Program for kurs i SPOKUS, 26.januar 2009

1.       Utdeling av mapper på spokus-barn

2.       Oppsummering av språkkartlegging og performansanalyser av spokus-barn høsten 2008

·         Presentasjoner av noen opptak og case

·         Drøftinger av deltakernes erfaringer

3.       Hvordan kan virksomhetene selv gradvis overta dokumentasjon og kartlegging?

·         Bruk av videokamera

·         Hvordan få barna i tale? Hva slags situasjoner bør man legge opp til for å danne seg et best mulig bilde av barnas språkferdigheter

·         Språkfaglige kunnskaper som skjerper evnen til å observere og kartlegge språkferdigheter

4.       Språkutvikling hos flerspråklige barn

a.       Mellomspråksteorier

b.      Skjemaer for språkkartlegging. Presentasjon og drøfting

5.       Språkstimulering av flerspråklige barn når det gjelder ordforråd, begrepsutvikling og dybdespråk, teorier og praktiske tips og øvelser

6.       Planlegging og organisering av språkkartlegging våren 2009

Forelesere: Førstelektor Ragnar Arntzen, høgskolelektorene Christian Bjerke, Arnstein Hjelde

 

Bøker om barn og flerspråklighet

Axelsson, Monica: Stärkta trådar. Flerspråkiga barn, Språkforskningsinstitutet Rinkeby 2005

Gibbons, Pauline: Stärk språket, stärk lärandet, Hallgren & Fallgren 2006

Husby og Kibsgaard: Norsk som andrespråk i barnehage og skole; Universitetsforlaget 2002

Sandvik, Margareth m fl: Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen, Cappelen 2007

 

Språkstimulering av flerspråklige i barnehagen

 

De ordinære samlingsstunder

Problemstillinger:

-         Hvor mange er til stede

-         Hvilke språknivåer er barna på

-         I hvilken grad får det minoritetsspråklige barnet utbytte av det som skjer

-         I hvilken grad får det komme til orde

-         Passiv tilegnelse – aktiv deltakelse?

-         Hva slags aktiviteter

-         Hva er det som gjør disse aktivitetene språkstimulerende

-         Hvilke sider av språket utvikles

o   Ordforråd

o   Uttale

o   Begreper

o   Grammatikken?

o   Dybdespråket (gjenfortelle, beskrive, forklare, uttrykke meninger og følelser, fortelle, begrunne, klassifisere, ordne, tolke, løse oppgaver/problemer, trekke slutninger, vurdere…)

-         Hvilken begrunnelse har du for de ulike aktiviteter

Spesielt tilrettelagt samlingsstund for flerspråklige?

Språkstimulering for flerspråklige, der andrespråket befinner seg i begynner- eller mellomnivå:

Viktige momenter for optimal språklæring:

·        Man leser for smågrupper, satt sammen etter nøye gjennomtenkning

o   F eks: Størrelse på gruppa: 3-4

o   Én av medlemmene er majoritetsspråklig

·        Man leser det samme for hele barnegruppa (slik at de får samme referanser osv)

·        Typer aktiviteter

o   Lystbetonte aktiviteter

o   Den magiske språkposen og lignende

o   Støtte i konkreter og kontekst

o   Gradvis svekke konteksten

o   Fortelle, lese, gjenfortelle og samtale om eventyr og fortellinger

o   Lese og snakke om bøker

§  Fiksjonslitteratur

§  Faktabøker og sakprosa

o   Andre forslag

o   Literacy events: samtale, tegne, skrible, ”lese”…lage bøker

·        Fast, minst én gang pr uke (20-30 min)

·        Å lese systematisk

·        Legge mer vekt på samtale

·        Barna er meddiktere og medkonstruktører·        osv

 

 

 

Hvorfor arbeide med litteratur og bøker

·        Det er morsomt

·        Mye vil ha mer

·        Det stimulerer fantasien og imaginasjonen

·        Det er språkutviklende (for alle)

·        Å møte et rikt språk – i full blomst

·        Det gir oss modeller for å strukturere våre egne fortellinger

·        Trener konsentrasjon og oppmerksomhet

·        Fra kontekstavhengig til kontekstredusert språk

·        Begynnende litteratsitet

·        Å legge grobunn for lystleseren (og den betydning det har for skolesuksess, senere lese og skriveferdigheter

·        Osv

 

 

Hvordan arbeide med bøker og litteratur

Viktig:

·        At fortellinga, boka også blir lest

·        At pedagogen har et forarbeid, der man arbeider muntlig, med konkreter, bilder, forklaringer osv

·        At pedagogen har lest og tenkt gjennom boka på forhånd

 

Hensikt/Mål:

·        Barna får øvd seg i

o   Samtale

o   Diskutere

o   Fortelle

o   Vente på tur

·        Barna får mer likt utgangspunkt (i den felles samlingsstunden)

 

Forforståelse (forarbeid)

1.     Den muntlige presentasjon og fortelling. Fortellingas skjellett (Greimas aktantmodell)

2.     Gradvis utbygging med flere og flere detaljer

3.     Å snakke, samtale, leke seg gjennom fortellinga ved bruk av figurer, landskap/miljø

4.     Invitere barna til å snakke om figurene, komme med tanker og assosiasjoner, plassere figurene i forhold til hverandre, leke med dem

5.     Holde spenningen litt igjen: hva tror barna vil skje

6.     Se på boka, lese tittelen og samtale (kanskje lese baksidetekst)

 

Lesing

Der man stopper underveis, ser på bilder og kommenterer

           

Gjenlesing, der man e hv bruker mindre bilder, konkreter

 

Etterarbeid:

Samtale om det man har lest, tegning, lage bøker, gjenfortelle…

Leke i forlengelsen av lesningen


Problemstillinger

·        I hvilken grad skal barna kunne stoppe lesninga, framdriften

·        Er det språkhemmende for majoritetsspråklige å være sammen med minoritetsspråklige i lesestunder?

·        Jevnalderspråk (peer talk) er svært språkutviklende. Barn strekker seg aldri så langt språklig som når det ønsker å bli en del av lekefellesskapet

o   I slike fellesskap foregår det hele tida

§  Forhandlinger

§  Diskusjoner

§  Argumentasjoner

§  Fabuleringer

·        Det som står i boka, står i boka (er konstant)

·        Hva slags litteratur?

o   Aldersadekvat

o   Utfordrende

o   Det å komme inn i en tekst er mer snakk om hvordan teksten formidles

·        Hvor mye (og ofte) skal man forenkle?

o   Man skal forenkle i begynnerfasen (forforståelsen)

o   Barna skal så strekke seg etter noe nytt, noe mer. Barna må gradvis gis anledning til å strekke seg

o   Viktig å ikke undervurdere barna

o   Avveiningen mellom – det som er nok for å få med seg innholdet – men ikke så lang tid at unga mister interessen for framdriften

·        Viktigheten av å støtte barna i samtalen (scaffolding, stillasbygging…)

 

 

 

Litteratur om bruk av litteratur og lesning overfor minoritetsspråklige:

Axelsson, M: Tvåspråkiga barn och skolframgång, Språkforskningsinstitutet I Rinkeby 1999

Broch, Avril: Into the enchanted Forest, Trentham 1999

Nyberg, ML: Den magiske sprogpose, Haases Pædagosiske skrifter 1998

Sandvik m.fl.: Lær meg norsk før skolestart, 2002,2004