HCA med IKT

Arbeid i sakprosa

Elevene kan innhente kunnskap, kopierer bilder og illustrasjoner fra nettstedet og lage sine egne tekster om Andersen. Disse tekstene kan de lage på papir eller på pc. Stoffet kan presenteres på veggaviser, i hefter/bøker, i Power Point, ordinære skriveprogram, eller de lager egne hjemmesider. Elevenes tekster kan veksle mellom sitat/collage, egenskrevne, sammenhengende tekster osv. Tekstene kan illustreres med portretter, silhuett-klipp eller egne tegninger. Silhuetter kan også kopieres, skrives ut og klippes til.

Stillelesning og høytlesning

Noen foretrekker å lese tekster på skjerm, andre synes det er mer utbytterikt og behagelig å lese tekst på papir. Vær klar over at de norske oversettelsene som ligger på dette nettstedet, skiller seg fra de i bokform. De er nyoversatte, og jeg har prøvd å legge meg nærmere opp til originalen, både i ordvalg, uttrykksform og syntaks, men samtid gjøre dem leselige for litt eldre grunnskoleelever. Vanskelige ord og uttrykk er forklart.

Ellers synes jeg høytlesning er viktig, og her er det snakk om så korte tekster at man gjerne kan bruke dem til å trene eleven i høytlesning, for den bør aldri være uforberedt. Pc-en kan være et nyttig hjelpemiddel i forberedelsen til høytlesning. Dersom man skal lese en tekst høyt for andre, er det en fordel om man har større skrift, linjeskift ved hvert punktum, og dobbel linjeskift ved avsnitt. Dette er det enkelt å redigere på pc, og dessuten vil man gjennom denne bearbeidingsprosessen bli bedre kjent med den teksten man skal framføre. Videre kan man skrive inn små instruksjoner til seg selv underveis i teksten om hvordan man skal framføre teksten. Gjennom dette arbeidet får vi en naturlig kopling mellom lesing og skriving, og kanskje kan dette virke motiverende for enkelte som kvier seg for høytlesning. Uansett er det viktig at man tar høytlesningen på alvor, at den forberedes, og at den som skal lese opp gjør seg bedre kjent med teksten. Da er det større sjanse for at det blir en bedre opplevelse å høre på.

Tekstredigering som skriveforberedelse

De aller fleste lærere har erfart at det ofte kan være vanskelig å få elever til bearbeide teksten videre etter at førsteutkastet er skrevet. Det skulle være unødvendig å argumentere for viktigheten av å motivere elevene for dette, siden jo det er i bearbeidingsfasen at den optimale tekster blir til. Et alternativ som kanskje kan hjelpe noen er at man av og til går inn og bearbeider andres tekster. Her er forslag til noen nyttige redigeringsoppgaver som både trener elevene i analytisk tekstarbeid, og som gir dem trening i bearbeide tekst.

-     Elevene klipper ut ord, fraser, setninger som de synes er fine, artige, underlige osv fra en eller flere fortellinger. Elevene leser høyt det de har klippet ut (Formål: Elevene blir mer språkbevisste gjennom å isolere og lytte til mindre språklige sekvenser, og dette er selvsagt språklig materiale elevene kan bruke i egne tekster)

-     Læreren klipper opp en fortelling og setter delene sammen i gal rekkefølge. Elevene skal prøve å finne den rette rekkefølgen (kan gjøres i grupper, slik at elevene sitter sammen og drøfter ulike forslag) (Formål: Elevene lærer om hvordan Andersen komponerte fortellingene sine)

-     Læreren kopierer en hel, ukjent fortelling av Andersen, klipper ut en vesentlig scene eller episode og ber elevene om å fylle ut hullet (Formål: elevene må nærlese og analysere fortellingen for å fylle ut tomrommet på en måte som gjør at fortellingen henger sammen; å legge inn gåter eller ting elevene skal finne ut i det analytiske arbeidet, vil ofte virke motiverende)

-     La elevene få lese begynnelse og slutt i en av fortellingene og samtal om hva som kan ha skjedd i mellompartiet. Her må man bruke fantasien og danne hypoteser. Klassen kan deles inn i grupper, de ulike gruppene sammenlikner sine forskjellige forslag. Til slutt leses fortellingen høyt av læreren og man sammenlikner klassens hypoteser og Andersens fortelling (Formål: å lære noe om hvordan fortellinger bygges opp)

-     Klipp ut første setning i så mange fortellinger som mulig (elevene velger forskjellige fortellinger). Samtale om hvordan Andersen begynner fortellinger. Her kan læreren også gå inn på min tekst , under ”Andersens formler”, og utfylle samtalen. (Formål: Elevene lærer ulike måter  innlede en fortelling, Andersens eventyr begynner sjelden med ”det var en gang”)

-     Klipp ut siste setning i noen fortellinger (elevene velger forskjellige fortellinger). Samtale om hvordan Andersen avslutter fortellinger. Her kan læreren også gå inn på min tekst , under ”Andersens formler”, og utfylle samtalen

-     Klipp ut alle replikker i én bestemt (eller et par) fortelling(er) for å bli kjent med hvordan Andersen bruker direkte tale i fortellingene

-     Klipp ut sekvenser der Andersen beskriver personer og samtal om hvordan Andersen skildrer personer

 

En stor pedagogisk fordel ved disse digitale analyseoperasjonene er at de er konkrete, fysiske aktiviteter som det er lett å differensiere i forhold til ulike elevgrupper, og de er oppdragende i forhold til hvordan man bør oppføre seg i tekst – som leser og skriver. Hvordan disse klippe- og limeoppgavene skal regisseres, kan varieres ved at de enten styres av lærer eller overlater deler av det til grupper, at flere grupper samarbeider osv.

