Kurs om IKT og HC Andersen, 27 april 05

v/ Ragnar Arntzen, HiØ-lu

Lenker

http://ruff.hiof.no/www/lu/fou/HCA/index.htm  (Arntzens nettsted om HC Andersen)
http://ruff.hiof.no/www/lu/au/03halm/index.html (Undervisningsopplegg fra lærerstudenter som har arbeidet med dette nettstedet ute i praksis)

Pedagogiske nettsteder

http://www.utdanningsdirektoratet.no/ (tidligere læringssenteret)
http://skolenettet.no (en tjeneste fra utdanningsdirektoratet, for elever, lærere, skoleledere osv)
http://www.skoleporten.no/
http://www.statped.no/ (statlig spesialpedagogisk støttesystem)
http://skoleportalen.halden.kommune.no/
http://skoleportalen.halden.kommune.no/DreamHC/Side9.html (norskfaget sett fra Halden)
http://www.larerikt.no/info/ (inspirasjon til praktisk bruk av ikt i skolen)
http://www.lu.hiof.no/~ra/ (min hjemmeside)

 

Nyttig litteratur om ikt i norskfaglig sammenheng

Brøyn m.fl.: IKT og tilpasset opplæring, Aschehoug 1999
Pia Grünbaum: Barn og data, 1998
Harboe, Leif: IKT i humanistiske fag, Aschehoug 1999
Kulbrandstad, Lise: Lesing i utvikling, LNU/Fagbokforlaget 2003
Schwebs m.fl.: tekst.no, strukturer og sjangrer i digitale medier, LNU/CAF 2001
http://www.aschehoug.no/undervisning/grunnskole/article.jhtml?articleID=21084

VEDLEGG 1: Kjekt å kunne

VEDLEGG 2: Kjekt å vite

Momenter

  • Generelle betraktninger omkring norskfaget og lese- og skriveopplæring sett i forhold til st.m. 30 (Kultur for læring) og de føringer som ligger foran oss: ny læreplan, nasjonale prøver etc.

  • IKT som verktøy for lese- og skriveopplæring

  • Prosjekt HC Andersen

    1. praktisk arbeid på pc med nettstedet hca

    2. bli kjent med og utforske Internett og dette nettstedet

    3. prøve de linker som er tilgjengelige

    4. se hvilke pedagogiske muligheter som er i et slikt nettsted

Vedlegg 1 Om leseutvikling                                        

1       Personlig (digi-)talt

Alt jeg sier om departement, nasjonale prøver, nye læreplaner osv – alt er henta fra nettet. All teori som ligger under det jeg sier, har jeg henta fra bøker, artikler på papir. + 1 svær artikkel fra nettet, men den måtte jeg ta ut på papir for å lese (et forskningsprosjekt av Lise Kulbrandstad om ”Å lese på skjerm”)

Og av det kan vi slutte at

a. pc-en som kunnskapsbase:

b. pc-en som skriveredskap

c. IKT-tilværelsen på Remmen

 

2       ”Departemen-talt”

A. ”Kultur for læring”

B. Nasjonale prøver

Vurdering av resultater. Leseopplæring i Norge (Lesing = avkoding x forståelse)

Om leseforståelse, se vedlegg 1

C. Nye læreplaner (se vedlegg 2)

”Fem grunnleggende ferdigheter”         

    1. å kunne uttrykke seg muntlig

    2. å kunne lese

    3. å kunne uttrykke seg skriftlig

    4. å kunne regne

    5. å kunne bruke digitale verktøy

KOMMENTARER:

Hva mener departementet med ”å kunne bruke digitale verktøy"

- bruk av ikt i det pedagogiske arbeidet i og på tvers av fag osv

”Grunnleggende digitale ferdigheter”:

            Velge informasjon, vurdere informasjon, bruke informasjon”

Det innebærer at elevene skal kunne

    • søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon

    • samt samhandle og kommunisere med andre

og at dermed juridiske og etiske utfordringer knytta til internettbruk er et sentralt element av digitale ferdigheter

Svakheter 

Her er lite, nesten ingenting om ikt som skriveverktøy

Ingenting under ”skriveferdigheter” f.eks om ikt

Og ingenting under ”ikt” om pc som skriveredskap

- Kvalitetssikring?

Nettet som kunnskapskilde: krever at læreren går inn og styrer og kontrollerer, i høy grad

 

3. Pedagogisk tilrettelagt materiale:

Fins det elevtilpasset stoff på nettet?

