Hvordan kan du lære å lage tingeventyr/tingfabler?

- Ved å lese HC Andersens fabler

- Ved å samtale om de fablene du har lest med andre, f eks om

- Hvordan begynner Andersens fabler om ting (les f eks ”Den standhaftige tinnsoldat”, ”Stoppenålen”, ”Grantreet”, ”Hyrdinnen og skorstensfeierne”

- Hvordan vil du beskrive eller karakterisere tinnsoldaten, stoppenålen, grantreet, Hyrdinnen og skorstensfeieren, tekanna og/eller andre av Andersens ting

- Hvordan klarer Andersen å skape liv i tingene?

- Hvordan klarer Andersen å skape handling eller spenning?

- Hvordan ender Andersens fabler

- Ved å gjenfortelle fabler du har lest og/eller lage korte handlingssammendrag

- Ved å etterligne Andersens fabler

- Ved å lage flere fabler som du leser høyt for andre


Hvordan komme i gang med å skrive?

Ta opp en av de tingene du har i ranselen. Beskriv tingen. Hvordan tror du den har det der oppe i ranselen? Hvordan opplever den å bli tatt opp av deg? Legg tingen tilbake i ranselen og forestill deg at den snakker med de andre tingene som ligger der nede. Eller du kan tenke deg at du legger en ting fra din ransel opp i ranselen til den som sitter ved siden av deg …

Eller du kan la deg inspirere av en av de mange fantastiske papirklippene HC Andersen laget.

En annen måte å komme i gang på er å skrive av eller kopiere første avsnitt av en Andersen-fabel, og dikte resten selv. En tredje måte er å skrive av begynnelsen og slutten, og så selv tenke ut hva som har skjedd i mellom.

En fjerde måte er å kopiere en av Andersens danske fabler på nettet, oversette begynnelsen til norsk, og deretter dikte resten selv.

 

Hvordan gjøre fortellinga spennende og morsom?

Gjør som ordentlige forfattere: lån ideer fra andre fortellinger du har lest, hørt eller sett.

Ellers er du vel kanskje oppmerksom på at det som skaper spenning, er at helten opplever motstand: han får det ikke som han vil, verken ved første eller andre forsøk. La gjerne helten bli utsatt for stadig større motstand.

Av og til kan det være spennende å begynne med slutten av fortellinga, og så tenke seg til hvordan og hvorfor det kunne ende slik. Det kan også være artig å bestemme seg på forhånd, før man begynner å skrive, at de og de tingene skal dukke opp underveis.

Komikk blir ofte skapt ved at man bringer sammen ting eller personer som absolutt ikke hører sammen, eller at noen gjør noe helt uventet, f eks handlinger som i det virkelig liv er for flaut, pinlig, uhørt eller utenkelig. Komikk kan man også skape ved å la verden bli sett og opplevd fra et uvant perspektiv, slik HC Andersen gjør i sine tingfabler.

Noen av de utfordringene man står overfor når man skal lage et tingeventyr er: Hvordan gjøre tingene livaktige? Hvordan få tingene til å bevege seg? Hvordan gi tingene liv? Hvordan få noe til å skje? Hvordan skape ”karakterer”/personligheter av døde ting? Hvordan tenker de om seg selv og om verden rundt? Her er noen av de virkemidler og grep Andersen tok i bruk da han skapte fablene, og til slutt følger noen konkrete eksempler på tingfabler:

Hvilke ting er det Andersen har som hovedpersoner?

H.C. Andersen bruker nesten bare helt vanlige ting, sjelden dyre og fine ting, men ting som alle kjenner til og har i dagliglivet. Det er ofte ting som ikke er så dyre eller har høy status, tvert i mot. Det må gjerne være filler, glasskår og annet som er gått i stykker. Hovedpersonene kan minne litt om de tingene som Askeladden plukker opp og som Per og Pål synes ikke er noe verdt.

Hvor utspiller handlingen seg?

Handlingen utspiller seg på et bitte lite sted, ofte bare noen meter rundt denne tingen. Andersen plasserer tingen i det miljøet der tingen vanligvis fins. Dette miljøet er et miljø vi alle kjenner i hjemmet eller ute i nærmiljøet. Her møter tingen andre ting vi vanligvis finner rundt den.

Tingenes egenskaper, evner og karakter

Tingen har de egenskapene en slik ting vanligvis har, en stoppenål har stoppenålens ordinære egenskaper. Disse egenskapene er med på å danne tingens karakter: Men i tillegg er den utstyrt med menneskelige evner som å tale, lytte, tenke, føle, sanse

Hvordan tingen føler seg

Uansett hva tingene er og i hvilken tilstand de er i, føler de seg stolte. Jo lavere på rangstigen de befinner seg, desto stoltere er de. Tingen føler ofte at den selv er den fineste tingen i verden. Hvis tingen går i stykker, føler den seg enda finere. Tingen er veldig flink til å trøste seg selv. Tingen er ekstremt selvopptatt og føler at den er midtpunkt i hele verden. Tingen tror at det vesle som omgir den, er hele verden. Dvs at tingene virker egentlig ganske innskrenket i måten de tenker på.

Ting møter andre ting

Tingen møter vanligvis ikke andre ting enn det som vanligvis omgir denne tingen, en sparegris står sammen med andre leker, en grantre står i skogen, men når det blir hogd til juletre kommer det inn i stuen, en tekanne står sammen med kopper, fløtemugger, sukkerkopp osv. Når en ting kommer sammen med en annen ting, vil den bli kjent med eller imponere den andre tingen. Det hender også ofte at tingen blir forelsket i det den tilfeldigvis havner sammen med. De fleste hendelsene og situasjonene er veldig dagligdagse, men det blir ofte litt rart og komisk når det skjer med døde ting.

Menneskene og tingene

Når menneskene ikke er til stede, f eks om natten når menneskene sover, kan tingene bevege seg. Ellers fins menneskene bare helt i utkanten av historien. Ofte hører vi bare om dem, hører stemmene deres eller møter de legemsdelene som kommer i berøring med tingene. Når det dukker opp mennesker, ser vi dem ut fra denne tingens perspektiv.

Det som setter handlingen i gang

En ofte brukt variant er at tingene kan bevege seg fritt, når menneskene sover, det gjelder særlig leketøy (f eks ”Den standhaftige tindsoldaten”, ”Hyrdinden og skorstensfeieren”, ”Pengegrisen”). Andre igangsettere kan være at tingen av en eller annen grunn faller ut av den vante situasjonen, blir flyttet på, faller ut av vinduet, faller i kloakken … Eller tingen har eller får en skavank som gjør at den setter i gang en til tider absurd refleksjonsprosess der den prøver å se fordelen ved å bli degradert (se f eks ”Stoppenaalen”, ”Thepotten”).