som det finnes ulike
grammatiske modeller, finnes det flere ulike måter å analysere setninger på. Den
framgangsmåten som er brukt her, er basert på fremstillingen i kapittel 7 og 8 i
grammatikkboka Språkets mønstre. Til støtte for arbeidet med denne boka
finnes det ei studiebok, Inn i Språkets Mønstre. Også i denne boka finner du
stoff om analyse i kapittel 7 og 8, og bakerst i studieboka finnes løsningsforlag til de
fleste øvingsoppgavene. Tittelen på grammatikkboka - Språkets mønstre - er selvsagt ikke tilfeldig valgt, men avspeiler tvert imot en grunnholdning i boka, som det kan være vel verdt å peke på innledningsvis. For hovedmålet med den syntaktiske analysen er nettopp å avdekke de språklige mønstrene, det vil si å finne byggeklossene som det norske språket er satt sammen av. Målet er altså ikke først og fremst å komme fram til riktige merkelapper på ledd og setninger, men å forstå hvordan språket er bygd opp.
|
Lars Anders Kulbrandstad: Språkets mønstre Universitetsforlaget 2. utgave 1998 ISBN 82-00-12711-7 Lars Anders |
||||
Analyseeksempler |
|||||
| La oss nå se på dette byggverket ved å gjennomgå
noen praktiske analyseeksempler. Som grunnlag for gjennomgangen vår velger vi et kort
tekstutdrag, som vi skal bruke gjennom hele gjennomgangen av setningsanalyse: «Den samme kvelden stod Lene ved drosjeholdeplassen utenfor Sentralstasjonen. Hun hadde allerede gitt politimannen pakken hun hadde fått. Da hun endelig satt i drosjebilen, var hun helt ferdig»
|
I | ||||
| Hvordan finner vi ytringene? | |||||
Siden det vi her kaller setningsanalyse ikke har teksten som utgangspunkt, men ytringen, blir oppgaven vår først å finne de språklige byggeklossene vi kaller ytringer. La oss derfor først se på hvordan vi kan definere begrepet ytring:
Det er som vi skjønner, svært enkelt å finne ytringene i en skreven tekst. Hvis vi vender tilbake til vårt eksempel og tar utgangspunkt i skilletegnene, ser vi lett at tekstbiten består av tre ytringer:
|
|||||