Fabelaktig og filosofisk skriveverksted

HC Andersens fabler egner seg utmerket som inspirasjonstekster for elevers skriving på alle nivåer, i mindre og større format, i kortere og lengre undervisningsopplegg. Fabelen er en sjanger elevene er fortrolige med fra barnelitteratur, folkediktning og tegneserier, og det er en sjanger som de fleste liker. Fabelen kan godt være kort (folkediktningens og Esops fabler kan være helt ned til en fem- til seks-linjers tekst), og det gjør den overkommelig for alle. Noen elever vil helst bare skrive korte tekster, og her kan de virkelig få utfolde seg i en minimalistisk sjanger.           

Fabelen er en liten, avgrenset og oversiktelig sjanger som kan gi elevene et sett med noen spesielle virkemidler. Å skrive innenfor en slik avgrenset, veldefinert sjanger virker ikke hemmende på elevenes fantasi og skriveutfoldelse, men vil tvert imot gi dem nyttig verktøy å arbeide med i skriveprosessen. En streng, bunden form vil ofte virke befordrende på fantasien, dessuten vil de her få Andersens fabler som modeller å etterlikne.            

Essaysjangeren er blitt pedagogisk populær, men essayet er som oftest for komplisert for elever. Som jeg har påvist et annet sted (se ”Fabler og essays”), har Andersens fabler mange essayistiske trekk. Dette gjør Andersens fabler svært interessante i et danningsperspektiv (se ”Tilpasning og danning”). Fabelen kombinerer fortelling og moral på en slik måte at leseren blir stimulert videre til refleksjon og samtale. Dermed kan man også gjennom et slikt skriveverksted la elevene utfordre hverandre filosofisk gjennom fortellinger, der man veksler mellom lesning av Andersens fabler, samtaler om disse, skriver egne fabler og drøfter moralen i hverandres fabler. Videre kan man drøfte forholdet mellom fablenes fortelling og fablenes moral. 

 

Fabelaktige virkemidler 

-   Antropomorfisering: en ting fremstilles som levende og med menneskelige egenskaper (evne til å føle, tenke, snakke)

-   H.C. Andersen lar gjerne tingens fysiske egenskaper være bestemmende for tingens sosial-psykiske karakter

-   Historien fortelles ut fra tingens perspektiv

-   Historien utspiller seg i tingens vanlige og hverdagslige miljø

-   I tingverdenen finner vi de samme sosiale forskjeller mellom høy og lav, fattig og rik, fin og simpel osv som i menneskenes verden

-   Tingen som er hovedperson møter stort sett ting som man gjerne finner sammen med denne tingen, eller tingen begir seg ut på reise og møter andre miljøer

-   Spenningen og dramatikken i historien er ofte knytta til store livsspørsmål som kjærlighet og lengsel eller det kan dreie seg om latterliggjøring av en spesiell sosial karakter: den innbilske, den jålete, den fisefine osv

-   Jo mer ubetydelig tingen er, desto mer betydelig og viktig føler den seg

-   Det skapes ofte en kontrast mellom tingens ubetydelighet og det at den føler seg så overmåte betydningsfull eller at en ubetydelig gjenstand er involvert i et stort, følelsesmessig drama. Virkningen av dette vil ofte være komikk, parodi eller ironi

-   Fabelen ender ofte med en bestemt moral, gjerne i ordtakets form (f eks ”Lykken kan ligge i en pind”, ”En lille fjeder kan nok blive til fem høns”, ”Det var altids en begyndelse, og med den vil vi ende”, ”Ja, det er historien om gartneren og herskabet. Nu kan du tænke over den”) eller hvor fortelleren har fått historien fra

Andersens fabel-aktige strategier:

Noen av de utfordringene man står overfor når man skal lage et tingeventyr er: Hvordan gjøre tingene livaktige? Hvordan få tingene til å bevege seg? Hvordan gi tingene liv? Hvordan få noe til å skje? Hvordan skape ”karakterer”/personligheter av døde ting? Hvordan tenker de om seg selv og om verden rundt? Her er noen av de virkemidler og grep Andersen tok i bruk da han skapte fablene, og til slutt følger noen konkrete eksempler på tingfabler:

 

Hvilke ting er det Andersen har som hovedpersoner?