Å hente stoff ned fra nettet for yngre elever: kan ofte bli at elevene henter ned brokker av tekster som de ikke har forstått

På sikt: Kan nettet bli et alternativ til lærebøkene?

Lærerne, klassene lager sine egne læremidler?

I stedet for lærebøker, bruk fagbøker/faktabøker for barn – og egenprodusert stoff?

 

4. TILTAK

5       Faglig-didaktisk (digi-)talt

IKT som verktøy for lese- og skriveopplæring

Noen refleksjoner

A.   SKRIVING

For elever

For norsklærere

For skrivepedagogikken

PC og POS

”Å skrive firedimensjonalt”

    • flytter (transmutatio)

    • stryker (Detractio/subtracto)

    • føyer til (adjecto)

    • bytter ut (immutatio)

Har Pc-en overflødiggjort POS?

Hovedutfordringer i POS

På pc-en slipper man å kladde

Veiledning og respons på nett

Ferdig tekst

Skriving og sjanger

Publiserings- og kommunikasjonsmuligheter

    • Skrivesituasjonen kan bli mer reell

    • Nettet er åpent for alle

    • Lettere å finne reelle mottakere for elevenes tekster (kontakt med andre elever på andre skoler, i andre land …)

    • Lettere å skape reelle kommunikasjonssituasjoner

    • Man kan lage multimedie-tekster (utvide utfoldelsesmulighetene for norskfagets tekster)

    • Nye sjangrer og medier (som passer unge, moderne mennesker): E-post, chat-grupper, hjemmesider, mutimedietekster, hypertekster

 

B.      Pc og lesning

    • Hva har pc og Internett gjort med oss som lesere?

    • Lesning på pc

    • mer anstrengende for øynene å lese på skjerm enn papir

    • man kan ikke fritt velge sitte- liggestilling

    • kan ikke lese på skjerm i sola

    • mer omstendelig å bevege seg raskt rundt i teksten

    • vanskeligere å skaffe seg oversikt over teksten(e)

    • skjermlesning er 25 % langsommere (i skumlesning er det 40 % langsommere)

Pedagogisk perspektiv på skjermlesning

    • Mange barn og unge synes det er kulere å lese på skjerm

    • Når man leser på skjerm føler man at man er i aktivitet

    • Hva med leseforståelsen i forhold til mediet?

    • Er det spesielle typer tekster som egner seg bedre på skjerm? (informasjon – kunnskap – opplysning – erkjennelse – opplevelse) 

    • Mediet i forhold til tekstens lengde

    • Å lese på skjerm er å ”surfe” (flakke hvileløst rundt)??

    • Lesning av hypertekst (stimulerer til relasjonell tenkning? Svekker konsentrasjonsevnen?)

    • Osv osv

Den digitale litterat: ”Lesing og skriving er to sider av samme sak”

 

6       Metodisk digitalt

A         Småskoletrinn:

Det fins alfabetiseringsprogram (i salg, men og gratis på nettet)

Det fins program for å øve automatisering av leseprosessen (dvs avkodingen)

Det fins program for begrepstrening, språkstimulering, for lese- og skrivetrening

 

Programvare i salg (som går på leseutvikling): ofte begrenser det seg til avkoding og automatisering

Se eller Pia Grünbaum: Barn og data, 1998

 

Begynnende lese- og skriveopplæring

Fra 1.klasse:

Lære å slå av og på maskinen

Skrive i word (eller annet skriveprogram)

L 97:

”leike på datamaskin”

”skrive og teikne”

”skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastaturet”

Ellers

Hjelpe elevene til å finne spennende nettsteder, f eks via skolenettet, skoleporten oa

Elevene hjelper hverandre, f eks med å lære å navigere på nettet?

Klassen lager sine egne favorittlister på nettet?

