Ikke bare for småbarn

Til å begynne med tenkte Andersen at disse eventyrene først og fremst var for barn, men etter hvert skjønte han at også voksne likte å høre disse eventyrene, og han tok vekk undertittelen ”fortalt for børn”. Andersens eventyr er ofte noe man hører som barn, men man blir ganske overrasket over å lese dem igjen som eldre og som voksen, for da ser man ofte helt nye ting i historiene, og de blir morsomme og interessante på andre måter.

 

Hvordan lærte HC Andersen å bli eventyrforteller?

På Andersens tid var det fremdeles en levende, muntlig fortelletradisjon, og Hans Christian hørte en masse eventyr, skrøner, sagn og andre fortellinger da han var barn. Dessuten var hans far glad i å lese høyt for Hans Christian. Dette var viktige inspirasjonskilder for eventyrdikteren. Ellers var det på denne tiden, første halvpart av 1800-tallet, at det ble vanlig å samle inn og skrive ned folkeeventyr rundt om i Europa. En tredje inspirasjonskilde var romantiske kunsteventyr.

Andersen elsket å fortelle, lese opp og framføre tekster i selskaper og på scenen. Av og til endret han på tekster etter at han hadde framført dem muntlig, eller han brukte kommentarer og spørsmål (gjerne fra barn) han hadde fått under framføringen.