HC Andersen (2.april 1805 – 4.august 1875)

Her kan du lese om

Liv og diktning

Barndom

Oppbrudd

Debut

Livsrytme, arbeidsrytme og sjanger

Muntligkunstneren

HC Andersen som voksen – borger versus dikter

Liv, diktning og sannhet

Liv og diktning

Innenfor litteraturkunnskap er det ikke god tone å blande dikterens liv og forfatterskap. Allikevel er det veldig vanlig i litteraturen om HC Andersen å gjøre nettopp det, og det er ikke så rart for HC Andersen levde et særdeles merkverdig liv, og han selv legger hele tiden opp til at vi skal kople disse. I pedagogisk sammenheng skal man ikke se bort fra at fortellinger om dikterens liv, kan gjøre elevene nysgjerrige på dikterens fortellinger.    1

Barndom

H.C. Andersen ble født inn i en fattig familie i Odense. Mora var svært overtroisk, og faren var mer rasjonalistisk og belest; han leste mye for Hans Christian. Både overtroen og rasjonalismen preger den voksne Andersen, ved at han utfolder seg innenfor en sjanger som hviler tungt i overtroen, men samtidig er han lidenskapelig opptatt av moderne vitenskap og tekniske nyvinninger.     2

Oppbrudd

Hans Christian var mye for seg selv i barndommen, og han elsket å sitte i systuen til faren og klippe og sy dukketøy. Han var lite sammen med jevnaldrende. Dessuten var han glad i å opptre og synge, og fikk etter hvert oppnavnet ”Nattergalen fra Odense” fordi han var så flink til å synge. Faren døde da Hans Christian var 11 år, og Hans Christian forlot hjemmet 14 år gammel for å slå seg opp som sanger, danser eller skuespiller i København. Som han sa til sin mor før han dro: ”Først går man så gruelig meget igjennom, og så blir man berømt”. Hans Christian hadde bare sporadisk skolegang, men kunne lese og skrive, selv om det var mye å utsette på ortografien hans, og det slet han med lenge.   

Den første tiden i København oppsøker han en rekke betydelige kulturpersonligheter for å vise sine kunster som danser, skuespiller og sanger. Tilskuerne blir ikke helt overbevist, mange ler av ham og enkelte tror han er gal. Noen rike borgere tar seg av ham og finansierer hans latinskolegang (1821-1828). Dette opplever Hans Christian som en svært ulykkelig tid: han har forbud mot å skrive poesi og annet fantasteri, de yngre elevene og hovedlæreren plager ham, men han gjør det ganske godt i de fleste fag. Han får til slutt lov å slutte skolen og lese som privatist og tar studenteksamen i 1828.    3

Debut

Straks han er ute av skolen, debuterer han (2.januar 1829) med ”Fodrejse fra Holmens Canal til Østpynten af Amager i aarene 1828 og 1829”, en ironisk og parodisk reiseskildring der vi følger en dikters vandring i utkanten av København natten mellom nyttårsaften og 1. nyttårsdag i årsskiftet 1828/1829, og der dikteren opplever en rekke merkelige og fantastiske hendelser.

Senere skulle HC Andersen utgi ca 20 reiseskildringer, men disse var seriøse og relativt dokumentariske og bygd på hans mange og store reiser rundt i Europa. HC Andersen ble en av de mest bereiste personer i sin tid, med over 30 store utenlandsreiser. Reiseskildringene hans ble ganske mye lest, for dette var en av de få mulighetene folk hadde til å bli kjent med andre land.

Etter sin første store reise til Italia skriver HC Andersen romanen ”Improvisatoren” (1835), og dette regnes som Andersens store gjennombrudd som forfatter. Dette er en kunstnerroman som utspiller seg i Italia, og her fins en rekke fine skildringer av italienske byer, landskaper og folkeliv, og dette var noe av det leserne falt for. I dag er vel denne romanen mer interessant som kilde til kunnskap om improvisasjonskunstneren HC Andersen. Han elsket nemlig å opptre, fabulere, fortelle, deklamere og underholde i selskapslivet og på scenen.Samme år debuterte Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med 4 eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han gjorde.    4

Livsrytme, arbeidsrytme og sjanger

Andersen var stadig på farta. Som nevnt var han på en rekke store utenlandsreiser, og når han bodde i København, var han hver dag på minst ett besøk hos en velstående familie til middag eller til aftens.  Han elsket å gå i operaen og teateret, og var fast gjest der hver gang det ble satt opp nye stykker. Kanskje ikke så rart at HC Andersen først og fremst ble en mester i det lille, litterære formatet som eventyr, fabel og den korte historie. I et brev til 1854 til Henriette Wulff skriver han: ”Jeg har det med min Virksomhed, saa forunderligt i stødetal, som man kalder det, jeg kan slæntre hen hele Maaneder, det er en Hvile eller om man vil en Søvn, i hvilke det gaaer med de aandelige Børn, som med de legemlige, de voxe i Søvnen, med Eet faaer jeg da travlt, som galt det Livet, som havde jeg kun Timer tilbage hvori Alt skulde være færdigt og da næsten kan jeg ødelægge Legemet”. I et brev til dikterkollegaen B.S. Ingemann skriver han: ”Jeg er i denne Vinter som overvældet i Productivitet, det ene Eventyr banker paa efter det andet, saa jeg knap faaer Ro til at sove om Natten.” Det ser ut til at eventyrene kom til ham i ”poetiske raptuser”, men ofte måtte det mange omskrivninger til, før han hadde funnet fram til en form som han var fornøyd med. Av og til kunne det gå flere år fra ideen til et eventyr ble unnfanget, til det ble ferdig. Andersen forsøkte seg også i det store format (roman, opera, drama), men lite av det leses eller fremføres i dag.     8