H.C. Andersen bruker nesten bare helt vanlige ting, sjelden dyre og fine ting, men ting som alle kjenner til og har i dagliglivet. Det er ofte ting som ikke er så dyre eller har høy status, tvert i mot. Det må gjerne være filler, glasskår og annet som er gått i stykker. Hovedpersonene kan minne litt om de tingene som Askeladden plukker opp og som Per og Pål synes ikke er noe verdt.

 

Hvor utspiller handlingen seg?

Handlingen utspiller seg på et bitte lite sted, ofte bare noen meter rundt denne tingen. Andersen plasserer tingen i det miljøet der tingen vanligvis fins. Dette miljøet er et miljø vi alle kjenner i hjemmet eller ute i nærmiljøet. Her møter tingen andre ting vi vanligvis finner rundt den.

 

Tingenes egenskaper, evner og karakter

Tingen har de egenskapene en slik ting vanligvis har, en stoppenål har stoppenålens ordinære egenskaper. Disse egenskapene er med på å danne tingens karakter: Men i tillegg er den utstyrt med menneskelige evner som å tale, lytte, tenke, føle, sanse

 

Hvordan tingen føler seg

Uansett hva tingene er og i hvilken tilstand de er i, føler de seg stolte. Jo lavere på rangstigen de befinner seg, desto stoltere er de. Tingen føler ofte at den selv er den fineste tingen i verden. Hvis tingen går i stykker, føler den seg enda finere. Tingen er veldig flink til å trøste seg selv. Tingen er ekstremt selvopptatt og føler at den er midtpunkt i hele verden. Tingen tror at det vesle som omgir den, er hele verden. Dvs at tingene virker egentlig ganske innskrenket i måten de tenker på.

 

Ting møter andre ting

Tingen møter vanligvis ikke andre ting enn det som vanligvis omgir denne tingen, en sparegris står sammen med andre leker, en grantre står i skogen, men når det blir hogd til juletre kommer det inn i stuen, en tekanne står sammen med kopper, fløtemugger, sukkerkopp osv. Når en ting kommer sammen med en annen ting, vil den bli kjent med eller imponere den andre tingen. Det hender også ofte at tingen blir forelsket i det den tilfeldigvis havner sammen med. De fleste hendelsene og situasjonene er veldig dagligdagse, men det blir ofte litt rart og komisk når det skjer med døde ting.

 

Menneskene og tingene

Når menneskene ikke er til stede, f eks om natten når menneskene sover, kan tingene bevege seg. Ellers fins menneskene bare helt i utkanten av historien. Ofte hører vi bare om dem, hører stemmene deres eller møter de legemsdelene som kommer i berøring med tingene. Når det dukker opp mennesker, ser vi dem ut fra denne tingens perspektiv.

 

Det som setter handlingen i gang

En ofte brukt variant er at tingene kan bevege seg fritt, når menneskene sover, det gjelder særlig leketøy (f eks ”Den standhaftige tindsoldaten”, ”Hyrdinden og skorstensfeieren”, ”Pengegrisen”). Andre igangsettere kan være at tingen av en eller annen grunn faller ut av den vante situasjonen, blir flyttet på, faller ut av vinduet, faller i kloakken … Eller tingen har eller får en skavank som gjør at den setter i gang en til tider absurd refleksjonsprosess der den prøver å se fordelen ved å bli degradert (se f eks ”Stoppenaalen”, ”Thepotten”).

Tverrfaglig arbeid

Kunst og håndverk

Det fins mye billedmateriale til H.C. Andersen: Andersens egne tegninger, kunstnere fra ulike perioder som har illustrert eventyrene, Andersens papirklipp collager, portretter av Andersen. Alt dette kan det være interessant å se på i forbindelse med Andersens eventyr og historier.

