Text 8: "From the old days"

Gudbrandsdal dialect as spoken in Vernon County, Wisconsin.  Recorded in 1992.

 

Listen (Real Audio):


 Det var nogo Øyum som kom her, Tjøstul Øyum. Han kom oppover Koshkonong, oppover Coon Prairie og alle stan da veit ’u. Kanskje du ha lesi histori om det? Og en likte å gå på jakt og hunte da veit ’u. Og en va messom bortved Coon Prairie, e e itte akkurat sikker på å hen ’en s£o seg ned der, men. Dom hørde itte nogo om ’en i Norgi. Så vart dom messom ferundre, så e veit itte om det var eit år eller to etterpå så kom ’en Iver over, tru e namne – va bror hass. Han sku sjå om ’en kunne finne’n. Visste itte hen ’en ha kommi i Amerika el nogo. Å henj kom uppi Coon Prairie hær, og henj au var jaktar. Så var ’n ute på jakt også var e seint om eftan ’en kom utpå ..det måtte ha vore mot Skogda£n her, kenjskje, da såg ’en det va røyk (som) kom ut or bakken. Messom nedover bakken. Og det var så seint da, han ville reise fyrri det vart mørkt hematt og. Sette ’n opp to stikker som peikte beint på denj p£ass’n som røyken kom ut. Ja, så e veit itte om det var neste dagen el håre va, e, da reiste ’n dit og sikta etter stikkan sine, og kunne itte sjå nogo nedi dær. Så gjikk ’en nedover da neråt ein bekk nedafor der også skulle drikke vatn ell nogo, så såg ’en tilbakers oppi bakken der var ein dør injnji bakkin. Så gjikk en tebakes oppi dær og da panka ’n på døra vist, ell hå ’n jo£, e veit itte. Men hadde ittno svar. ’En ofna no døra (og) såg ein kropp låg i senga dær – sov. Og da var det bror hass.

Å, det er mange historier som bjønjnj da veit’u, brukte å vera ’bjønjnj i strøke hær, og. Det var oppi Maurstad her som hadde ei krukke full med salta flæsk, og bjønjnj va nedi dær. Og kjerringa var etter menjnj sin at ’n sko skjote bjønjnj, da veit’u og torde itte skjote bjønjnj fer honn dreiv stritt på det, var redjdj ’en sko skjote honn istan fer bjønjnj og slik bortover. Men vart en vist borte bjønjnj, så … Da var det en an historie om en an bjønjnj oppi Sandbakken, dom kelte, oppi dær som .. bjønjnj greip en grisonge og bynte å f£uge vækk me ’n da veit ’u. Og kjærringa kom ut og braske så fæ£t at bjønjnj slæfte gris’n og grisen vart så ferdub£a at ’n f£aug beint ætte bjønjnj, og det var det siste dom så tå ’n.

Væll, en Helge Gullbrand tru e var det første i Coon Valley her. Og det var - e tru det var – måtte ha vori den første nedi hær. Og dem dreiv og bygde seg ba£e – fjøs inni hær, og ’en sku reise til Westby også få nogo hjølp te snikre på dette fjøse. Det var ve£ av tømmer, tenkje e. Og så hunta ’n – jakta på vægen da veit ’u. Og så skaut ’n ein stor hjortdyr på vegen. Og det var modig kaldt da veit ’u, så … dreiv og sku få detta dyre hem med seg, vist, og så datt ’n igjennom krikken da - bækken. Og så vart ’n våt. Så var det my under null kaldt da, veit ’u, så ’n fraus, og ’n vart nest’n så ’n kunne itte gå meir, vart så keljlj. Men så bynte kjærringa has å verta mesom ferundra åffer ’n itte kom att, da veit ’u. Og ho reiste oppover Springda£n hær, og så fant ho ’n. Og ho mækka ’n travle hematt da veit ’u. Og det gjekk dugli så ’n sku bi varm da veit ’u, fer det va nestn så ’n fraus se ihel, ser ’u. Og dom lette dyre væra der. Og ho fekk ’en hem, og dom sa skinne kom med hosson når dom tok tå hosson hass så det va frossi så. Men han hadde trubbel restn tå live sitt med føt’n sine fer det at han fraus. Og så fekk ho nån da te å gå te Westby neste dagen te å få hjølp, og så ho gjekk sjø£ da te å få hjølp, vist. Og så fenjnj dom dyre, det va skotti da, veit ’u, så fekk dom det med hem att au. Det va messom histoRi e lærde om ’en Helge Gullbrand.