Skriving

Gjennom disse redigeringsoperasjonene har elevene fått ideer til hvordan man kan begynne, bygge opp og avslutte teksten, de kan låne, sitere og etterlikne. Noe av materialet kan de eventuelt lime rett inn i egne tekster. Dette kan danne utgangspunkt for tekstskaping både i sakprosa og skjønnlitteratur. Når elevene har skrevet tekster, kan man eventuelt utveksle tekster med klasser andre steder i landet, på høyere klassetrinn også med danske skoleklasser.

”Essay-aktige tekster”

Dette er en sjanger som nevnes flere ganger i L 97, men ofte kan det være vanskelig å finne essays som er lesbare for grunnskoleelever. Som nevnt ovenfor er Andersens fabler nære slektninger av essayet, og i arbeide med fablene kan man selvsagt også invitere elevene til å skrive i ”essay-aktig”. Man kan f eks ta utgangspunkt i ordtak, moraler som elevene så inviteres til å reflektere rundt, tenke seg situasjoner, episoder, historier de har hørt, lest, sett eller rett og slett selv finner på.

Det er i overensstemmelse med den klassiske essaysjangeren at man kan overskride grensen mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom resonnement og fortelling. I essayet kan man overdrive og underdrive, være spissformulert, ironisk, polemisk og i det hele tatt være sterkt subjektiv og utfordre allment aksepterte sannheter. Det er nesten ikke grenser for hvilke grenser man kan krysse.

Dramatisering

Dersom man skal dramatisere en Andersen-fabel, bør replikkene først skrives ut. Med pc kan man kopiere hele teksten, klippe ut replikkene som fins i direkte tale, omarbeide det som fins av indirekte tale og skrive til det som man synes mangler. Man bør la elevene sette opp teksten som et skuespill, med scene-anvisninger, navn og replikker satt opp på en slik måte at det er enkelt å lese opp. Antakelig må man også lage noen resymeer av hva som skjer mellom de ulike scenene. Den begynende skrivinga kan skje i grupper, men når utkastet er ferdig, bør det kopieres og hver enkelt rolleinnhaver bør kopiere og bearbeide teksten slik at den blir mest mulig leselig for den enkelte.

Animasjon og tegneserier

Det fins enkle animasjonsprogrammer som elevene kan laste ned, og der de kan veksle mellom enkle animasjoner og tekst. Man kan selvsagt også lage tegneserier av Andersens fabler eller lage helt egne. Dersom man bruker Andersens fabler kan man klippe ut replikker og tekstsekvenser man trenger.

Nabospråkslæring

Lesning av svensk og dansk ser ut til å ha blitt svekket de senere år, både i og utenfor skolen. Jeg har også laget noen hypertekstuelle oversettelser som det kanskje er lettere å motivere elevene for å gå løs på. Som dere vil se er en del av ordene markert, og dersom man setter markøren på ordet, dukker oversettelsen opp. En annen og mer aktiv dansk-opplæring er å kopiere en mindre eller større sekvens fra originalen, og la elevene selv prøve seg som oversettere. Det fins også en enkel dansk-norsk grammatikk på nettstedet. Dersom elevene skal oversette større sekvenser, kan de forenkle oversettelsesarbeidet ved å bruke ”erstatt”-funksjonen under ”rediger”, f eks at de skriver inn kommandoer for

-     dobbel vokal (uu, ii, ee)

-     ”ind” til ”inn”, ”ud” til ”ut” (i begge tilfelle må man skrive inn et opphold etter ”ind” og ”du” for erstatt-funksjonen erstatter også disse stavelsene når de forekommer inne i ord dersom man ikke skriver inn et opphold), ”sagde” til ”sa”, ”havde” til ”hadde”, ”skulde” til ”skulle”, ”vilde” til ”ville”

-     se om dansk-norsk grammatikk på nettstedet

 

Ellers kan man selvsagt også samtale litt om likheter og forskjeller mellom dansk (på Andersens tid) og norsk: bruken av stor bokstav ved substantiv og nominelle ledd, kommatering, semikolon. Dersom man lar elevene oversette, bør man selvsagt sammenlikne med oversettelsene i ulike utgaver og den jeg har laget på nett. Den oversettelsen jeg har laget er en såkalt ”minimalistisk oversettelse” der det har vært viktigere å beholde så mye som mulig fra originalen, samtidig som det helst skal være lesbart for grunnskoleelever. Jeg har prøvd å bevare så mye som mulig både av ordforråd og syntaks.