Trønder dialect as spoken in Goodhue County, Minnesota. Recorded in 1987
De va i .. nettende agust i ått og sæksti så var vi .. vi var no ut og harvesta .. de var no i harvest’n henne eljljer høstinga da, som di kaljlje det, da. Det var kveit vi ha på (?) skurtrøskån, så ha det rægna så at det va fer b£øtjtj. Vi va no på gå£a å ha£a på, men så på ættemeddan da så runjtj k£åkka tri ve£, så gjekk vi nu in og sku ha ein kopp kaffe. Og det va no så mørkt ut og mø££i veit ’u. Og vi kunjnj nu sjå det va litt over men e tenkt no itj nå meir om det. Men da så .. og når vi ha kaffe, vi, så bynjtj de no og braut laust aljljdeles. Så skuljlj vi no gå og sjå da. Men da rægna det, veit ’u, som himmeln va oppinjnj og b£es. Og så vart de no aljljdeles b£ikke stiljtj (og) da så braut de laust igjæn. Og så da ha ’n duppa ned hen bortpå gå£a hen og så to ’n med maskinbøgninga hen. Og vi sto på stupe vi. De rægna no så uskjøttele, vi såg itj fjøse veit ’u, men da når det ga sæ da så såg vi .. vi såg kor fjøset ha stått hen, det va bort. Det tok det. Og det va aljtj som va rørt på gå£n, de va næstn, ja det e mytjkjy grani irunjtj her og granin veit ’u tø££i no itj stort. Men vi p£okka da opp bære nån få greini. Og så va det ein liten treileR der som vi brukt, som vi hækta atti bil’n fer å kjør mjø£kja og det, og denj sto beint attmed fjøse. Og denj kunjnj du no ta ti me ei hanjnj og skuv ’en dit du viljlja, det va no ingen teng åt åm, men denj ha itj rørt sæ denj. Fer ætt det ga sæ rægne, så mått vi no bortåt og sjå håssen det såg ut borti der da, fer det va no aljtj i hop i eit smø£ veit’u. Så to æ ti tånjnja på den treilern å skuljlj dråggå. Og da veit’u, der hju£a sto der va no .. hanj ha stått der i f£eir dåggå da, ja kanskje ’n par vukku så at grase va døtjtj punjnji der, og det va no .. sto no på såmmå f£etjkja da så denj ha no itkje rørt sæ denj, veit ’u. Det var besynderle rart håssn .. også .. Nabon vår va hos oss, også b£es døra opp, og så skulj ’n rækk sæ ætt denj hanj så at itj rægne skuljlj slå inn på der, og så så … men så ha ’n briljljån sin i skjortlomma og, ja tænkt no itj nå meir om denne. Men så når det ga sæ da, så æ sei vi gjekk no beint bortåt fjøse vi da og skuljlj no sjå, men så sa’n: "Æ må sjå heim, æ", sa ’n "om ker det e vo£i heim", sa’n. Men så vart det itj ’n kom at nå meir denj kveljnj, så hanj gjekk beint borti bil’n sin hanj også reist heim. Anjnjer mårrån så kom en også sa ’n det at: "La æ at briljljån min hen", sa’n. "Nei", så sa æ: "Det tru æ itj du gjo£", sa æ. Jamen så sa’n: "Æ kanj da ferpinjnja å finjnj dæm", sa ’n. "Men æ fanjnj dæm utpå gå£a hen æ", sa æ. "Utpå gå£a", sa ’n. "Ja". Men så sa ’n: "Æ gjekk da itj bortpå der", sa ’n, "Æ gjekk da beint nedåt bil’n min æ", sa ’n. Men du veit da hanj stækt sæg ætt døra hanj, så strauk briljljån dæm, det va tå tornaton det at briljljån strauk veit ’u. Og det var bærre eit løkktræff at æ fanjnj dæm utpå gå£a der førri nån ha kommi også kjørd over dæm. Men han va itj nå i nerheit’n med der briljljån va fer, han sa: "Æ kjæm da ihaug de", sa ’n "Æ to dæm tå mæg og så ha dæm i lomma da når æ vaska mæ da vi skoljlj in og ha kaffe", sa ’n. "Denne veit æ", sa ’n. Også som æ sei, vi sto no utpå trappa, nei stupe der vi da, og når døra for opp. Og det var no, ja det var tri tå oss som sto der, æg også Roy også nabon. Og ett det var over med, så var det ei grein ell ei vi som låg innpå stupa der. Ingen tå oss vart vari at denj kom, og denj va itj der fyrri døra for opp. Det va heljdji at vi itj sto, heller ha a tredd denj tværs igjennom oss veit ’u. Men vi vart no itj vari a kom ein gong. Det e itj å spøk med den tornaton når denj kjæm.