Elevene kan

-          lære om hvordan kunstnere fra ulike kunsthistoriske perioder tolker Andersens eventyr og historier

-          sammenlikne hvordan ulike kunstnere illustrerer ett og samme eventyr

-          ut fra billedmateriale lage sine egne H.C. Andersen-gallerier av illustrasjoner, klipp og portretter

-          bruke Andersens historier som utgangspunkt for billedskaping (tegning, figurer i forskjellig materiale osv), gjerne med inspirasjon fra andre kunstnere

Naturfag, kunst og håndverk og norsk

Fortellingen spiller en stor rolle i moderne pedagogikk og dikdaktikk, og i Andersens forfatterskap fins det en rik kilde til naturkunnskap. Naturen spiller en betydelig rolle i Andersens forfatterskap generelt og eventyr og historier spesielt. Andersen hadde en kjærlighet til naturen og framviser intim kjennskap til planter og dyr, spesielt i dyre- og plantefabler. Gjennom Andersens plante- og dyrefabler får naturen selv stemme, og elevene kan få en annerledes og original opplevelse med naturen gjennom disse historiene. Lesningen av Andersens fabler kan suppleres med det rike illustrasjonsmaterialet.

        Å kunne sanse og beskrive ulike naturfenomener har naturfaget, kunst og håndverk og norskfaget felles. Her kan Andersens dyre- og plantefabler være en spennende inspirasjonskilde. Andersen viser i disse fablene en formidabel evne til å levendegjøre og personifisere planter og dyr, og han utnytter planter og dyrs fysiske egenskaper på en ofte overraskende måte som engasjerer barn (se også om fabler).

 

Kroppsøving og norsk

Via sansene får vi en stor del av vår kunnskap om omverdenen. Som alt annet må også sansene trenes for at de skal bli gode og presise instrumenter. Dersom kroppsøving skal trene opp hele kroppen, også de fem sansene, kan det være interessant å bruke Andersens historier som utgangspunkt for noen morsomme og lærerike sanseøvelser (se ”Veien til litteraturen går gjennom sansene).

 

Historie, kunsthistorie og norsk

Kunst og litteratur er viktige kilder til vår kunnskap om hvordan mennesker levde og tenkte i tidligere tider. Andersens eventyr, historier og fabler kan umiddelbart virke som gammeldags litteratur, men det er bare historienes overflate. Flere forfattere skrev begeistret om de nye teknologiske nyvinningene på 1800-tallet, men få av dem gikk så langt som Andersen som ønsket å omskape den nye teknologien til poesi. Andersens eventyr er vel så moderne som mange av 1800-tallet romaner og dramaer, og mange av dem tematiserer forholdet mellom fattig og rik (se f eks Pengegrisen) og  viser en rekke moderne sosiale karakterer, sosiale relasjoner og samfunnsforhold fra 1800-tallet.

 

Tingfablene iscenesetter ofte det moderne hverdags- og familielivet slik det var på midten av 1800-talet. Dette framvises ofte på en slående og morsom måte som appellerer til barn i alle aldre. Fablene er ofte rene sosiale satirer. Flere av fablene tematiserer dessuten moderne teknologiske nyvinninger (mikroskopet i ”Vanndråpen”, telegrafkabelen mellom Europa og USA i ”Den store sjøormen”, framstilling av papir i ”Linet” osv). Fablene er dessuten illustrert av ulike kunstnere opp gjennom historien, helt fra til pop-art, Andy Warhol og kunstnere fra vår egen samtid. Disse tekstene og illustrasjonen kan være interessante, menneskelige dokumenter som konkretiserer og eksemplifiserer historien.

 

H.C. Andersens barndom, oppvekst og voksenliv gir oss dessuten et fascinerende bilde av en spesiell personlighets oppstigning fra fattigdom gjennom store prøvelser, motgang osv til berømmelse og rikdom.


Fremmedspråk og andrespråk

H.C. Andersen  leses i alle verdensdeler i de aller fleste land. I fremmedspråk kan man f.eks. lese Andersens tekster på engelsk, tysk, spansk, fransk osv (nettstedet finner du her). Har man minoritetsspråklige i klassen, kan de lese (evt. forberede arbeidet med teksten klassen skal lese) teksten på sitt eget morsmål. Her finner man Andersens eventyr på 123 språk (f.eks. arabisk, engelsk, esperanto, finsk, fransk, gresk, hollandsk, italiensk, japansk, kroatisk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, svensk, tyrkisk, tysk og vietnamesisk).