 

B          Mellomtrinnet

Videreutvikling av lese- og skriveferdigheter

- ”samhandle med andre” (e-post) i Norge, Norden (HCA!) og som Harboe 1999 foreslår

    • kunne starte windows (eller tilsvarende) hvis det ikke skjer automatisk

    • starte tekstbehandlingsprogram

    • kunne flytte markøren

    • kunne skrive inn tekst, slette tekst

    • kunne flytte på tekstavsnitt

    • kunne kopiere og lime inn fra andre programmer

    • kunne forandre på skriftstørrelse og skrifttype

    • kunne sette inn bilde i dokumentet

    • forstå systemet med verktøymenyer

    • vite hva man gjør hvis maskinen ”henger”

    • kunne lagre tekst (på harddisk og diskett

    • kunne finne igjen tidligere dokumenter (skjønne systemer med mapper og undermapper)

    • kunne kopiere dokumenter fra harddisk til diskett

    • kunne ta utskrift av enkeltside eller sider eller hjele dokumentet

    • kunne konvertere tekstdokumenter som er skrevet i andre tekstbehandlingsprogrammer

    • kunne avslutte et program

    • kunne veksle mellom programmer

    • kunne sende e-post

 

La elevene hjelpe hverandre

Lage instruksjonshefter, gjerne sammen med elevene

 

Strålende lese-/skriveaktiviteter (f eks med H.C. Andersen):

-         Klipp ut ord, fraser, setninger som man synes er fine, artige, underlige osv fra en eller flere fortellinger. Elevene leser høyt det de har klippet ut (Formål: Elevene blir mer språkbevisste gjennom å isolere og lytte til mindre språklige sekvenser, og dette er selvsagt språklig materiale elevene kan bruke i egne tekster)

-         Læreren klipper opp en fortelling og setter delene sammen i gal rekkefølge. Elevene skal prøve å finne den rette rekkefølgen (kan gjøres i grupper, slik at elevene sitter sammen og drøfter ulike forslag) (Formål: Elevene lærer om hvordan Andersen komponerte fortellingene sine)

-         Læreren kopierer en hel, ukjent fortelling av Andersen, klipper ut en vesentlig scene eller episode og ber elevene om å fylle ut hullet (Formål: elevene må nærlese og analysere fortellingen for å fylle ut tomrommet på en måte som gjør at fortellingen henger sammen; å legge inn gåter eller ting elevene skal finne ut i det analytiske arbeidet, vil ofte virke motiverende)

-         La elevene få lese begynnelse og slutt i en av fortellingene og samtal om hva som kan ha skjedd i mellompartiet. Her må man bruke fantasien og danne hypoteser. Klassen kan deles inn i grupper, de ulike gruppene sammenlikner sine forskjellige forslag. Til slutt leses fortellingen høyt av læreren og man sammenlikner klassens hypoteser og Andersens fortelling (Formål: å lære noe om hvordan fortellinger bygges opp)

-         Klipp ut første setning i så mange fortellinger som mulig (elevene velger forskjellige fortellinger). Samtale om hvordan Andersen begynner fortellinger. Her kan læreren også gå inn på min tekst , under ”Andersens formler”, og utfylle samtalen. (Formål: Elevene lærer ulike måter  innlede en fortelling, Andersens eventyr begynner sjelden med ”det var en gang”)

-         Klipp ut siste setning i noen fortellinger (elevene velger forskjellige fortellinger). Samtale om hvordan Andersen avslutter fortellinger. Her kan læreren også gå inn på min tekst , under ”Andersens formler”, og utfylle samtalen

-         Klipp ut alle replikker i én bestemt (eller et par) fortelling(er) for å bli kjent med hvordan Andersen bruker direkte tale i fortellingene

-         Klipp ut sekvenser der Andersen beskriver personer og samtal om hvordan Andersen skildrer personer

-         osv

 

7       H.C. Andersen fortalt digitalt

  1. Presentasjon av nettstedet
  2. Hca-oppgaver

 

Finn siden (HiØ, ansatte, RA

Naviger og orienter deg

Finn hovedstruktur og understrukturer

Lett å finne fram?

Lett å gå seg bort?

 

Finn svar på disse spørsmålene

i.                     Finn fødselsdato og dødsdato for HC Andersen!

ii.                   Hvilken utdannelse hadde han?

iii.                  Hvor mange eventyr skrev han?

iv.                 Hva het Andersens første og siste eventyr?

v.                   Hvilke sjangrer skrev Andersen innenfor?

vi.                 Hva er et kunsteventyr?

vii.                Hvilke kilder hadde Andersen for sine kunsteventyr?

viii.              Hva ligger i uttrykket ”den doble stemmen”?

ix.                 Når skrev Andersen ”Den lille havfrue”?

 

Andre oppgaver

  1. Kopier første avsnitt av ” Prindsessen paa Ærten” (på dansk)
  2. Kopier et eventyr (i norsk oversettelse) inn i et word-dokument, og lag en mappe på HC Andersen.