Muntligkunstneren

Når Andersen var gjest rundt omkring i det københavnske borgerskap (og etter hvert hos kongelige og adelige rundt omkring i hele Europa), elsket han å fortelle, lese opp og underholde. Ofte klippet han vidunderlige silhuetter mens han  fortalte, til stor begeistring for store og små. Klippingen hadde han lært hjemme i systua hos faren, og han nevner selv at han ofte hørte fortellinger, historier, eventyr og skrøner i miljøet rundt seg i barndommen. Det kan også se ut som at den muntlige fortellesituasjonen har virket inspirerende på hans eventyrproduksjon: ”Jeg har skrevet eventyrene saaledes som jeg vilde fortælle et barn dem”, skriver han i et av forordene til eventyrsamlingene. Ofte fortalte og leste han opp tekster før de ble publisert, justerte dem ut fra responsen eller ting han oppdaget gjennom det muntlige foredrag. Dermed kan vi snakke om en art ”sekundær tradering” til forskjell fra den tradering vi kjenner fra folkediktningen der historiene blir endret og justert via flere personers muntlige overleveringer.

Etter hvert ble HC Andersen en svært berømt og elsket oppleser. Den unge Edvard Brandes hørte Andersen lese opp på sine eldre dager, og han skriver: ”At høre ham læse ’Den grimme ælling’ var en glimtvis forstaaelse af hva denne sjældne og mishandlede menneskesjæl havde gjennemfølt og gjennemlidt for at skabe dette lille uforgjængelige kunstverk.” Andersen sier da også ganske ubeskjedent etter en opplesning: ”Der var stor henrykkelse over at høre mig læse, nu først fik man det rette begreb om mine eventyr … først ved min læsning kom mine digtninger i den rette belysning.” Andersens eventyr er skrevet i et kunstspråk skapt for øret, og det heter i en dagboksopptegnelse: ”Skrevet hele dagen. Øm i tungen.”    7 

HC Andersen som voksen – borger versus dikter

Hans Christian Andersen ble aldri et likeverdig medlem i det borgerskapet han levde sitt voksne liv i. Han ble ikke voksen i borgerlig forstand. Andersen var ekstremt følsom og nærtagende og hadde sterke humørsvingninger. Enten så sprudlet han eller så gråt han, og han elsket å være midtpunkt i ethvert selskap. Det betyr ikke at Andersen var en sosial outsider (som fra og med romantikken blir en vesentlig del av kunstnerrollen) som direkte utfordret de sosiale og kulturelle konvensjoner, tvert imot, alt tyder på at Andersen anstrengte seg til det ytterste for å være borgerskapet til lags. Men lite tyder på at han lyktes, i hvert fall på et dypere menneskelig plan. Kanskje skjønte han ikke hva det egentlig gikk ut på? Skjønte ikke helt vitsen? Kanskje var han for skjev – i sosial, psykisk og seksuell forstand? I eksistensiell forstand ser det ut til at Andersen alltid følte seg utenfor, aldri helt hjemme noe sted eller i noen rolle – annet enn i (deler av) forfatterskapet sitt.            Dette er en dårlig grobunn for sunn menneskelig vekst, men kanskje desto bedre grobunn for en kunstner. Dersom vi antar at Andersen aldri ble voksen, har han hele tiden åpne linjer til barnet i seg, det umodne, uferdige, ukonvensjonelle; og at han aldri falt helt på plass i livets ulike faser og stadier, må ha stimulert betrakteren og hans mer ettertenksomme sider.

Andersen giftet seg aldri, antakelig var han bifil og hadde særdeles lite, om noen seksuelle erfaringer. Han slo seg aldri til ro, borgerlig sett. Hele sitt voksne liv bodde han sentralt i København (i eller ved Nyhavn) på hybel, på hotell eller i liten leilighet. Noen år før han døde kjøpte han seg sitt første møbel, en seng. Det angret han nesten daglig på resten av sine levedager som var preget av sykdom og ensomhet. Han døde som svært rik mann, berømt for sitt forfatterskap over hele den vestlige verden.    6

Liv, diktning og sannhet

HC Andersen skrev fire selvbiografier, men flere moderne biografer sier at ingen steder er Andersen mer løgnaktig om seg selv enn i selvbiografiene, særlig er det den barndommen han har sterk tendens til å idealisere og romantisere. Jørn Lund, dansk Andersen-spesialist, har sagt at Andersens barndom var så forferdelig at det var umulig å forholde seg til den slik den egentlig var, dersom han ikke skulle gå til grunne. Mer enn for å komme til innsikt i seg selv har kanskje Andersen skrevet selvbiografiene for å gjøre reklame for seg selv? Lange passasjer består av rene oppramsinger av berømte personer han har møtt, skryt han har fått for bøkene sine i utlandet.

            I nesten alle sjangrene Andersen utfoldet seg i, finner vi mer eller mindre tydelige spor av dikterens eget liv. Spesielt gjelder det for eventyrene, f eks ”Den grimme Ælling” som han selv elsket å lese opp. Han hevdet også gjentatte ganger at hans liv hadde vært et eneste langt eventyr, og satte som tittel på en av sine selvbiografier: ”Mit livs eventyr”.   

            5