-         Rediger det oversatte eventyret

§         klipp vekk siste avsnitt; lagre dokumentet

§         flytt om på ett av avsnittene; lagre dokumentet

§         ….

  1. Kopier et tilfeldig avsnitt fra tre av de mest kjente ”fablene” til Andersen (norsk overs.)
  2. Forbered høytlesning av et eventyr

                                                               i.      Kopier eventyret

                                                             ii.      forstørr teksten til 14 pkt,

                                                            iii.      marker linjeskift ved hvert punktum,

                                                           iv.      skriv inn små instruksjoner til deg selv på avgjørende steder i teksten

                                                             v.      ….

  1. Hvordan bruke hca i kunst og håndverk/forming
  2. Vurder oppgavene til nettstedet ”uten pc”
  3. Vurder oppgaver og arbeidsform ”med pc” for ulike klassetrinn
  4. Ønsker i forhold til nettstedet
 

VEDLEGG 1

Kjekt å kunne

Klipp og lim

Kopiere tekst

Merk alt:          ctrl + a

Kopier             ctrl + c

Lim inn             ctrl + v

Klipp ut           ctrl + x

 

Kopiere bilde

  1. Høyreklikk på bilde
  2. Trykk på Kopier
  3. Gå til dokumentet: Sett markøren der du ønsker bildet, trykk ctrl + v

Plassere bilde i tekst

Kopier og lim inn tekst og bilde

1. Sett markøren på bildet og høyreklikk på musa

2. Trykk ”formater bilde”

3. Trykk ”Oppsett” på vannrette linje i tekstboks

4. Sett markøren på ”Firkant” og trykk

5. Velg hvor i teksten du vil ha bildet


 

VEDLEGG 2

Utvikling av lesningens forståelsesdimensjon:

1. Man er seg bevisst når forståelsen bryter sammen

            fordi teksten inneholder ord en ikke forstår

            fordi teksten har komplisert syntaks

            fordi teksten krever forkunnskap man ikke har

a. Den gode leseren gjør noe med dette:

            stanser og går tilbake i teksten

            søker hjelp i ordbøker

            leser videre for å se om det kan komme en forklaring, eller bli klarere senere

b. Den svake leseren vil bare lese videre eller gi opp. Den svake leseren er ofte ikke oppmerksom på sin egen (manglende) forståelsesprosess. Den svake leseren vil ofte overvurdere sin egen lesning, og har ikke helt innsett at lesing er mer enn avkoding.

 

Elever må få systematisk opplæring i hvordan man skal oppføre seg som leser. Elevene må fra første stund venne seg til å være på jakt etter meningen i det de leser, presentere og underbygge sin forståelse.

 

2. Elevene må læres opp til å velge strategi ut fra teksttype og formål med lesningen

Man leser ikke dikt på samme måte som en rutetabell. Den svake leseren har en tendens til å lese alle tekster på samme måte

Elever må læres opp til å variere lesemåte etter hensikt (f eks innhente en bestemt informasjon, opplevelse, finne hovedidé), og læreren må legge til rette for varierte lesesituasjoner, stor sjangerbredde, og da er det meget viktig å bruke autentisk materiale. La elevene få lage sitt eget lesepensum.

 

3. Den gode leser gjør inferenser (leser mellom linjene, fyller ut tekstens tomme plasser) mens hun leser

Den gode leseren bruker sine kunnskaper om verden, språk og tekst mens hun leser.

Man fyller ut «tomrommene i teksten»,  bygger opp forventninger, lager hypoteser om hva som vil komme. Elevene må få systematisk opplæring i gjøre inferenser. De må få opplæring i å  lese kreativt (medskapende) og kritisk (vurderende). De må venne seg til å gå videre og trekke slutninger om det som ikke står. Stopp av og til opp i lesningen og la elevene gjette hvordan det går videre. Deretter kan man samtale om hvorfor det gikk som det gikk. Man må venne leseren til å stille spørsmål til teksten, sine egne spørsmål. Gode, nødvendige bakgrunnskunnskaper må aktiviseres eller skaffes til veie. Relevant bakgrunnskunnskap kan elevene få gjennom ulikemetoder: fortelling, lytting, lesing, skriving, samtale.

 

 

Forslag til en prosessorientert lesepedagogikk

(forarbeid, tekstarbeid og etterarbeid)

1.  Forarbeid

Formål: Motivere, skape nysgjerrighet og interesse. Bedre elevenes forutsetninger.

a. Bearbeide elevenes forventningshorisont

Hvilke forventninger har elevene ut fra tittel, bilder, stikkord/kjerneord

            Samtale om motiv, tema, virkelighetsområde 

                        («Hva ville du ha gjort hvis.....

                        «Har du noen gang sett......

                        «Hvordan ville du ha likt....

                        «Hva ville du ha ønsket deg hvis.....

            Rollespill (konfliktsituasjon)

            Assosiasjoner rundt et ord(individuelt)

            Læreren forteller en forenkla parallell/kontrasthistorie uten å røpe slutten

            Læreren skaper et dilemma

b. Hjelpe elevene med å skaffe seg nødvendige forkunnskaper (fakta, historie, kultur ...)

c.  Få elevene til å stille spørsmål eller foregripe (tittel, stikkord, tegninger)

Forventningshorisonten bør også bearbeides/aktiviseres underveis i tekstarbeidet hvis det er en større tekst man arbeider med                

- «Foregripelser» (Hva tror du vil skje nå?       Ble forventningen innfridd?       Hvorfor  ikke? ....

d. Tekstpuslespill: Hvilke situasjoner i hvilken  rekkefølge

e. Lærer leser kort utdrag som utg.pkt for samtale: Hva tror du har skjedd? Hva vil skje?

 

2. Tekstarbeid

Avhengig av sjanger, lengde, formål

a. Høytlesning:  dikt, novelle, deler av roman(Hvilke deler, hvorfor)

Hva slags høytlesning

            læreren (konsentrasjon, fellesopplevelse..)

            elevene leser for hverandre i grupper, diskusjon, regi, forberede framføring     

            utenatlæring     

b.  Samtalestrategier            (les Skardhamar: Litteraturundervisning, s. 66 - 80)

-Observasjon og hukommelsesspørsmål for å aktivisere større deler av teksten

Spørsmålstyper: Hva, hvem, hvor, når

-Refleksjonsspørsmål over det som ligger mellom linjene (inferens)(oppmerksomhet, analyse, vurdering)

Spørsmålstyper: Hvorfor ....

Hvorforspørsmålene kan stilles både til innhold og form, til personer, handling og til paralleller, kontraster, poetisk formulering, metafor osv  - som elevene kan læres opp til å legge merke til, som noe de kanskje senere kan bruke i egen tekstskaping

-Overføringsspørsmål (aktualisering)

Spørsmålstyper: Tror du dette kunne ha hendt i virkeligheten / nå / her

Hva synes du om at .... Hvordan ville du ha likt at ....

c.  Foregripelser (se ovenfor)

d.  La elevene få spørsmålene før de leser/hører teksten=  Målretta lesing/lytting

Spørsmålene må konsentreres om HOVEDLINJER i teksten. Elevene må trenes i å lese videre selv om det er ting (ofte detaljer) de ikke forstår.

e. Skrive leselogg (lengre tekster)/  sammendrag

 

3. Etterarbeid

Tekstopplevelsen og tekstarbeidet skal integreres i eleven

a. Sitatklipp. «Godord», fine, artige formuleringer, setninger (= stoff til elevenes senere tekster)

b.  Teksten som utgangspunkt for diskusjon / samtale

Teksttyper: leveregler, ordtak, sitater, konflikthistorier, Håvamål .......

c. Sammenlikne med andre tekster med samme tema/motiv fra andre kulturkretser o.l.

d. Gjenfortelling        (v.h.a. stikkord, bilder osv.). Clozetest

e. Dramatisering / rollespill

            Bruke replikker fra en episk tekst

            Lage replikker, situasjoner

f. Litterært rollespill

Elevene skaper egen fiksjon i forlengelse av teksten. Eleven kan f.eks. identifisere seg med en av bipersonene og se noen av begivenhetene fra et annet perspektiv enn teksten        

g. Teksten som utgangspunkt for egen skriving

            Elevene skriver videre på teksten

            Elevene skriver sin versjon av temaet (Hva ville ha skjedd dersom du ...   Hva ville du ha gjort hvis ...)

            Eleven skriver brev til forfatteren

            Eleven skriver om det samme i en annen sjanger (fra novelle til dikt el. omv.)

            Eleven skifter synsvinkel (fra 3. person til 1. person)